Redigerer Sarah Grimké (avsnitt)

== Oppvekst ==
Sarah Grimké var datter av Maria og John Faucheraud Grimké, det sjette av fjorten barn. Faren var en velstående [[plantasje]]eier og også en høytstående dommer. Mora bestyrte husholdninga og deltok aktivt i velgjørenhetsarbeid, blant annet som leder av Charleston Ladies Benevolent Society.

Sarah oppdaga tidlig at det blei gjort forskjell på gutter og jenter. Mens guttene i familien fikk omfattende klassisk skolering (gresk, latin, filosofi, jus), blei jentene avspist med privattimer i emner som «passa seg» for unge kvinner. Sarah, som var både intelligent og veltalende, hadde et ønske om å bli advokat, men det var ikke ansett som en passende livsveg for kvinner. 

Hun fikk tidlig interesse for slavenes livskår. Allerede fra tolv års alder underviste hun for plantasjens yngre slaver på en søndagsskole i bibelkunnskap. Hun fant fort ut at de ville ha stor nytte av å kunne lese [[Bibelen]] sjøl, men foreldra nekta henne å drive leseopplæring. De mente det ville gjøre slavene ulykkelige, samt at de mentale anstrengelsene ville gjøre dem i dårligere stand til det fysiske arbeidet. For øvrig var leseopplæring av slaver forbudt i [[Sør-Carolina]] på denne tida.

Sarah sneik seg likevel til å lære en personlig slave lesing og skriving. Da faren oppdaga dette, blei han rasende og trua med å piske slavejenta. Frykt for slike koneskvenser gjorde derfor at Sarah holdt seg unna videre skolevirksomhet blant slavene.
Hun leste imidlertid [[jus]] på egen hånd og fikk også en del hjelp til dette fra broren Thomas, som studerte jus ved [[Yale]]. Faren skal ha sagt at dersom Sarah hadde bare vært gutt, «ville hun ha blitt landets fremste jurist».<ref>Louise Pettus om Grimké-søstrene, i Samuel S. Hill, Charles H. Lippy og Charles Reagan Wilson (red.): ''Encyclopedia Of Religion In The South'', Mercer University Press 2005, side 361.</ref> De ulike mulighetene til utdanning var et sterkt bidrag til at hun blei [[feminist]].

Sarah var også opprørt over at foreldra og andre oppfordra slavene til å bli døpt og gå til gudstjeneste, men uten at de blei sett på som virkelige menighetsfeller.