Redigerer Sabazios (avsnitt)

== Trakiske og frygiske Sabazios ==
[[Fil:Bavarian Warmblood.jpg|thumb|left|Sabazios var sterkt forbundet med hestekulturen.]]
Det synes sannsynlig at utvandrende frygere brakte med seg Sabazios da de innvandret og bosatte seg i Anatolia tidlig på 1000-tallet f.Kr. og at gudens opprinnelse må ha oppstått i områdene [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] og [[Trakia]]. Det nylig oppdagede antikke helligdommen Perperikon i østlige Trakia er antatt å ha vært helliget Sabazios. Makedonerne var også kjente som ryttere, hesteoppdrett og hestedyrkere opp til tiden til [[Filip II av Makedonia]], hvis egentlige fornavn ''Filippos'' i seg selv har betydningen «han som er glad i hester», fra ''filos'', «elsket» + ''hippos'', «hest».<ref>Online Etymology Dictionary: [http://www.etymonline.com/index.php?term=Philip «Philip»]</ref>

En mulig tidlig konflikt mellom Sabazios og hans tilhengere med den stedegne [[modergudinne]]n i Frygia, [[Kybele]], er kanskje reflektert i [[Homer]]s korte referanse til de ungdommelige bedriftene til [[Priam]] av [[Troja]] som støttet frygerne i deres krig mot [[Amasoner|amasonene]]. Et aspekt av et kompromiss i den religiøse avtalen, tilsvarende til andre slike mytiske tilpasninger og utjevninger over hele det egeeriske kulturen, kan bli lest i den senere frygiske kong Gordias' adopsjon av Midas «med Kybele» og hennes beskyttelse.<ref>Senere greske mytografer reduserte Kybeles rolle til «hustru» i denne konteksten; opprinnelig ville Gordas ha styrt i gudinnes navn som hennes synlige representant.</ref>

Et vesen ved den stedegne religionen var måneoksen, eller en [[hellig okse]], assosiert med Kybele. Sabazios' forhold til gudinnen kan bli avlest i motivet til en romersk marmorrelieff, som i dag er ved det amerikanske [[Museum of Fine Arts (Boston)| Museum of Fine Arts]] i [[Boston]], hvor gudens hest plasserer sin hov på oksens hode.<ref>[http://www.mfa.org/collections/object/zeus-sabazios-151211 Zeus Sabazios at the Museum of Fine Arts Boston]</ref> Det ikoniske bildet avlest i den romerske konteksten er antagelig en referanse til en langt eldre myte fra Anatolia.