Redigerer Ryggsøyle (avsnitt)

== Opphav og inndeling ==
Ryggsøylen har sitt opphav i [[ryggstreng]]en hos lavere [[ryggstrengdyr]]. Hos virveldyrene er ryggstrengen helt eller delvis erstattet av segmenter av [[beinvev]]. Hos [[bruskfisker]] er ryggvirvlene spoleformede og delvis av brusk, mens de fleste beinfisk har en mer kompleks bygning av ryggknokler av bein. Hos [[tetrapoda|landlevende virveldyr]] må ryggsøylen bære dyrets vekt på land, og ryggsøylen er kraftigere og mer spesialisert. Over ryggsøylen ligger [[ryggmarg|ryggnerven]], og denne er beskyttet av en serie bueformede elementer kalt neuralbuer. Disse er mer eller mindre fast sammenvokst med virvlene, slik at hver virvel består av et mer eller mindre sylindrisk hovedelement og en beinbue med åpning for ryggnerven.

For å kunne bære dyr på land er lemmene festet i ryggsøylen. Virvlene over hofta er spesialiserte og utgjør en del av hoftebeinet ([[korsbein]]et hos [[pattedyr]]. Skulderbladene er ikke like fast festet i ryggsøylen, men likevel er det gjerne tydelig forskjell på bryst- og halsvirvler. De fremre virvlene i kroppen bærer også [[ribbein]], slik at det totalt blir fem distinkte regioner av ryggsøylen:

* Halsvirvler (også kalt nakkevirvler og cervikalvirvler, de fleste pattedyr har 7, fugler kan ha mange)
* Brystvirvler (med ribbein)
* Bukvirvler (med ribbein hos fisk og enkelte typer [[krypdyr]]
* Korsvirvler (Sammenvokst til et tydelig [[korsbein]] hos frosk, de fleste pattedyr og krypdyr.
* Halevirvler (har en struktur som likner neuralbuene på undersiden som beskytter [[aorta]])

Antall og lengde på de enkelte elementene kan variere, men hos pattedyr er den med svært får unntak 7 halsvirvler, selv hos [[sjiraff]].