Redigerer Sankt Anna Rotunda (avsnitt)

==Kirkebygningen==
[[Fil:Sankt Anna Rotunda map.png|thumb|Sankt Anna Rotunda tegnet inn på nåtidens kart over København.]]
Kirken var bygget over et tolvkantet grunnplan med et kvadratisk tårn på vestsiden. Hver av de tolv murstykkene var delt opp i to fag med en støttepilar og det var støttepilarer ved overgangen mellom murstykkene. Tolvkantens tverrmål var 100 [[alen]] og murene var 25,5 alen høye. Tårnet var utformet med kraftigere murer enn resten av bygningen, noe som indikerer at det skulle ha vært høyere enn den øvrige bygning, men det ble ikke bygget ferdig. Hvordan taket på rotunden var tenkt utformet vet man ikke.

Det er ikke helt klart hvor lang en alen var på 1640-tallet ettersom man ikke hadde en fast standard. I ''Damarks Kirker'' regnes det med ca. 63 cm. Det innebærer at kirken var 63 m i diameter og hadde over 16 m høye murer. Det var altså en bygning av en anselig størrelse. Til sammenligning er [[Marmorkirken]]s rotunde knapt 45 m i diameter.

Funn av teglstensfragmenter på området hvor kirken lå tyder på at den var bygget av samme type gule hollandske teglsten med rødfarvede kortsider, som [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]] og [[Rundetårn]] er oppført av. Det er derfor nærliggende å anta at Sankt Anna Rotunda også ble bygget med [[Murverk|kryssforband]], slik at murene ble gul- og rødstripede (som Oldenborgernes våpen).

Innvendig var kirken innredet som et [[amfiteater]], med et gulv som skrånet opp mot yttermuren. Det var 48 søyler arrangert i tre konsentriske ringer med henholdsvis 24, 12 og 12 søyler, som sammen med 24 pilastre på yttermuren skulle bære loftshvelvingene. Gulv og søyler var understøttet av tønnehvelv båret av et system av radiale murer som skrånet inn mot midten. I 1641 bestemte kongen at de overhvelvede rommene som dermed oppsto under gulvet, skulle ha dører og vinduer i yttermuren. Tanken var antakelig at disse rommene kunne selges eller leies ut som gravkrypter og dermed gi kirken en viktig inntekt.

På hver side av tårnet var det et trappehus delvis bygget inn i muren. Den ene trappen gikk opp i tårnets fulle høyde, mens den andre stoppet ved andre etasje. Sistnevnte har formodentlig vært kongens egen trapp opp til kongestolen som var plassert i andre etasje. Man kan anta at kongestolen har vært plassert i kirkes vestside og koret på motsatte side, noe som er den tradisjonelle plasseringen. Sikkert vet man bare at alteret skulle plasseres 12,5 alen fra yttermuren; ved ytterste søylering.