Redigerer
Saturn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fysiske egenskaper == [[Fil:Saturn, Earth size comparison.jpg|left|thumb|Grov sammenlikning av størrelsene til Saturn og Jorden.]] Saturn og Jupiter klassifiseres som [[gasskjempe]]r.<ref name="melosh2011" group="L" /> Begge planetene består hovedsakelig av de aller letteste [[grunnstoff]]ene; hydrogen og helium, som finnes i væskeform i planetenes indre, og som utover mot atmosfæren gradvis går over i gassform, som så gradvis blir tynnere og tynnere.<ref name="de_pater_lissauer2010_275" group="L" /> Ingen av planetene har noen kjent fast (eller flytende) overflate, og for praktiske formål må overflaten derfor defineres. Høyder oppgis normalt i forhold til nivået i atmosfæren der gasstrykket har sunket til 0,1 bar.<ref name="CambridgeGuide2003">{{Kilde bok|forfatter=Lang, Kenneth R.|tittel=The Cambridge Guide to the Solar System|utgivelsesår=2003|forlag=Cambridge University press|utgivelsessted=Cambridge|side=318–320}}</ref> Saturn har den laveste tettheten blant planetene i solsystemet. Med en gjennomsnittlig tetthet på 0,69 g/cm³, er planeten den eneste i solsystemet med en tetthet lavere enn vann; rundt 30 % lavere.<ref name="preserve" /> [[planetkjerne|Kjerne]]n er riktignok betydelig tettere, men de ytre væske- og gasslagene trekker ned gjennomsnittet. Saturn har dermed «bare» 95 ganger jordens masse,<ref name="fact" /> mens den har 763 ganger jordens volum. I motsetning har Jupiter 318 ganger jordens masse,<ref name="Jupiter fact" /> selv om Jupiter bare er ca. 20 % større enn Saturn.<ref name="compare" /> Til sammen utgjør Jupiter og Saturn 92 % av planetmassen i solsystemet.<ref name="ssr152_1_423" group="L" /> Den lave tettheten er også medvirkende til at planeten er den mest flattrykte i solsystemet.<ref name="CambridgeGuide2003" /> Rotasjon gjør at ingen av planetene har form som perfekte kuler, men som [[Rotasjonsellipsoide|flate sfæroider]], litt flattrykte ved polene og litt utbulende ved ekvator. For Saturns del avviker radiene ved ekvator og ved polene med nesten 10 % – henholdsvis {{Formatnum:60268}} km og {{Formatnum:54364}} km.<ref name="fact" /> === Indre struktur og kjerne === [[Fil:Saturn-internal.jpg|thumb|left|En sannsynlig modell av Saturns indre struktur og kjerne.{{Legend|#5a3906|Kjerne}}{{Legend|#52546b|Hovedsakelig metallisk hydrogen}}{{Legend|#8e8e8e|Hovedsakelig molekylært hydrogen}}{{Legend|#aeaca9|Hovedsakelig hydrogengass}}]] Saturn består av rundt 96 [[volumprosent]] [[hydrogen]], som i 99,9 % av planetens masse er å finne i [[væske]]form på grunn av høyt trykk.<ref name="ssr152_1_423" group="L" /> Kun i det aller ytterste laget av planeten finnes hydrogen som gass, og det er ingen klar grense mellom de to fasene, fordi stoffet befinner seg over sitt [[Kritisk punkt|kritiske punkt]]. Planeten har dermed heller ingen veldefinert overflate. Innover mot kjernen øker temperatur og trykk jevnt, og fører etterhvert til at hydrogenvæsken går over til å bli metallisk.<ref name="ssr152_1_423" group="L" /> Foruten hydrogen finnes det rundt 3 volumprosent [[helium]] og spor av ulike [[volatiler]].<ref name="guillot_et_al2009" group="L" /><ref name="faure_mensing2007" group="L" /><ref name="NMM Saturn" /><ref name="gassatmosfære" /> De fleste fysiske modeller forutsier en fast kjerne, men lite er kjent om denne.<ref name="de_pater_lissauer2010_275" group="L" /> Modeller baserer seg blant annet på planetens masse, radius, rotasjonsperiode, flattrykthet, [[Gravitasjonspotensial|gravitasjonsmomenter]], og [[tilstandsligning]]er for stoffene i planeten. Ut fra en gjennomgang av tilgjengelige resultater, anslo de franske astronomene {{Ikkerød|Didier Saumon}} og {{Ikkerød|Tristan Guillot}} i 2004 kjernens masse til å være 9–22 ganger jordens masse.<ref name="science305_5689_1414" group="L" /><ref name="apj609_2_1170" group="L" /> Usikkerheten skyldes blant annet usikkerhet i målingene av Saturns gravitasjonsmomenter, og usikkerhet i tilstandsligningene for hydrogen ved høy temperatur og høyt trykk.<ref name="science305_5689_1414" group="L" /> Temperaturen i kjernen antas å ligge på rundt {{Konverter|12000|K|°C|-2}}.<ref name="esa_facts" /> === Varmeproduksjon === I motsetning til mindre planeter som jorden, som hovedsakelig mottar varme fra [[solen]], er Saturn en netto varmeprodusent; den utstråler 1,78 ganger mer energi enn den mottar fra solen, og har en [[effektiv temperatur]] på {{Konverter|95|K|°C|0}}.<ref>[[#Hanel1983|Hanel (1983)]]</ref><ref>[[#Guillot2007|Guillot (2007)]]</ref> Hovedandelen av varmeproduksjonen kan forklares ved [[Kelvin-Helmholtz-mekanismen]], fra oppspart gravitasjonell energi fra [[akkresjon]] i planetens formasjonsprosess, men i motsetning til hva tilfellet er for Jupiter, kan ikke dette forklare hele varmeproduksjonen. Det antas at resten kommer fra [[friksjon]] ved utskillelse av helium. Historisk har helium og hydrogen utgjort en [[Homogenitet|homogen blanding]], men for et par milliarder år siden sank temperaturen på planeten nok til at de begynte å skille seg i ytre lag. Helium er tyngre enn hydrogen, og vil derfor gradvis synke innover og skape friksjon.<ref name="de_pater_lissauer2010" group="L" /> Det er mulig at heliumet har samlet seg, eller vil samle seg, i et eget lag rundt kjernen.<ref name="guillot_et_al2009" group="L" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon