Redigerer SI-systemet (avsnitt)

== Historie ==
Metersystemet ble utformet av en gruppe forskere, blant andre [[Antoine Lavoisier]], som er kjent som «den moderne kjemiens far». Disse forskerne hadde fått i oppdrag av [[Ludvig XVI av Frankrike]] å skape et enhetlig og rasjonelt system av målemetoder. Systemet ble vedtatt av den nye regjeringen etter [[den franske revolusjon]]. 1. august 1793 vedtok [[nasjonalkonventet]] den nye enheten ''meter'' med en foreløpig lengde, samt andre enheter med midlertidige definisjoner og vilkår. 7. april 1795 (loi du 18 germinal, en III) erstattet uttrykkene ''gram'' og ''kilogram'' de tidligere termene ''gravet'' (mer korrekt ''milligrave'') og ''grave''. Metersystemet ble endelig tatt i bruk i Frankrike 10. desember 1799, én måned etter Napoleons statskupp.

Historien om metersystemet inneholder flere ulike varianter som hadde spredt seg rundt om i verden for å erstatte mange tradisjonelle målesystemer. Ved slutten av [[andre verdenskrig]] var flere forskjellige systemer for måling fortsatt i bruk rundt om i verden. Noen av dem var variasjoner av metersystemet, mens andre bygget på tradisjonelle systemer. Det viste seg at ytterligere endringer var nødvendig for å fremme ett globalt målesystem. Som et resultat av den niende [[Generalkonferansen for mål og vekt]] (CGPM) i 1948, bestilte [[Det internasjonale byrå for mål og vekt]] (BIPM) en internasjonal studie av behovet for måling innen de vitenskapelige og tekniske miljøene, samt i utdanningsinstitusjoner. 

Basert på resultatene av denne studien ble det besluttet under den tiende CGPM i 1954 at et internasjonalt system skulle utledes fra seks basenheter for å muliggjøre måling av temperatur og optisk stråling i tillegg til mekaniske og elektromagnetiske mengder. De seks grunnenhetene som ble anbefalt var [[meter]], [[kilogram]], [[sekund]], [[ampere]], grad [[Kelvin]] (senere omdøpt til kelvin) og [[candela]]. I 1960 døpte den 11. CGPM systemet til «the Internasjonal System of Units» (det internasjonale systemet av enheter), forkortet SI fra det franske navnet, «Le Système internasjonal d'unités». En sjuende grunnenhet, [[mol (enhet)]], ble lagt til i 1971 av den 14. CGPM.

SI er blitt innført i land etter land. Kun [[USA]], [[Myanmar|Burma]] og [[Liberia]] har offisielt ikke innført det ennå. I Storbritannia sier et [[Direktiv (Den europeiske union)|EU-direktiv]] (2009/3/EC) at de gamle enhetene kan brukes parallelt med SI-enhetene inntil videre, i alle fall for handelsvarer. Langs veiene i Storbritannia skiltes det bare med engelske enheter, mens SI-enheter er blitt innført i Irland.

Siden 1. januar 2010 må man ifølge EU-direktiv 80/181/EEC<ref>[http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:31980L0181:SV:HTML EU-direktiv, nr 80/181/EEC]</ref> alltid benytte SI-enheter og visse andre godkjente enheter som minutt, time, liter og tonn. Dette EU-direktivet tok lang tid å innføre på grunn av motstand fra Storbritannia.

===SI i Norge===
[[Norge]] har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved [[kongelig resolusjon]] av [[5. mai]] [[1875]], og [[Stortinget]] vedtok enstemmig [[26. mai]] samme år at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/kilde/nhd/hdk/2004/0012/ddd/pdfv/206273-kap_4.pdf Regjeringen ''Internasjonale avtaler''] Besøkt 16. desember 2008. pdf-fil</ref> Norge ble dermed det første landet som sluttet seg til meterkonvensjonen. [[Ole Jacob Broch]], som hadde ivret for Norges overgang til metrisk mål og vekt, ble i 1879 direktør for [[det internasjonale byrå for mål og vekt]] i Frankrike. SI ble så innført i Norge ved kongelig resolusjon av 19. juni 1877.

I Norge er det [[Justervesenet]] som har ansvaret for at SI blir etterfulgt.