Redigerer Sandefjord (avsnitt)

== Historie ==
===Vikingtid===
Det er mulig at byen Sandefjord har en forløper i en vikingtidsby av noe slag, beliggende i området Heimdal ikke langt fra [[Gokstadhaugen]]. Det er funnet tufter og gateløp. Dette er en bebyggelse som forsvant ca. tusen år før Sandefjord oppsto som by noen kilometer unna.

[[Gokstadskipet]] ble funnet nær byen i [[1880]], og er nå i [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten [[«Southern Actor»]] har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren [[SS «Christian Radich»|«Christian Radich»]] ble bygget ved [[Framnæs Mekaniske Værksted]] i byen. Her ble også [[Ernest Henry Shackleton|Ernest Shackletons]] ekspedisjonsskip [[«Endurance» (skip)|«Endurance»]] bygget i 1912.

=== Andebu-delen===
Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]] og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av [[sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]], og oppbevares ved [[Statsarkivet i Kongsberg]]. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.

=== Frem til bystatus (1845) og eget prestegjeld og kommune (1877) ===
I 1844 bodde det 751 personer på [[ladested]]et Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter og besto i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen).
Ved lov av 23. juni 1845 ble Sandefjord grunnlagt som en by og fikk [[kjøpstad]]srettigheters i [[Sandar (kommune)|Sandeherred kommune]].<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 18450708 | tittel = Bratsberg-Amts Correspondent 1845.07.08 | utgivelsessted = Norge;Vestfold og Telemark;;Skien;;;; | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bratsbergamtscorrespondent_null_null_18450708_2_54_1 | side = 1}}</ref>  
[[Sandefjord kirke]] lå i [[Sandar prestegjeld|Sandeherred prestegjeld]] sammen med byen Sandefjord inntil [[kgl. res.]] av 30. april 1877, da ved at [[kirkesogn]]et og byen Sandefjord skulle bli skilt ut av som et eget [[Sandefjord prestegjeld]] og bykommune Sandefjord.<ref>{{Kilde www|url= https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-vestfold |tittel=SANDAR, SANDEFJORD|besøksdato=2021-05-21|språk=no|verk=PRESTEGJELD OG SOGN I VESTFOLD, SANDEFJORD OG SANDAR}}</ref>

=== Telegraf og telefon ===
I 1850 ble det levert post til Sandefjord to ganger i uken. Byen fikk telegraf i 1857, og den første telefonen kom i 1884.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = Sandar bygdebok | utgivelsessted = Sandefjord | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061608048 | side =184}}</ref>

=== Kurbadtiden ===
{{Utdypende|Sandefjord kurbad}}
Før stedet ble utviklet som kurbad var det en del tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i [[1837]] etablerte privatlegen dr. [[Heinrich Arnold Thaulow|Heinrich A. Thaulow]] [[Sandefjord kurbad]] der. Han hadde bodd i byen siden [[1833]]. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.

Kurbadet var først og fremst en medisinsk institusjon med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet [[svovel]]vann, [[gytje]], bad i [[tang]] og bad i [[brennmanet]]er, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.

Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt. For å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på stier av trelemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over trelemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent {{formatnum:50000}} mennesker gjestet badet i perioden [[1837]] til [[1939]]. Det store flertall av gjestene var norske, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.

Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leide ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertablåer var åpne for innbyggerne.

1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.<ref name="skhistorie">{{Kilde www|url=http://www.sandefjord.kommune.no/Om-Sandefjord/Historie/|tittel=Historie|besøksdato=2010-05-17|arkivdato=2012-04-26|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120426124629/http://www.sandefjord.kommune.no/Om-Sandefjord/Historie/|institusjon=Sandefjord kommune}}</ref>

=== Hvalfangsttiden ===
[[Fil:Sandefjord Hvalfangstmonumentet.jpg|thumb|«[[Hvalfangstmonumentet]]» av billedhoggeren [[Knut Steen]] ligger ved indre havn og ble innviet i [[1961]].{{byline|Foto: Petter73|4. juli 2006}}]]
Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små. Den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.

I 1905 begynte den [[pelagisk hvalfangst|pelagiske hvalfangst]]. Chr. Christensen sendte da den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til [[Sørishavet]]. I årene [[1905]] til [[1914]] ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, og byen opplevde en sterk økonomisk oppgangsperiode. På slutten av [[1920-årene]] hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i [[1950-årene]], var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.

Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved [[Antarktis]] hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på [[1960-tallet]] gikk stadig færre ekspedisjoner sydover., Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.

I dag holdes minnene fra denne epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte [[hvalbåt]]en «[[Southern Actor]]», som ligger ved museumsbrygga.<ref name="skhistorie" />

Store deler av sentrum er omfattet av [[NB!-registeret]], Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider</ref>

=== Bybranner og murbyen i sentrum===

{{Utdypende|Murbyen Sandefjord}}

Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner, de tre første i [[1882]], [[1900]] og [[1915]].<ref>Riksantikvaren: [http://www.fmfvestfold.net/andres%20uttalelser-4/nbregister%20sandefjord.pdf NB!-rapport Sandefjord] {{Wayback|url=http://www.fmfvestfold.net/andres%20uttalelser-4/nbregister%20sandefjord.pdf |date=20151127002301 }}</ref> Brannen i [[1900]] var den største, og førte til omlegging av gatenettet da byen skulle gjenoppbygges.

[[Murbyen Sandefjord|Murbyen i Sandefjord sentrum]] ble til etter bybrannen i 1900 og den overordnede reguleringsplanen for brannområdet som ble laget i månedene etter. [[Byparken (Sandefjord)|Byparken]] og de nærmeste kvartalene langs [[Kongens gate (Sandefjord)|Kongens gate]], [[Rådhusgata (Sandefjord)|Rådhusgata]], [[Kirkegata (Sandefjord)|Kirkegata]], [[Jernbanealleen (Sandefjord)|Jernbanealleen]] og [[Storgata (Sandefjord)|Storgata]] fikk murgårder i rektangulære, korte kvartaler og bygårder i to og tre etasjer med gjennomarbeidede gatefasader, en bebyggelse med variasjon og stor opplevelsesverdi. Kongens gate ble den sentrale handlegaten også etter brannen.

At gjenoppbyggingen skjedde i løpet av et par år bidro til at preget ble enhetlig, med historisme og jugend som dominerende inspirasjon. Etter en brann langs Storgata i 1915 fikk denne gaten noen nye gårder i enklere jugend.
Noen bygårder har blitt påbygget en etasje, og fasader har blitt endret, særlig gjelder det forretningslokalene i første etasje. Men Sandefjords murby er fortsatt en helhetlig og godt sammenhengende sentrumsbebyggelse.

Den 27. mai 1922 ble Sandefjord rammet av en bybrann for fjerde gang.<ref name="slektsdata">[http://www.slektsdata.no/bybrannen.htm Bybrannen], slektsdata.no</ref> Det var Sandefjord Trevarefabrikk som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. I Sandefjord Blad kunne man lese på side 23: ''«Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. &ndash; Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet»''<ref name="slektsdata"/> Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen, og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over.<ref name="slektsdata"/> Brannskadene ble anslått til 300&nbsp;000 kroner.<ref name="slektsdata"/>

<gallery mode=packed>   
File:Kongens gate 9 Sandefjord.jpg|[[Kongens gate (Sandefjord)|Kongens gate]] 9, forretningsgård i jugend, 1900, arkitekt [[Gustav Guldbrandsen]].{{byline|Helge Høifødt}}
Fil:Sandefjord kirke1.JPG|[[Sandefjord kirke]] og Kirkegata.{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Bytunet2.JPG|[[Byparken (Sandefjord)|Byparken]] sett mot nord.{{Byline|Helge Høifødt}}
{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

===Kommunevåpen===
[[Fil:Sandefjord komm.svg|thumb|upright|Sandefjords kommunevåpen fra 1914 til 2017.]]
Sandefjord ble tildelt sitt første kommunevåpen 9. mai 1914. Kommunevåpenet ble tegnet av [[Andreas Bloch]] og viste et vikingskip og en hval. Vikingskipet symboliserte Gokstadskipet, og hvalen symboliserte at Sandefjord i første halvdel av 1900-tallet var hovedhavnen for hvalfangst i Sørishavet.

Den 1. januar 2017 ble Sandefjord tildelt et nytt kommunevåpen, i forbindelse med sammenslåingen med Andebu og Stokke.<ref name="kommunevapen">[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-kommunevapen-nye-sandefjord/id2510803/ Nytt kommunevåpen for nye Sandefjord kommune], Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Pressemelding, 9. september 2016</ref> Våpenet bærer tittelen «Mot og Styrke», fremstår i fargene sort på gull, og ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med visse modifikasjoner av heraldiker Jan Eide fra Oslo.<ref name="kommunevapen_II">[https://www.sandefjord.kommune.no/kommunesammenslaing/aktuelt1/siste-nytt/her-er-vart-nye-kommunevapen/ Her er vårt nye kommunevåpen] {{Wayback|url=https://www.sandefjord.kommune.no/kommunesammenslaing/aktuelt1/siste-nytt/her-er-vart-nye-kommunevapen/ |date=20170105091113 }}, Sandefjord kommune, mai 2016</ref> Vedtaket om nytt kommunevåpen ble gjort av fellesnemnda på Skytterhuset i Andebu den 24. mai 2016.<ref name="kommunevapen_II" /> I sin søknad til departementet skrev fellesnemda for de tre kommunene:<ref name="kommunevapen" />

{{sitat|Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst.|}}

===Sammenslåingen med Sandar i 1968===
{{utdypende|Sandar}}
Nabokommunen [[Sandar]] ble grunnlagt i 1838 under navnet ''Sandeherred''. Sandefjord ble grunnlagt i 1845 som en kjøpstad (by) i Sandar kommune, frem til 1877 da Sandefjord ble skilt ut som en egen selvstendig bykommune. Det var tre grensereguleringer mellom denne kommunen og Sandefjord. Den [[1. januar]] [[1889]] ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord.<ref name="Jukvam">Dag Jukvam: [http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen], [[Statistisk sentralbyrå]], Oslo, mai 1999, ISBN 82-537-4684-9</ref> I 1931 ble en ny del av denne kommunen, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Sandar, overført til Sandefjord. Dette området hadde 66 innbyggere.<ref name="Jukvam"/> I 1950 ble ytterligere en del av Sandar, med 226 innbyggere, tillagt Sandefjord.<ref name="Jukvam"/>

[[Sandar]] kommune ble slått sammen med bykommunen Sandefjord den 1. januar [[1968]].<ref name="Jukvam"/> På sammenslåingstidspunktet var Sandar klart størst, med 24&nbsp;898 innbyggere.<ref name="Jukvam"/> Sandefjord hadde på denne tiden 6&nbsp;242 innbyggere.<ref name="Jukvam"/>

===Kommunereformen i 2017===
{{Utdypende|Kommunereformen i Norge|Andebu (kommune){{!}}Andebu|Stokke (kommune){{!}}Stokke}}
[[Fil:Sandefjord komm 2017.svg|thumb|upright|Sandefjords nye kommunevåpen fra 2017]]
I 2004 foreslo en utredning fra konsulentselskapet Kaupang AS å slå sammen de tre kommunene Sandefjord, [[Stokke (kommune)|Stokke]] og [[Andebu (kommune)|Andebu]].<ref>Kaupang: [http://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2015/02/vestfold_sas_kaupang.pdf Kommunestruktur i området Stokke, Andebu og Sandefjord], desember 2014</ref> Sandefjord ønsket en sammenslåing, men Andebu og Stokke var den gangen ikke interessert.<ref name="DKD"/>

Stemningen var snudd i forbindelse med [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]]. Denne ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til [[Erna Solbergs regjering]]<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/pressesenter/pressemeldinger/2014/Oppstart-kommunereform.html Pressemelding, 03.07.2014]</ref> og ble vedtatt enstemmig av Stortinget 9. juni 2015.<ref name="votres">[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=61812&dnid=1 Voteringsresultater], Stortinget 9. juni 2015</ref> Først ut i denne kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord.<ref name="kommrappSandefjord">Jan Inge Krossli: [http://kommunal-rapport.no/node/110320 Ja til sammenslåing i Stokke og Andebu], Kommunal rapport, 4. februar 2015</ref>

Den 25. februar 2014 tok Stokke initiativ til nye samtaler med Sandefjord om sammenslåing,<ref name="DKD">Geir Almlid: [http://distriktssenteret.no/2015/02/06/forst-loypa-med-kommunesammenslaing/ Først i løypa med kommunesammenslåing], Distriktssenteret Kompetansesenter for distriktsutvikling, 6. februar 2015</ref><ref name="SASsoknad">[http://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/sentraladm/sa-filer/kommunestruktur/radmannens-innstilling-med-ny-layout.pdf Søknad om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner] {{Wayback|url=http://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/sentraladm/sa-filer/kommunestruktur/radmannens-innstilling-med-ny-layout.pdf |date=20150924093954 }}, Sandefjord kommune, 5. februar 2015</ref> og den 17. juni 2014 takket Andebu ja til å delta i sonderingene.<ref name="DKD"/><ref>[http://www.kodal.info/index.php/Kategori:Kommunereformen_2017 Kodal bygdeleksikon: Kategori:Kommunereformen 2017], 2. juli 2014</ref> Den 19. desember 2014 leverte forhandlingsutvalget for de tre kommunene en rapport som anbefalte sammenslåing.<ref>Forhandlingsutvalget i Stokke, Andebu og Sandefjord: [http://www.stokke.kommune.no/Documents/Kommunestruktur/14-12-1_forhandlingsutvalgets_utredning_signert%20versjon.pdf Etablering av en ny kommune med utgangspunkt i Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner. Forhandlingsutvalgets utredning] {{Wayback|url=http://www.stokke.kommune.no/Documents/Kommunestruktur/14-12-1_forhandlingsutvalgets_utredning_signert%20versjon.pdf |date=20150924110556 }}, 19. desember 2014</ref> Den 2. februar 2015 vedtok Stokke kommunestyre med 28 mot 1 stemmer en sammenslåing med de to andre kommunene.<ref name="kommrappSandefjord"/> Neste dag, den 3. februar 2015 gjorde Andebu kommunestyre det samme, med 23 mot 2 stemmer.<ref name="kommrappSandefjord"/> Den 5. februar 2015 ble sammenslåingen vedtatt enstemmig av Sandefjord bystyre.<ref name="DKD"/>

Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing til [[kommunal- og moderniseringsdepartementet]] den 6. februar 2015 kl 12:30.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/kommunalministeren-mottek-forste-soknad-om-samanslaing-fredag/id2394490/]</ref> Sammenslåingen ble besluttet i statsråd [[24. april]] [[2015]] med virkning fra [[1. januar]] [[2017]].<ref name="regjeringen_24_apr_2015">[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/forste-sammenslaing-i-kommunereformen/id2408424/ Første sammenslåing i kommunereformen]</ref> [[Vear]]-området i Stokke ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.<ref>[https://archive.today/20161002182927/https://www.stokke.kommune.no/Politikk/Grensesaken-Vear/Vear-pa-vei-til-a-bli-en-del-av-Tonsberg/ Stokke kommune]</ref><ref>[https://www.nrk.no/vestfold/vear-skal-til-tonsberg-1.12711046 NRK 18. desember 2015]</ref>{{#tag:ref|Vearområdet har et areal på 2,21 km². Allerede før sammenslåingen tilhørte 0,90 km² Tønsberg kommune, mens 1,31 km² tilhørte Stokke kommune.<ref name="Vear_SSB">[http://www.ssb.no/286024/tettsteder.folkemengde-og-areal-etter-kommune.1.januar-2016 Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2016.], Statistisk sentralbyrå, 1. januar 2016</ref> Per 1. januar 2016 hadde Vear-området et folketall på 3&nbsp;528. Av disse tilhørte 1&nbsp;313 Tønsberg, mens 2&nbsp;196 sognet til Stokke.<ref name="Vear_SSB"/>|group="lower-alpha"|name="vear"}}

