Redigerer Samemøtet i 1917 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Elsa Laula Renberg.jpg|miniatyr|[[Elsa Laula Renberg]] (1877–1931) var reineier i [[Brurskanken]]-fjellene sør for [[Mosjøen]]. Hun var initiativtaker til møtet. Bildet er trolig tatt i 1916 som ledd i markedsføringen av møtet.]]
[[Fil:Daniel Mortenson by Astri Aasen.jpg|miniatyr|[[Daniel Mortenson]] fra [[Elgå]]/[[Røros]] var en av tidens aktive samepolitikere. Han var reineier, redigerte avisen ''[[Waren Sardne]]'', deltok i etableringen av flere sameforeninger, og ble valgt til dirigent for dette møtet. Maleri av [[Astri Aasen]].]]
I årene før møtet hadde samer både i Norge og Sverige følt at deres kultur og næringsgrunnlag var truet. Derfor oppsto det i årene 1904–10 både samiske organisasjoner og tidsskrift. 

=== Arealpress og fornorskning ===
[[Felleslappeloven]] av 1883 var det første større forsøk fra myndighetenes side på å «få ''kontroll'' med samenes reindrift».<ref name="AS79" /> Loven gjaldt både for Norge og Sverige, derav navnet. Loven etablerte ordningen med [[reinbeitedistrikt]] og innførte prinsippet om kollektivt erstatningsansvar for alle andelshavere i reinbeitedistriktet for skader som reinen påførte landbruket. I 1894 ble grensene for reinbeitedistrikt fastlagt slik at viktige beiteområder som [[Trollheimen]] og [[Gauldalsvidda]] falt utenfor.<ref name="AS79" /> Med [[Tilleggslappeloven]] i 1897 fikk grunneierne rett til å forby reindrift utenfor reinbeitedistriktene. Hevd og sedvanerett ble dermed sett bort fra. Den rettslige reguleringen av reindriften var imidlertid i stadig bevegelse, og flere kommisjoner arbeidet med reindriftsspørsmål fram til den neste reindriftsloven kom i 1933.<ref name="RJ91" />

I Sverige hadde «odlingsgränsen» fra 1867 gitt samiske nomader bruksrett til beiteland i de delene av landet som lå høyere enn jordbruksbygdene.<ref name="PB97folk" /> Arealene ble imidlertid etter hvert tatt i bruk av nybyggere, en prosess som har blitt karakterisert som «jordbrukskolonisering»,<ref name="HS79" /> slik at reinflokkene ble presset bort fra de kjente beiteområdene. Samenes erstatningsansvar for reinens skader sto fast.

Arealspørsmålene og beiterettighetene var i særlig grad et problem i de [[sørsamer|sørsamiske]] områdene.<ref name="LB14" /> I de nordsamiske områdene i [[Troms]] og [[Finnmark]] var det [[Fornorsking av samer|fornorskningspolitikken]] som var den største utfordringen, gjennom «skole, næringer, kirke, forsvar og etterretning – gjerne i tett (og intimt) samarbeid».<ref name="OHM972" /> Presset var særlig rettet mot samer i «overgangsdistriktene» i kyststrøkene og fjordbotnene.<ref>Otnes 1970; s 129</ref><ref>Ragnhild Sandøy: [http://skuvla.info/skolehist/tanapioner-n.htm Fornorsking av Finnmark blei deres liv, Samiske lærerpionerer fra Tanafjorden]; Artikkel i boka ''Samisk skolehistorie 4''. Davvi Girji, 2010.</ref> En del av bildet var at skoledirektøren ikke ville at samiske lærere skulle undervise i samiske bygder hvor de kunne «være til skade med sine samiskkunnskaper»; de skulle sendes til ikke-samiske bygder.<ref name="RJ99" />

Utenfor [[Namsos]] hadde [[Sameskolen i Havika]] startet i 1910 som internatskole for barn fra sørsamiske familier; skolen var på mange måter en «fornorskningsskole»,<ref>Svein Lund. ''[http://skuvla.info/nostan-n.pdf Samisk skole eller Norsk Standard?]''. Davvi Girji, 2003.</ref> men betød også en møteplass.<ref name="BAA" /> [[Norges Samemisjon|Finnemisjonen]] ble stiftet i 1888, og var fra begynnelsen bevisst på å bruke samisk språk. Etter landsmøtevedtak i 1912 og 1913 tok misjonen inn i sine vedtekter at «organisationen maa i ingen henseende komme i strid med statens arbeid i kirke og skole». Dette ble tolket som støtte til fornorskningsarbeidet.<ref name="PB97folk" /> 

I Sverige hadde myndighetene gjennom en skolereform i 1913 delt samiske barn i to grupper, den såkalte «kategoriklyvningen»: barn av reindriftssamer fikk gå på «nomadskolan», mens barn av fastboende samer måtte gå på vanlige skoler, hvor de mistet sin samiske identitet.<ref name="RJ91" /> Dette kalles «lapp-ska-vara-lapp»-politikk, hvor «ekte samer» ble definert slik at store grupper av samene falt utenfor.<ref name="RJ99" /><ref name="nomad">[https://www.svenskakyrkan.se/nomadskolan-fortryckte-samer  Nomadskoleboken]; svenskakyrkan.se</ref>

Spørsmålet om reindrift over grensen mellom Norge og Sverige hadde vært et vanskelig tema under [[Karlstadforhandlingene]].<ref name="KSB" /> Fra gammelt av hadde reindriftssamene lagt liten vekt på [[riksgrense]]n, og hadde vinterbeite i Sverige og sommerbeite i Norge. Gjennom [[Lappekodisillen]] av 1751 ble denne hevden avtalefestet mellom landene. Etter hvert som et flertall av disse samene ble svenske statsborgere, ble beiteretten og reindriften fra Sverige opplevd som en belastning i Norge. Ved forhandlingene i 1905 mente man at denne grenseoverskridende reindriften omfatter 80&nbsp;000–100&nbsp;000 svenske rein i Troms og Nordland, og til sammenligning bare 7&nbsp;000 norske rein på vinterbeite i Sverige.<ref name="KSB" /> Ved Karlstadforhandlingene ble dette til slutt løst ved at beiteretten ble godtatt fra norsk side, men ble innskrenket slik at reinflyttingen måte skje etter 15. juni, seks uker senere enn tidligere regler.

=== Organisering ===
I Sverige ble [[Lapparnas Centralförbund]] stiftet 5. august 1904 – som verdens første samiske organisasjon. Samtidig utkom Elsa Laulas kampskrift ''Inför lif eller död'' og [[Torkel Tomasson]] begynte å utgi ''Lapparnas egen tidning''. Bladet kom med 5 nummer i 1904–05 før det gikk inn.<ref>[http://www.samefolket.se/index.php?option=com_content&view=article&id=13&Itemid=26  Om Samefolket]; samefolket.se</ref> Den samme høsten startet ''Fatmomakke sameforening'' nær [[Vilhelmina]], og sameforeninger i [[Tärnaby]], [[Glen (Jämtland)|Glen]] og [[Sorsele]].<ref name="PO107" />

I Norge medvirket Daniel Mortenson til etableringen av ''Søndre Trondhjems Amts lappeforening'' – antagelig i 1907, og ''Nordre Trondhjems Amts lappeforening'' i 1908. Mortenson etablerte også avisen ''[[Waren Sardne]]'' i 1910, etter initiativ fra Søndre Trondhjems Amts lappeforening.<ref name="LP88" /> Den ble skrevet på norsk, med innslag av samisk i notiser. Sammen med [[John Eliassen Boere]] fra [[Grong]] og Martin Jonassen fra [[Haltdalen]] utgjorde Mortenson en delegasjon som i 1908 dro til [[Oslo]] for å diskutere samenes sak med [[Haakon VII|kong Haakon]], statsminister [[Gunnar Knudsen]] og landbruksminister [[Hans Konrad Foosnæs|Foosnæs]]. Møtene skjedde 26. oktober 1908.<ref name="PO107" /><ref name="HS79" /><ref>Jens A. Andersen. «Da namdalssamene møtte kongen og Nordre Trondhjems amts lappeforening ble stiftet». ''Årbok for Namdalen'' 1979</ref>

Etter at Elsa Laula og Thomas Renberg giftet seg i 1908, flyttet de til [[Brurskanken]] reinbeitedistrikt i [[Vefsn]] på [[Helgeland]]. De bidro til dannelsen av ''Brurskanken samiske lag'' i 1907 og [[Brurskanken samiske kvinneforening]] i 1910.<ref name="HS79" /><ref name="LP88" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bård A. Berg | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mot en korporativ reindrift: samisk reindrift i Norge i det 20. århundre : eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland | utgivelsessted = Guovdageaidnu | forlag = Sámi instituhtta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011404066 | side = 159 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = [[Laila Stien]] | artikkel =  Elsa Laula Renberg – en samisk foregangskvinne | tittel = Gløtt fra Tromsø museum. 32 : Om samiske pionérer = Ottar, nr 88 | utgivelsessted =  | forlag = Tromsø museum| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021605025 | side = 18–25}}</ref>

I nordsamiske områder hadde [[Anders Larsen (forfatter)|Anders Larsens]] avis ''[[Saǥai Muittalægje]]'' vært en viktig aktør i de årene den utkom, fra 1904 til 1911. Avisen hadde blant annet støttet den samiske stortingsrepresentanten [[Isak Saba]]. Nordsamiske foreningsforsøk i 1910 og 1911 strandet før foreningene hadde kommet ordentlig i gang.<ref name="RJ91" /><ref name="RJ99" />

Samene i Trøndelag og Helgeland hadde møttes til møter i Namsos 15. mars 1910 og 22. februar 1915, og møttes jevnlig på [[Stevneplassen ved Majavatn]].<ref name="PB97folk" /> Under møtet i 1910 ble ''Det lappiske forbund'' forsøkt stiftet med utgangspunkt i de fire sameforeningene i Trøndelag og Helgeland,<ref name="PB97folk" /><ref name="LP88" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | forfatter = [[Hans J. Henriksen]] | artikkel =  Sameforeninger i første del av 1900-tallet | tittel = Gløtt fra Tromsø museum. 32 : Om samiske pionérer = Ottar, nr 88 | utgivelsessted = | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021605025 | side = 9–17 }}</ref> med det er få spor etter denne paraplyorganisasjonen i ettertid.