Redigerer Sabeltannkatter (avsnitt)

==Økologi hos sabeltannkatter==
Sabeltannkattene utviklet seg i en annen økologisk retning enn andre kattedyr. De store hjørnetennene betydde at kraniet måtte endre seg. Det er antatt, med bakgrunn i beregninger, at sabeltannkatter kunne åpne munnen i opp mot 110 graders vinkel, i motsetning til moderne tigre som kun klarer 65 grader. Med unntak av treleoparder, som kan åpne kjeften i opp mot 90 graders vinkel, er det normale for katter generelt 55–65 grader. Hos sabeltannkattene førte det enorme gapet til at bittet ble mindre kraftfullt, så dyra utviklet en ny jaktteknikk der byttet ble «dolket». Store katter generelt biter i strupen på byttet til det dør av kvelning, noe som krever store krefter. Sabeltannkattene dolket byttet gjennom å penetrere huden og å ramme halspulsåra hos byttet med de lange dolketennene.<ref name="Videnskap">[http://videnskab.dk/miljo-naturvidenskab/sabelkatten-dolkede-sine-ofre «Sabelkatten dolkede sine ofre»], ''Videnskap.dk'' 17. oktober 2008</ref> I dag er det bare kjent at [[jaguar]]en bruker en lignende teknikk, men den bruker rå kraft ([[bitestyrke]]) til å penetrere hodeskallen på byttet sitt. Treleopardene vet man foreløpig ikke nok om til å kunne fastslå jaktteknikken, selv om det er antatt at den bruker en jaguarlignende teknikk. [[Jeksel|Jekslene]] var egnet til knusing, og i del av dem har delvis også vært [[durofag]]er.

Selv om tennene og jaktteknikken gjorde sabeltannkatter til et hurtig og effektiv rovdyr, var det også de spesialiserte tennene som førte til at dyret døde ut. De malte seg opp i et hjørne: Deres jaktteknikk gjorde det mulig å jage store byttedyr som betalte seg energimessig, og da den siste istid kom for 11 000 år siden, endret miljøet seg. Da byttedyrene forsvant, forsvant også sabeltannkattene.<ref name="Videnskap" />