Den nye kommunen fikk et areal på 425,47&nbsp;km². Av dette utgjorde «gamle» Sandefjord 121,22&nbsp;km², Stokke 118&nbsp;km² (herav 1,31&nbsp;km² i Vearområdet) og Andebu 185,9&nbsp;km². Den nye kommunen hadde 61&nbsp;218 innbyggere under sammenslåingen, herav 46&nbsp;112 i «gamle» Sandefjord,<ref>[http://ssb.no/kommunefakta/sandefjord Sandefjord - 0706 (Vestfold) per 3. kvartal 2016], Statistisk sentralbyrå</ref> 12&nbsp;066 i Stokke<ref>[http://ssb.no/kommunefakta/stokke Stokke - 0720 (Vestfold) per 3. kvartal 2016] {{Wayback|url=http://ssb.no/kommunefakta/stokke |date=20170104235006 }}, Statistisk sentralbyrå</ref> og 5&nbsp;956 i Andebu.<ref>[http://ssb.no/kommunefakta/andebu Andebu - 0719 (Vestfold) per 3. kvartal 2016] {{Wayback|url=http://ssb.no/kommunefakta/andebu |date=20170105002822 }}, Statistisk sentralbyrå</ref> Vear-området hadde 2&nbsp;196 innbyggere per 1. januar 2016.

Det nye bystyret fikk 57 representanter, herav 39 fra «gamle» Sandefjord, 11 fra Stokke og syv fra Andebu.<ref name="regjeringen_24_apr_2015"/> De «gamle» kommunestyrene bestod av 93 representanter, fordelt på 39 i «gamle Sandefjord», 29 i Stokke,<ref>[https://www.stokke.kommune.no/Politikk/Radmann/ Kommunestyret 2015–2016] {{Wayback|url=https://www.stokke.kommune.no/Politikk/Radmann/ |date=20161113134957 }}, Stokke kommune, 15. september 2015</ref> og 25 i Andebu.

=== Historisk befolkning ===
[[Fil:Sandefjord_Park_Hotel.JPG|thumb|Det dominerende [[Park Hotell]] ligger ved [[Badeparken (Larvik)|Badeparken]] nede ved småbåthavna. Hotellet ble åpnet med [[Hvalfangstens Hus]] i 1959. I 1975 kom det rådhus og [[Hjertnes kulturhus|kulturhus]] i tilknytning til dette.]]
[[Fil:Badeparken Sandefjord 2.JPG|thumb|Badeparken med utsikt til fjorden{{Byline|Helge Høifødt}}]]

* 1801: 373<ref name="digitalarkivet">Kilde for 1801, 1865, 1875 og 1900: [http://www.digitalarkivet.no www.digitalarkivet.no]</ref>
* 1825: 590<ref>Kilde for 1825: [http://vf.disnorge.no/system/files/DIS-VF/kilder/sandefjord/Sandeherred_Liste_over_folketallet_i_Sandefjord_den_27._november_1825.pdf vf.disnorge.no]</ref>
* 1845: 749 
* 1865: 1796<ref name="digitalarkivet" />
* 1875: 2484<ref name="digitalarkivet" />
* 1900: 5180<ref name="digitalarkivet" /> 
* 1951: 6&nbsp;717<ref>Kilde for 1951–2008: [http://www.ssb.no/ SSB]</ref>
* 1960: 6&nbsp;984
* 1970: 31&nbsp;752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
* 1980: 34&nbsp;758
* 1990: 35&nbsp;888
* 2000: 39&nbsp;317
* 2010: 43&nbsp;126<ref>{{Kilde www|url = http://www.ssb.no/a/kortnavn/folkendrkv/arkiv/tab-2011-02-24-02.html|tittel = Folkemengd 1. januar 2011 og endringane i 2010. Endelege tal|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>
* 2017: 61&nbsp;218 (Sandefjord, Andebu og Stokke slått sammen)<ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/Nyheter-kommunereform/stokke-andebu-og-sandefjord-sokte-i-dag-om-a-sla-seg-sammen/id2394913|tittel = Nye Sandefjord Kommune 1. januar 2017 |forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>
* 2020: 63&nbsp;764<ref name="ssb.no">https://www.ssb.no/statbank/sq/10036992</ref>
* 2022: 64&nbsp;345<ref name="ssb.no"/>