Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

== Begrepsavklaring ==
''Finner'' har vært en betegnelse på samer i gammel tid, og antas å være et ord av norrøn opprinnelse. Betydningen av ordet kan være vandrer, sporfinner eller jeger.<ref>Berg-Nordlie, Mikkel: {{snl|finner (samer)|finner}} (2021)</ref> På 1800-tallet ble det i offisielle folketellinger benyttet begrepene ''lapper'' og/eller ''finner'', fra 1865 til 1910 bare ''lapp''. En tid ble ordet ''finner'' ikke brukt om samer, da innvandrende kvener fikk denne betegnelsen. Fra 1920 ble samene igjen kalt for ''finner''. En foretrakk dette ordet siden det var det gamle norske ordet, mens ''lapp'' var et svensk ord. På grunn av disse vekslingene mellom begreper, ble kategoriene ikke helt entydige. Noen steder ble ''finn'' brukt om sjøsamer. Begrepet ''lapp'' ble oppfattet nedsettende i Norge, men hadde ikke denne heftelsen i Finland. Ordet ''same'' var det samene selv foretrakk,{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=69–72}} og ordet finnes i alle de samiske språkene.{{sfn|Broadbent|2010|p=13–19}} Etter at samene hadde arbeidet for å få kontroll over begrepsbruken, ble ''same'' brukt første gang i folketellinger i 1930. I Sverige ble ''lapp'' erstattet av ''same'' i 1960-årene, da det ble oppfattet som mer korrekt.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=69–72}}

[[Fil:LocationSapmi-2.png|mini|[[Sameland]] omfatter store deler av det nordlige Norden og deler av Kolahalvøya.]]
De områdene som samene holder til i kalles ''[[Sameland]]'' (eller på samisk ''Sápmi'' og i gamle tid ''Sami Eana ámta'').{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}} Det vil i moderne tid si Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i Norge, Norrland og Västerbotten i Sverige og Lapin lääni i Finland,samt Kolahalvøya i Russland.{{sfn|Berg|2003|p=21–22}} I fjordområdene, spesielt i Troms og Finnmark, har samene tradisjonelt drevet med kystfiske og kalles derfor sjøsamer. I innlandet på Nordkalotten, rett nedenfor tregrensen i Norge og Sverige, har vært de nomadiserende samenes tradisjonelt hatt tilholdssted og de har derfor vært kalt derfor fjellsamer. I dette området fant de gode tilholdssteder for reinen, i tillegg til bjørk og brensel. En annen gruppe, som en finner i Sverige og Finland, er skogssamene, som holder til i de innalandske skogene. Til sitt livsopphold drev de med fiske, jakt og fangst. I Finland er samisk hovedområde Kemi lappmark, samt stedene Enontekiö, Utsjok og Enare. Her er det ikke høyfjell, men noen lave fjell, vide marker med reinlav, bjørke- og barskog og lengst mot øst finnes fiskerike innsjøer. Tradisjonelt var samene i Finland kategorisert som skogsamer. I tidligere tider var det villrein i disse områdene, mens det i moderne tid dirves reindrift med store flokker. Samene i Russland kalles historisk for skolte- og kola- og tersamer. Til skoltesamene hører de som holder til i Neide, Pasvik, Suenjel, Petsamo og Notozero, mens de andre kategoriene er historiske benevnelser for samer på Kolahalvøya.{{sfn|Fjellström|1985|p=17–21}}{{sfn|Fjellström|1985|p=21–22}} 

Selv om nomadisk reindrift er en typisk og tradisjonell samisk næringsvei, finnes det flere tradisjonelle næringer innenfor den samiske kulturen. Samisk kultur er svært differensiert.