Redigerer
Salt lakris
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Salmiak candy2.jpg|miniatyr|Salt lakrisgodteri produsert i ulike former.]] [[Fil:Ammonium chloride.jpg|thumb|Eksempel på [[ammoniumklorid]] som gir salt lakris dens særskilte smak.]] Ordene salmiakk og det finske salmiakki er avledet fra det arkaiske latinske navnet for ammoniumklorid, ''sal ammoniacus'', i betydningen «Ammons salt». «Ammon» her viser til [[Amon]]s tempel i [[Siwa]][[oase]]n øst i [[oldtidens Egypt]] hvor [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] fant ammoniumklorid. Ordet [[ammoniakk]] har samme opprinnelse. Det [[latin]]ske ''ammoniacus'' kom fra grekere i form av det [[gresk]]e ordet ''ammōniakos'' (αμμωνιακος), i betydningen «av Ammon».<ref>[https://archive.today/20120526044549/http://www.ben.mills.btinternet.co.uk/chemistry/section-13.8.htm Section 13.8 Amines and amides]</ref> Ammoniumklorid har historisk blitt benyttet som hostemedisin ettersom det fungerer som slimløsende middel.<ref>[http://www.hcmc.org/ Every Patient Has a Story], ''hcmc.org''</ref> Den finske forfatteren Jukka Annala har spekulert i om salt lakris har sin opprinnelse i [[apotek]] som framstilte sin egen [[hostemedisin]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.kysy.fi/kysymys/mista-johtuu-etta-salmiakki-herkkua-vain-pohjoismaissa-ja-hollannissa#discussion |tittel=«Mistä johtuu, että salmiakki on herkkua vain Pohjoismaissa (ja Hollannissa...» |besøksdato=2013-10-06 |arkiv-dato=2013-12-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131210064144/http://www.kysy.fi/kysymys/mista-johtuu-etta-salmiakki-herkkua-vain-pohjoismaissa-ja-hollannissa#discussion |url-status=død }}</ref> Lakrisplanten har blitt benyttet som [[medisin]] minst siden [[1600-tallet]], og ble anvendt mot «dårlig mage». Selv i hostemedisin som «Quilla-sirap» og som halstabletter benyttes de fortsatt. Når og hvor ammoniumklorid og lakris først ble kombinert til produktet salt lakris er uklart,<ref>{{Kilde www |url=http://www.kysy.fi/kysymys/minun-kuuluisi-tehda-esitelma-ranskassa-salmiakista-enka-ole-loytanyt-tietoja#discussion |tittel=«Minun kuuluisi tehdä esitelmä Ranskassa salmiakista, enkä ole löytänyt tietoja...» |besøksdato=2013-10-06 |arkiv-dato=2013-12-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131210143850/http://www.kysy.fi/kysymys/minun-kuuluisi-tehda-esitelma-ranskassa-salmiakista-enka-ole-loytanyt-tietoja#discussion |url-status=død }}</ref> men på [[1930-tallet]] var det i produksjon i Finland, Norge og Nederland som godteri.<ref>[https://www.haribo.com/noNO/forbrukerinformasjon/lakris/generelt.html «Lakris – det sorte gullet fra lakrisroten»] {{Wayback|url=https://www.haribo.com/noNO/forbrukerinformasjon/lakris/generelt.html |date=20150401165035 }}, Haribo</ref> Bronzol, en forløper i smak og utsende til Lakrisal, var en storselger i Sverige på 1950-tallet. Ulike produkter av salt lakris ble produsert i de nordiske landene, samt en liten eske med rombeformede tabletter som rett og slett het «Salmiakk». I [[Finland]] er salt lakris særlig populært først og fremst på grunn av firmaet [[Fazer]] og produktet ''Turkinpippuri'' (Tyrkisk pepper), og det eksisterer til og med en forening som heter Finlands Salmiakförening og som har utdelt en pris posthumt til dansken [[Per Fjelsten]] som oppfant tyrkisk pepper i [[1976]]. En drink med salmiakk, lansert på [[1990-tallet]], er meget populær i Finland, nemlig [[likør]]en Salmiakki Koskenkorva.<ref>[http://www.scene.org/~melwyn/sucemasaucisse/suce1.html «Suce Ma Saucisse»], hvordan man framstiller Salmiakki Koskenkorva, av Melwyn.</ref> Salmiakkdrops er noe av det finnene savner når de er i utlandet, og mange finner mener at det er noe av det mest karakteristiske ved finsk kultur, spissformulert som viktigere enn «selv [[Badstue|sauna]] og [[Jean Sibelius|Sibelius]]».<ref name="Bosworth" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon