Redigerer Sølvi Wang (avsnitt)

== Biografi ==

=== Oppvekst ===
Sølvi Wang var datter av orkesterlederen og [[jazz]]musikeren [[Yngvar Wang]] (1904–1960), og kirkesangeren Ragnhild Marie Gulbrandsen (1905–1991). Hun vokste opp på [[Høvik]] i [[Bærum]], der store deler av slekten hennes arbeidet ved glassverket<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081724003|tittel=Høvik verk : det gode sted å vokse opp|forfatter=Ramsey, Robert|fornavn=|forlag=[R. Ramsey]|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=2004}}</ref>. Tidlig på 1900-tallet flyttet deler av slekten til USA, og Wang har en stor amerikansk slekt, deriblant den [[Amerikansk fotball|amerikanske fotballstjernen]] [[Boomer Esiason]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.geni.com/people/Norman-Esiason/6000000102210345835|tittel=Norman Henry Esiason|besøksdato=2020-08-08|språk=en-US|verk=geni_family_tree}}</ref>. Da andre verdenskrig brøt ut flyttet familien til Oslo, og bosatte seg på [[Uranienborg]].  [[Fil:Egil Monn-Iversens Orchestra featuring Sølvi Wang.jpg|miniatyr|Sølvi Wang som vokalist med [[Egil Monn-Iversen|Egil Monn-Iversens orkester]] ved [[Den Norske Swingklubb|Den norske swingklubb]] på slutten av 1940-tallet.]]

Fire år gammel debuterte Sølvi Wang som vokalist med orkesteret på restaurant [[Regnbuen]], med faren som kapellmester. Sin første radioopptreden hadde hun åtte år gammel med [[Jens Book-Jenssen]] og [[Kristian Haugers orkester]].<ref>{{Cite news|title=Mr. og Mrs. Showbiz|author=[[Berit Vikdal]]|publisher=[[Aftenposten]]|date=19.11.1977}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Hele Norges Sølvi - Wang, selvfølgelig|url=https://tv.nrk.no/serie/andreas-diesen-portretter/2011/MUHH68000711|dato=2022-10-22|språk=nb-NO|besøksdato=2023-02-13}}</ref> Fra hun var 15–16 år sang hun fast med [[Øivind Bergh]]s orkester, og ofte i [[Den Norske Swingklubb]] under ledelse av [[Lasse Gerlyng]]. Hun blant hovedattraksjonene da swingklubben feiret ettårsjubileum 30. november 1946<ref>{{Kilde avis|tittel=Den norske swingklubb|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=05.12.1946|side=3|sitat=}}</ref>. Hun studerte klaver ved [[Nils Larsen (pianist)|Nils Larsens klaverskole]] og [[Robert Riefling|Rieflings klaverinstitutt]], ballett hos Alfred Grimsgaard og vokal hos [[Anne Brown]].<ref name=":2" /> 

På [[Hegdehaugen gymnas]] traff hun sin fremtidige ektemann, [[komponist]] og [[produsent]] [[Egil Monn-Iversen]]. Wang og Monn-Iversen giftet seg i [[Uranienborg kirke]] den 25. juni 1951.

=== Jazz og musikk ===
I 1950, da Wang var 21 år, ble hun ansatt i NRKs grammofonarkiv som ''ekspert i jazz og dansemusikk'' på grunn av hennes kompetanse opparbeidet gjennom studier og musikkfremføring. Hun fikk ansvar for innkjøp og utvalg av plater i denne sjangeren, og valgte ut musikk som ble spilt i «Morgenmelodien» og i programposten «Dansemusikk på grammofon». Musikk- og skuespillerkarrieren tok raskt overhånd, og hun trakk seg fra stillingen i januar 1953. Hennes stilling i grammofonarkivet ble overtatt av jazzmusikeren [[Thorleif Østereng]], mens Egil Monn-Iversen fikk ansvaret for oppsetningen av morgenkonserten.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1999
| artikkel= Ungdom, jazz, fart
| tittel= Over til Oslo 
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag= Cappelen
| side= 206
| isbn=8202176441
| id=
| kommentar=
| url=
}}</ref>

Wang ble ansett som en av sin tids viktigste norske jazzvokalister. I 1955 kom Wang på annenplass i [[Norsk jazzforum|Norsk jazz’]] kåring av «Norges beste kvinnelige jazzvokalist». Førsteplassen gikk til [[Nora Brockstedt]], og tredjeplassen fikk [[Karin Krogh]]. Hun ble dessuten kåret til tredje beste kvinnelige jazzvokalist i 1952, 1953 og 1954; begge årene kom Nora Brockstedt og [[Inger Jacobsen]] på de to plassene foran Wang. Kåringene i årene 1952–1954 ble gjennomført av henholdsvis ''[[Verden rundt (tidsskrift)|Verden rundt]]'', [[Filmjournalen (norsk tidsskrift)|''Filmjournalen'']] og ''[[Norsk Jazz (tidsskrift)|Norsk Jazz]]''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022500095|tittel=Cool, kløver & dixie|forfatter=Bjørn Stendahl og Johs Bergh|forlag=Norsk jazzarkiv|isbn=82-90727-06-2|redaktør=|utgave=|bind=|utgivelsessted=Oslo|side=321-323|språk=|artikkel=|id=|kommentar=|ref=|utgivelsesår=1997}}</ref>

Wang reiste i 1958 til [[Egypt]] og [[Gaza]] for å underholde FN-styrkene, og hun ble da den første kvinnelige [[fenrik]] i Gaza.

=== The Monn Keys ===
[[File:The Monn Keys - Fo30141607010011.jpg|thumb| Fra venstre: [[Arne Bendiksen]], Sølvi Wang, [[Per Asplin]], [[Nora Brockstedt]] og [[Oddvar Sanne]] i [[The Monn Keys]] i [[1954]].{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]

Sølvi Wang startet den humoristiske vokalgruppen [[The Monn Keys]] med Egil Monn-Iversen, og hun var den eneste av aktørene som var med i hele gruppens levetid fra 1940- til 1960-tallet.  

Sammen med vokalgruppen dro hun på en rekke turneer til ulike land i [[Nord-Europa]] (inkludert [[Skandinavia]], [[Island]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Luxembourg|Luxemburg]], [[Vest-Tyskland]], [[Sveits]] og [[Østerrike]]). Spesielt oppnådde gruppen stor suksess i Norge og Sverige. 

Wang og The Monn Keys ble også Norges første internasjonale popeksport da de ga ut albumet «Dreamsville» i USA i 1960.<ref>[http://musikkfranorge.blogspot.no/2013/02/dreamsville-monn-keys-pa-amerikaferd.html Dreamsville - The Monn Keys på Amerikatur], Musikk fra Norge, 26. februar 2013</ref>

Hun var også en av medeierne i selskapet [[Egil Monn-Iversen (selskap)|Egil Monn-Iversen AS]], som i 1959 sto for 23 prosent av omsetningen i musikkbransjen i Norge. Selskapets virksomhet var i hovedsak plateutgivelser, musikkforlag, konsertbyrå, jukeboksoperatør og revy- og filmprodusent.
[[Fil:Egil Monn Iversen og Sølvi, privat - L0064 984Fo30141702010164.jpg|miniatyr|[[Egil Monn-Iversen]] i orkestergraven, og Sølvi Wang på scenen. 10. oktober 1955 i forbindelse med revyen «Kjør Storgata» på [[Chat noir]].]]

=== Revy og komedie ===
Wang var med på en rekke revyer på [[Chat Noir]] og [[Edderkoppen teater]] i Oslo, både som en del av The Monn Keys og som soloartist, og deltok totalt i omtrent 30 ulike revyer og kabareter. 

På revyscenen arbeidet hun blant annet tett med [[Leif Juster]] og [[Rolf Just Nilsen]], og satte opp forestillinger separat med de to, eksempelvis forestillingen [[L/L Wang og Nilsen|''L/L Wang og Nilsen'']] med Just Nilsen (1979) og ''[[Apropos det, ja]]'' med Juster (1967). Hennes one-man-show [[Song of Sølvi]] (1970) fikk også suksess.

[[Rolf Just Nilsen]] døde av [[hjerteinfarkt]] på scenen da han spilte i en forestilling av den suksessfulle cabareten ''L/L Wang og Nilsen'' sammen med Sølvi Wang. Det skjedde på Det norske teatret.

Den siste revyen Wang var en del av var [[Dag Frøland]]<nowiki/>s massive satsing ''Syvende himmel'' i 1983-84. Revyen hadde et stjernelag på scenen, i tillegg til Sølvi Wang, også Leif Juster, Dag Frøland, [[Elisabeth Grannemann]] og [[Arve Opsahl]]. 18 danserne var en del av showet, hvorav syv var hentet fra [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.lydmagi.no/person/3432-dag-fr-land.html|tittel=Dag Frøland|besøksdato=2020-07-28|språk=nb-no|verk=www.lydmagi.no|arkiv-dato=2020-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200729054946/http://www.lydmagi.no/person/3432-dag-fr-land.html|url-status=yes}}</ref>

=== TV og film ===
Da [[NRK]] startet sine ordinære TV-sendinger i 1960 sto hun for en sentral del av underholdningstilbudet gjennom programmer som [[Slagerparaden]] og [[Prospektkortet]]. Disse programmene ble også populære i resten av Norden.<ref>Aftenposten Radio&TV – Slagerparaden 1960-80 (15.2.1980, s.16)</ref> Hun hadde dessuten flere roller i filmer og TV-serier.

Wang ble i 1963 i en nasjonal avstemning i ''[[Filmjournalen (norsk tidsskrift)|Filmjournalen]]'' kåret til den tredje mest populære kvinnelige filmskuespilleren, uavhengig av land. Foran seg på listen hadde hun [[Brigitte Bardot]] og [[Grynet Molvig]]. I den kjønnsnøytrale listen havnet hun på en åttendeplass, rett bak [[Cliff Richard]].<ref>{{Kilde bok|url=|tittel=Moderniseringsmoro : romantiske komedier i norsk film 1950-1965|forfatter=Leif Ove Larsen|forlag=Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen|isbn=82-578-0397-9|redaktør=|utgave=|bind=|utgivelsessted=|side=317|artikkel=Folkelapskaus med stjerneappell|id=|kommentar=|utgivelsesår=1998}}</ref>

Hun var første nordmann noensinne som vant i den internasjonale TV-festivalen [[Rose D'Or]], der hun fikk Chaplin- og pressepris i 1966 med humorprogrammet ''[[That’s Entertainment (TV-program)|That's Entertainment]]''. Denne seieren førte til at hun blant annet gjestet [[Ed Sullivan|''The Ed Sullivan Show'']] i USA og [[London Palladium|Saturday Night at The London Palladium]] i Storbritannia. Episoden av The Ed Sullivan Show som Wang deltok i ble sendt 12. juni 1966, og ble distribuert ut til over 200 millioner seere i USA og Canada.<ref>{{Kilde www|forfatter=Aftenposten|url=http://www.scanpix.no/|tittel=Billedtekst til fotografi 12095979 fra Aftenposten|utgiver=[[Aftenposten]]|besøksdato=13. desember 2010|dato=14. juni 1966}}</ref> Suksessen førte videre til at hun ble tilbudt en egen humorserie på [[BBC]]. Hun var også ønsket til ytterligere gjestespill på [[ITV]], og både Palladium og Ed Sullivan ville ha henne som gjesteartist i minimum fire programmer hver. Hun valgte å si nei til flere internasjonale oppdrag for å prioritere familie og karriere i Norge. «That's Entertainment» ble vist på ulike TV-kanaler i Europa, deriblant BBC.<ref>{{Cite news|title=Sølvi på vei inn i stjernehimmelen!|author=[[Turban]]|publisher=[[NÅ]]|date=11.06.1966}}</ref>
[[Fil:Det_norske_teatret_-_West_Side_Story_1965.jpg|miniatyr|[[West Side Story]] på [[Det Norske Teatret|Det norske teatret]] i 1965. Sølvi Wang og [[Rikki Septimus]] i front.{{byline|Delphin, ''[[Alle Kvinner]]'' / [[Oslo bymuseum]]}}]]

=== Musikal og teater ===
I 1963 ble Wang hentet til [[Det norske teatret|Det Norske Teatret]] for å spille hovedrollen som «Gunvor Smikkstugun» i originaloppsetningen av musikalen Trost i taklampa. Opphavsmannen [[Alf Prøysen]] kalte henne «gulltrosten» etter å ha hørt og sett henne i denne rollen. Med denne rolleprestasjonen ble hun den første artisten som fremførte blant annet sangen ''[[Blåklokkevikua]]''. Sølvi Wang sto også for originalutgivelsen av låta på vinyl<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Blåklokkevikua / Bære vent (fra 'Trost i taklampa') « Sølvi Wang « Rockipedia|url=https://www.rockipedia.no/utgivelser/blaklokkevikua_-_bare_vent_(fra_trost-32942/|etternavn=Rockheim|språk=en|besøksdato=2020-08-08|arkiv-dato=2020-10-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201030103713/https://www.rockipedia.no/utgivelser/blaklokkevikua_-_bare_vent_(fra_trost-32942/|url-status=yes}}</ref> og bidro sterkt til å gjøre låta til en umiddelbar landeplage<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/sirenh.sater/docs/dnt_bakteppet_2014_01_til_nett_rgb/38|tittel=Trost i taklampa - før og no|besøksdato=2023-11-14|dato=2014|språk=en|verk=BAKTEPPET (Issuu)|forlag=Det Norske Teatret}}</ref>.  <blockquote>«Å, du trosten min... Skal du ut att og flyga nå da? På Sølvi Wang-venger. » - Alf Prøysen, 1963.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Røsbak, Ove | utgivelsesår = 1997 | tittel = Alf Prøysen | isbn = 8205253315 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071500005 | side = 330}}</ref> </blockquote>Suksessen førte til at Wang i 1964 ble fast tilknyttet teatret. Gjennom sitt engasjement ved teatret ble også hennes mann ansatt, og sammen skulle de to etablere en norsk musikaltradisjon med en suksesser ved teatret som [[Annie Get Your Gun]], [[The King and I]], [[West Side Story]], [[Spellemann på taket]], [[Bør Børson jr.]] og [[Ungen (skuespill)|Ungen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907057|tittel=Det Norske Teatret 75 år: 1963-1988|besøksdato=2020-08-08|forfattere=|dato=|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>