Redigerer
Ruth Berlau
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == Hun ble født inn i en velstående familie i København, og foreldrene sendte henne på klosterskole for at hun skulle lære seg fransk. Det ble hun i en alder av 13 år gravid, og måtte forlate skolen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunkkultur.de/bertolt-brechts-lai-tu.1013.de.html?dram:article_id=166248|tittel=- Bertolt Brechts Lai-tu|besøksdato=2021-08-25|språk=de-DE|verk=Deutschlandfunk Kultur}}</ref> Fra 1929 til 1930 studerte hun skuespillerkunst ved [[Forsøgsscenen]] i [[København]], og var elev og skuespiller ved [[Det Kongelige Teater|Det kongelige teater]] i København. Berlau var [[Kommunisme|kommunist]], gikk under navnet «Røde Ruth», og var i en periode medlem av [[Danmarks Kommunistiske Parti]]. I 1932 var hun blant grunnleggerne av RT ([[Revolutionært Teater]]). I 1933 møtte hun Bertolt Brecht for første gang, på den danske øya [[Thurø]], og møtet ble bestemmende for hennes videre liv. I 1936 skilte hun seg fra sin mann, legen Robert Lund.<ref name=":1" /><ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/ruth-berlau/|tittel=Ruth Berlau|besøksdato=2021-08-25|språk=de|verk=www.fembio.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://denstoredanske.lex.dk/Ruth_Berlau|tittel=Ruth Berlau {{!}} lex.dk|besøksdato=2021-08-25|språk=da|verk=Den Store Danske}}</ref> I 1937 reiste Berlau med [[Martin Andersen Nexø|Martin Andersen Nexö]] til den internasjonale forfatterkongresser i Paris og Madrid. I et halvt år opplevde hun [[Den spanske borgerkrig|den spanske borgerkrigen]] på nært hold.<ref name=":3" /> I 1940 begynte hennes samarbeid med Brecht. Hun fulgte ham i 1940 til [[Finland]] i eksil, og i 1941 reiste hun med Brecht og hans hustru [[Helene Weigel]] videre over [[Vladivostok]] til [[USA]]. I 1944 mistet Berlau og Brecht deres felles sønn Michael, få dager etter fødselen. I 1948 vendte Berlau tilbake til Europa og levde fra 1949 i [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]. I mellomtiden hadde hun lange opphold i Danmark. Ved siden av [[Elisabeth Hauptmann]] og [[Margarete Steffin]] var hun en av Brechts fremste medarbeidere.<ref>{{Kilde www|url=https://archiv.adk.de/bigobjekt/19463|tittel=easydb.archive|besøksdato=2021-08-24|verk=archiv.adk.de}}</ref> Berlau skrev artikler og romaner og ble kjent som regissør av filmen ''Leben des Galilei'' (''Galileis liv'') fra 1947.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0075535/bio|tittel=Ruth Berlau|besøksdato=2021-08-24|verk=IMDb}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kvinfo.dk/side/597/bio/128/origin/170/|tittel=Ruth Berlau (1906 - 1974)|dato=2003|forlag=Dansk kvindebiografisk leksikon}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bundesstiftung-aufarbeitung.de/de/recherche/kataloge-datenbanken/biographische-datenbanken/ruth-berlau|tittel=Berlau, Ruth {{!}} Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur|besøksdato=2021-08-25|verk=www.bundesstiftung-aufarbeitung.de}}</ref> Da Brecht etablerte [[Berliner Ensemble]] på [[Schiffbauerdamm]] i [[Berlin]], tok Berlau fotografier under prøver og forestillinger. Hun var medarbeider på flere av Brechts utgivelser, blant annet ''Der gute Mensch von Sezuan'' (''Det gode mennesket fra Sichuan'') og ''Der kaukasische Kreidekreis'' (''Den kaukasiske krittringen'')''.''<ref name=":0" /> Brecht ønsket i begynnelsen av 1950-årene å endre forholdet dem imellom til et rent arbeidsanliggende, men dette kunne Berlau ikke akseptere. For henne var kjærlighet og det felles arbeidet to sider av samme sak. Etter Brechts død i 1956 ble hun sagt opp av ledelsen som var overtatt av Weigel. De siste årene av sitt liv følte Berlau seg forrådt, begynte å drikke og ble flere ganger innlagt til psykiatrisk behandling. Hun døde av brannskader, etter at sengen på sykehuset [[Charité]] hadde tatt fyr.<ref name=":3" /> Hun er begravet på [[Friedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden|Dorotheenstädtischer Friedhof]] i Berlin, hvor også Brechts grav er. Berlau blir vanligvis kalt ved sitt fødenavn, men gravstenen er merket Berlau-Lund.<ref name=":0" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon