Redigerer Sørlandsbanen (avsnitt)

== Historie ==
Sørlandsbanen ble bygget i flere etapper, den første delen, banestrekningen [[Drammenbanen|Oslo–Drammen]] åpnet i 1872, [[Kongsbergbanen|Drammen–Kongsberg]] i 1871, [[Jærbanen|Egersund–Stavanger]] i 1878 og Kongsberg–Kristiansand ble bygget 1920–1938. Banen ble sluttført i regi av den tyske [[okkupasjon]]smakten under den [[andre verdenskrig]], og 1. mai 1944 ble hele Sørlandsbanen åpnet for normal drift.

Frem til 1913 ble banen i planer og på utbygde strekninger, omtalt som ''Vestlandsbanen''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Vestlandsbanen, Bergensbanen, Romsdalsbanen, Nordlandsbanen|etternavn=Hille|fornavn=L.M.|utgiver=Norges Statsbaner|år=1892|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=}}</ref> Dette året vedtok Stortinget, med 83 mot 40 stemmer, å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger, fra Vestlands- til Sørlandsbanen.

I 1922 pågikk det anleggsarbeider i [[Drangedal]] da Sørlandsbanen skulle utvides. I forbindelse med disse arbeidene, holdt pinsevenner fra Kragerø vekkelsesmøter for anleggsarbeidere og fastboende. Dette førte til at den første [[Pinsebevegelsen|pinsemenigheten]] ble etablert i Drangedal.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120107543|tittel=... Og Herren virket med: pinsebevegelsen gjennom 75 år|etternavn=Nilsen|fornavn=Oddvar|dato=|utgiver=Filadelfiaforlaget|år=1981|isbn=8253405529|utgivelsessted=Oslo|sider=137|kapittel=|sitat=}}</ref>

Lange strekninger går jernbanen innenfor kysten, og ikke langs den mer befolkningsrike kystlinjen. En grunn til dette var at jernbanelinjen skulle beskyttes mot invaderende styrker.<ref> {{Kilde bok | forfatter = Skobba, Ingvar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Hjuksebø 1950 | isbn = 8299332230 | utgivelsessted =Bø i Telemark| forlag = Varsko forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707583 | side =13 }}</ref> Jernbanen var en viktig transportåre for transport av så vel soldater som krigsmateriell. Ved å legge linjen inn i landet, hindret man at banen kunne bli truet av krigsskip. En annen årsak var at linjen der kunne følge den geologiske strukturen slik at antall tunneler kunne begrenses, og banen dermed ble billigere å bygge.{{tr}} [[Arendal]] og [[Grimstad]] fikk forbindelse via [[sidebane]], som allerede var på plass.

Mellom Kristiansand og Moi stasjon går linjen på tvers av flere dalfører nord-sør (blant annet [[Kvinesdal]], [[Sirdal]] og [[Lyngdal]]). Banen går dels over heiene mellom dalene, og dels gjennom tunneler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høgslund, O.  | utgivelsesår = 1933 | tittel = Sørlandet og Rogaland | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges statsbaner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004009 | side = }}</ref>

Fram til 1991 gikk det også en jernbaneferge for godstog mellom Kristiansand og [[Hirtshals]].

Den 16. november 2009 sto banen mellom Sandnes og Stavanger ferdig utbygd med [[dobbeltspor]].

=== Delstrekninger ===
'''[[Drammenbanen]]''' (tidligere Kristiania-Drammenbanen):
* [[Oslo V]] (Vestbanestasjonen), fra 1989 [[Oslo S]]–[[Drammen]], åpnet 7. oktober 1872, oppgradert til [[normalspor]] 1920.
'''[[Randsfjordbanen]]''' (deler av den):
* [[Drammen]]–[[Hokksund]], åpnet 15. november 1866, oppgradert til [[normalspor]] 1909.
* [[Hokksund]]–[[Kongsberg stasjon|Kongsberg]], (sidelinje også kjent som [[Kongsbergbanen]]) åpnet 9. november 1871, oppgradert til [[normalspor]] 1909.
* [[Kongsberg stasjon|Kongsberg]]–[[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]], (forbindelse til [[Bratsbergbanen]]) åpnet 11. februar 1920. 
'''[[Bratsbergbanen]]''' (delstrekning)
* [[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]]–[[Nordagutu stasjon|Nordagutu]], åpnet 11. februar 1920. 
'''Selve Sørlandsbanen:''' 
* [[Nordagutu stasjon|Nordagutu]]–[[Gvarv]], åpnet 18. desember 1922. 
* [[Gvarv]]–[[Bø stasjon|Bø]], åpnet 1. desember 1924. 
* [[Bø stasjon|Bø]]–[[Lunde stasjon|Lunde]], åpnet 15. desember 1925. 
* [[Lunde stasjon|Lunde]]–[[Neslandsvatn stasjon|Neslandsvatn]], med sidespor til [[Kragerøbanen|Kragerø]] åpnet 1. desember 1927.
* [[Neslandsvatn stasjon|Neslandsvatn]]–[[Nelaug stasjon|Nelaug]], med sidespor til [[Arendalsbanen|Arendal]], åpnet 10. november 1935.
* [[Nelaug stasjon|Nelaug]]–[[Grovane stasjon|Grovane]], åpnet 22. juni 1938.
* [[Grovane stasjon|Grovane]]–[[Kristiansand stasjon|Kristiansand]], åpnet 26. november 1895 som del av [[Setesdalsbanen]] til [[Hægeland]], oppgradert til normalspor 14. mai 1938 (som del av Sørlandsbanen).
* [[Kristiansand stasjon|Kristiansand]]–[[Sira stasjon|Sira]]–[[Moi stasjon|Tronviken]], åpnet 1. mars 1943.
'''[[Flekkefjordbanen]]''' (deler av den):
* Tronviken–[[Moi stasjon|Moi]]–[[Egersund stasjon|Egersund]], oppgradert til normalspor 1. mai 1944. 
'''[[Jærbanen]]:'''
* [[Egersund stasjon|Egersund]]–[[Stavanger stasjon|Stavanger]], oppgradert til normalspor 1. mai 1944.

=== Elektrifisering ===
* [[Oslo V]] - [[Brakerøya stasjon|Brakerøya]]: 1922
* Brakerøya - [[Drammen stasjon|Drammen]]: 1930
* Drammen - [[Kongsberg stasjon|Kongsberg]]: 1929
* Kongsberg - [[Nordagutu stasjon|Nordagutu]]: 1936
* Nordagutu - [[Lunde stasjon|Lunde]]: 1942
* Lunde - [[Neslandsvatn stasjon|Neslandsvatn]]: 1943
* Neslandsvatn - [[Nelaug stasjon|Nelaug]]: 1948
* Nelaug - [[Kristiansand stasjon|Kristiansand]]: 1949
* Kristiansand - [[Marnardal stasjon|Marnardal]]: 1946
* Marnardal - [[Sira stasjon|Sira]]: 1944
* Sira -  [[Egersund stasjon|Egersund]]: 1950
* Egersund - [[Stavanger stasjon|Stavanger]]: 1956