Redigerer Samlet plan for vassdrag (avsnitt)

== Historie ==
Samlet plan ble opprettet på bakgrunn av de sterke konfliktene om utbygging av vassdrag som oppsto på 1970-tallet, og som toppet seg med [[Alta-konflikten]] i 1979–1982. Formålet var å forbedre forvaltningen av vassdragene gjennom å vurdere fordeler og ulemper med hvert enkelt vannkraftprosjekt i en større samfunnsmessig sammenheng.<ref name="SNL"/>

Samlet plan bygde på en metode som innebar en systematisk etterprøvbar sortering av vannkraftprosjekter, basert på konfliktgrad i forhold til ulike brukerinteresser og kraftverksøkonomi. For hvert vannkraftprosjekt ble utredningene om prosjekter og konsekvenser sammenstilt i vassdragsrapporter. Som en ressursbase for vannkraftprosjekter ble Samlet plan bygget opp i perioden fra 1984 til 1993. Planen ble behandlet i Stortinget gjennom tre [[stortingsmelding]]er: St.meld.nr. 63 (1984-85), St.meld.nr. 53 (1986-87) og St.meld.nr. 60 (1991-92). Gjennom disse behandlingene vurderte Stortinget aktuelle utbyggingsprosjekter og rangerte dem basert på konfliktgrad og kraftverksøkonomi. Prosjektene ble plassert i to (opprinnelig tre) kategorier, der de billigste og minst konfliktfylte (kategori I) ble gitt mulighet for konsesjonsbehandling, mens de mest konfliktfylte eller kostbare (kategori II) ikke kunne konsesjonsbehandles.<ref name="NVE - Samlet plan"/>

Etter 1993 var det en administrativ behandling av nye og videreførte prosjekter i Samlet plan. I 1995 delegerte [[Miljøverndepartementet]] ansvaret for den administrative driften av Samlet plan til Direktoratet for naturforvaltning (i dag [[Miljødirektoratet]]). Avgjørelser innen Samlet plan ble gjort av Miljødirektoratet i samråd med NVE. Stortinget vedtok i 2005 at vannkraftprosjekter med en planlagt installasjon opp til 10 MW eller med en årsproduksjon opp til 50 GWh skulle fritas for behandling i Samlet plan.<ref name="NVE - Samlet plan"/>