Redigerer Samuel Steinmann (avsnitt)

== Biografi ==
[[File:Samuel Steinmann foto Jens Brun Pedersen.jpg|thumb|Bildet er tatt ved Akershus-kaia der transportskipet [[DS «Donau»]] forlot Oslo med [[Deportasjonen av de norske jødene|532 norske jøder ombord]] 26. november 1942. 19-årige Samuel var en av dem. Bildet er fra [[den internasjonale holocaustdagen]] 27. januar 2015.]]

=== Bakgrunn ===
Steinmann vokste opp på [[Nordstrand]] i [[Aker]] og bodde i nærheten av skolen han gikk på, [[Nordstrand skole]].<ref name="hvitebusser">hvitebusser.no [http://www.hvitebusser.no/bakgrunn/tidsvitner/310-samuel-steinmann Samuel Steinmann, intervjuet av Karine Næss Frafjord]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 22. mars 1997</ref> Han var som jøde et offer for nazistenes plan for å [[Holocaust|utrydde jødene i Europa]] under [[andre verdenskrig]].

=== Holocaust ===
[[File:Samuel Steinmann fangedrakt.jpg|thumb|Steinmanns fangedrakt fra [[Buchenwald]]. Den finnes nå i utstillingen til [[Jødisk Museum i Oslo]].]]
21. september 1942 ble familien hans kastet ut av sitt hjem av [[Schutzstaffel|SS]] på to timers varsel.<ref name="hvitebusser" /> En måned senere, 26. oktober, ble han arrestert av det norske [[Statspolitiet]] under deres hovedaksjon for å arrestere mannlige norske jøder denne dagen.<ref>aftenposten.no [http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/72-ar-etter-deportasjonen-med-DS-Donau-hedres-den-siste-overlevende_-Samuel-Steinmann-7800377.html 72 år etter deportasjonen med DS «Donau» hedres den siste overlevende, Samuel Steinmann] av [[Guri Hjeltnes]] 26.11.2014</ref> Samuel Steinmann ble registrert i mottaksprotokollen på [[Bredtveit fengsel|Bredtveit]] 26. okt. 1942.<ref>RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, C/Cl/L0014: Mottagelsesprotokoll, 1941-1944, s. 162-163</ref> Han ble høsten 1942 internert i [[Berg fengsel|Berg leir]] hvor norske NS-[[Hirden|hirdmenn]] utsatte ham for vold og nedverdigelse. I november samme år ble han deportert med [[DS «Donau»]] til Auschwitz sammen med rundt 531 andre norske jøder. Samuel Steinmanns bror, Harry Steinmann, ble drept kort tid etter ankomst til leiren. Samuel Steinmann fikk tatovert inn fangenummer 79 231. I mars 1943 levde fortsatt et tyvetalls norske jøder av de 186 som tidligere ble sortert ut som arbeidsdyktige av tyskerne.<ref name="hvitebusser" /> Steinmann ble overflyttet til arbeid med vindusvask og senere sykehustjeneste i [[Monowitz]]leiren i Auschwitz, noe som trolig reddet livet hans, fordi forholdene på sykehuset var langt mindre brutale enn de øvrige arbeidsleirene.

{{Sitat|Resten hadde omkommet. Fryst i hjel, sultet i hjel, slått i hjel, skutt. Saken var den at … ble du syk og kom inn på «krankenbau» som det het, eller «revier», altså fangesykehuset, og hvis du ikke ble frisk i løpet av noen dager så kom SS-legen ifra Auschwitz «hauptlager». Han så på kartotekkortet at du hadde ligget så og så lenge og hvilken tilstand du var, og hvis du ikke var sterk nok og hadde små sjanser for å bli frisk, så gikk du gjennom seleksjon. Var du uheldig så var det ut til høyre og man ble kjørt bort med lastebiler og kom aldri tilbake. Og det fikk jo vi da erfare, mennesker gikk rett i gasskamrene i Birkenau.|Intervju med Samuel Steinmann i 1997<ref name="hvitebusser" />|right|}}
I januar [[1945]] ble Auschwitz tvangsevakuert av [[Schutzstaffel|SS]] da [[Den røde armé]] rykket inn i [[Polen]]. {{formatnum:66000}} jødiske fanger ble sendt ut på dødsmarsj. De norske jødene som var med på denne marsjen var Samuel Steinmann, Herman Sachnowitz, [[Julius Paltiel]], [[Leo Eitinger]], [[Assor Hirsch]] og [[Pelle Hirsch]]. Marsjen gikk gjennom [[Tsjekkia]] og innover i [[Tyskland]] for å ende opp i [[Buchenwald]]. I Buchenwald satt også de norske studentene som hadde blitt internert høsten 1943.<ref name="snl" />

=== De hvite bussene, etter frigjøringen ===
I mars kom [[de hvite bussene]] til [[Buchenwald]] for å hente skandinaviske fanger hjem, men Samuel Steinmann og de øvrige fire norske jødene fikk ikke være med. De ble først befridd av amerikanerne [[11. april]], etter å ha lurt døden på nytt ved å stjele klærne med nummer på fra døde, ikke-jødiske fanger. Steinmann, Paltiel og brødrene Hirsch gjemte seg 6. april 1945 da jødene i leiren ble plukket ut og henrettet i et steinbrudd. Få dager senere ble leiren frigjort av amerikanske styrker og de fire kom frem fra skjulestedet. [[De hvite bussene]] hentet ut de norske studentene i Buchenwald, mens de fem jødene ikke fikk være med og de kom seg til Danmark på egen hånd.<ref>Aftenposten 9.11.05</ref><ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.</ref> De fem ble sittende fast i Buchenwald en måned etter frigjøringen, og kom seg til Danmark med leilighetsskyss 17. mai.

Han kom tilbake til Oslo 30. mai 1945 etter å reist gjennom Tyskland og det siste stykket med båt. I Møllergata slapp han inn for å se Quisling sittende på celle.<ref>''[[Dagbladet]]'': «[http://www.dagbladet.no/2012/12/21/magasinet/samuel_steinmann/auschwitz/konsentrasjonsleir/andre_verdenskrig/24933888/ Den siste jøde]», 21. desember 2012.</ref>

Samuel Steinmann bosatte seg i Oslo.

Han ble i 2012 tildelt [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref>[http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4770&amid=3584090 «Kongens gull til Samuel Steinmann, Oslo»] {{Wayback|url=http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=4770&amid=3584090 |date=20120517131607 }}, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 7. mai 2012.</ref>

Han ble begravet på statens bekostning med blant andre statsminister Erna Solberg, stortingspresident Olemic Thommessen og kong Harald til stede.<ref name="snl">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Samuel Steinmann|url=http://snl.no/Samuel_Steinmann|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-04-15|besøksdato=2022-11-01|språk=nb|fornavn=Vibeke Kieding|etternavn=Banik}}</ref>

=== Familie ===
Samuel Steinmann var bestefar til [[komiker]]en [[Cecilie Steinmann Neess]].<ref>''[[VG]]'':«[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-barnebarnets-minneord-over-samuel-steinmann/a/23445317/ Her er barnebarnets minneord over Samuel Steinmann]», 2. mai 2015.</ref>