Redigerer Søyle (avsnitt)

== De greske søyleorden ==
I [[antikkens Hellas]] utvikla søylene seg mot stadig slankere former.

* Den '''[[Dorisk søyleorden|doriske]]''' søylen<ref>[https://naob.no/ordbok/dorisk#53301867 «dorisk»], ''NAOB''</ref> ble utvikla i andre halvdel av 600-tallet f.Kr. og var gjennom hele antikken den mest brukte på det greske fastlandet og i koloniene i vest. Den doriske søylen er uten basis og står rett på [[stylobat]], skaftet er rifla, ''kanellert'', og noe videre nede enn oppe, og kapitelet er en enkel utkraging eller mangler helt. Over kapitelet ligger en kvadratisk plate - ''abakus'' - som bjelken hviler på. [[Vitruvius]] hevder at den doriske søylen utvikla seg fra tidligere søyler i tre. At grekerne skulle ha utvikla steinsøylen direkte fra eldre tresøyler, og ikke fra egyptiske og persiske forbilder i stein eller tegl, er et omdiskutert standpunkt. Det doriske bjelkeverket består av ''[[arkitrav]]'', [[frise]] med [[metope]] og [[triglyf]]er og øverst ''geison'' [[gesims]].

*Den '''[[Jonisk søyleorden|joniske]] ''' søylen<ref>[https://naob.no/ordbok/jonisk#53657198 «jonisk» ], ''NAOB''</ref> ble utvikla i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra [[Smyrna]], om lag 600 f.Kr. Den er noe slankere enn den doriske, har vanligvis basis, og kapitelet har form av en halvt utrulla [[pergament]]rull med uthugde blomsterbånd, ''volutter''. Søylen har også dype ''kanellyrer''. Det joniske bjelkeverket har ''tannsnitt'', ''eggestav'', ''arkitrav''.

*Den '''[[Korintisk søyleorden|korintiske]] ''' søylen<ref>[https://naob.no/ordbok/korintisk#59595809 «korintisk»], ''NAOB''</ref> har fått navn etter byen [[Korint]]. De eldste eksemplarene av denne søyleordenen er imidlertid funnet i Apollontemplet i [[Bassae]], datert 427 f.Kr. Den har en overdådig dekor av [[akantus]]blader på kapitelet, som er forma som ei korg eller ei omvendt klokke. Korintiske søyler tar seg dermed likt ut fra alle fire sider, mens de joniske er ment å bli sett forfra. Den korintiske søylen ble den foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i [[Colosseum]] og bærer minst vekt – til forskjell fra den mannlige doriske, som brukes nederst og bærer størst vekt.

Søyler har også vært brukt som frittstående monumenter på åpne plasser, eksempelvis [[Place Vendôme|Vendômesøylen]] i Paris.