Redigerer
Ruth Bader Ginsburg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Karriere== Fra 1961 forsket Ginsburg ved [[Columbia University|Columbia Law School]] Project on International Procedure og arbeidet fra 1962 i [[Lund (by)|Lund]] sammen med [[Anders Bruzelius]] for å beskrive svensk [[sivilrett]]slig prosessordning for et amerikansk publikum. Dette resulterte i boken ''Civil Procedure in Sweden'' i 1965. Hun lærte seg svensk under arbeidet. Hun og Anders Bruzelius ble i 1969 [[æresdoktor]]er ved [[Lunds universitet]] for dette arbeidet. I 1963 fikk hun et professorat ved [[Rutgers University]] i [[New Jersey]]. I 1970 vekslet hun over til Columbia University Law School igjen. På 1970-tallet var hun [[prosessfullmektig]] i en rekke saker som omhandlet diskriminering og likestillingsspørsmål, samt direktør for den ikke-statlige borgerrettighetsorganisasjonen [[American Civil Liberties Union]]s prosjekt for kvinners rettigheter («Women’s Rights Project»).<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Ruth Bader Ginsburg, Supreme Court’s Feminist Icon, Is Dead at 87|url=https://www.nytimes.com/2020/09/18/us/ruth-bader-ginsburg-dead.html|avis=The New York Times|dato=2020-09-18|besøksdato=2020-09-19|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Linda|etternavn=Greenhouse|side=|sitat=Ruth Bader Ginsburg, the second woman to serve on the Supreme Court and a pioneering advocate for women’s rights, who in her ninth decade became a much younger generation’s unlikely cultural icon, died at her home in Washington on Friday. She was 87. (---) Justice Ginsburg’s pointed and powerful dissenting opinions (---) attracted growing attention as the court turned further to the right. A law student, Shana Knizhnik, anointed her the Notorious R.B.G., a play on the name of the Notorious B.I.G., a famous rapper who was Brooklyn-born, like the justice. Soon the name, and Justice Ginsburg’s image — her expression serene yet severe, a frilly lace collar adorning her black judicial robe, her eyes framed by oversize glasses and a gold crown perched at a rakish angle on her head — became an internet sensation. {{!}} Young women had the image tattooed on their arms; daughters were dressed in R.B.G. costumes for Halloween. “You Can’t Spell Truth Without Ruth” appeared on bumper stickers and T-shirts. A biography, “Notorious RBG: The Life and Times of Ruth Bader Ginsburg,” by Irin Carmon and Ms. Knizhnik, reached the best-seller list the day after its publication in 2015, and the next year Simon & Schuster brought out a Ginsburg biography for children with the title “I Dissent.” A documentary film of her life was a surprise box office hit in the summer of 2018, and a Hollywood biopic centered on her first sex discrimination court case opened on Christmas Day that year.}}</ref> Hun førte flere saker frem til Høyesterett i Washington D.C. I 1980 ble Bader Ginsburg utnevnt av president [[Jimmy Carter]] til dommer ved appelldomstolen for [[District of Columbia]] (''U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit''). Hun ble utnevnt av president [[Bill Clinton]] til Høyesterett i 1993 og ble regnet blant Høyesteretts liberale fløy.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Ruth Bader Ginsburg: Liberal America panics when she falls ill|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-46145777| dato=2018-12-21| besøksdato=2019-08-23| språk=en-GB| fornavn=Jessica| etternavn=Lussenhop| sitat=Over the decades, as the court has become more conservative, Justice Ginsburg has increasingly moved to the left, and is now famous for her fiery dissents.}}</ref> Hun var den andre kvinnen i historien som ble nominert til embetet som dommer i USAs høyesterett.<ref name=":0" /> I 2002 ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.womenofthehall.org/inductee/ruth-bader-ginsburg/|tittel=Ginsburg, Ruth Bader|besøksdato=2020-09-19|språk=en-US|verk=National Women’s Hall of Fame}}</ref> Gjennom sine voteringer i Høyesterett markerte Ginsburg seg som en forkjemper for likestilling og kvinners rettigheter. I spørsmålet om abort inngikk hun i 2000 i dommerflertallet som førte til opphevelse av delstaten [[Nebraska]]s lovgivning mot «partial birth abortion» (''Stenberg v. Carhart''), og i 2007 var hun i det mindretall som var uenig i Høyesteretts opprettholdelse av visse restriksjoner mot visse former for «partial birth abortion» (''Gonzales v. Carhart''). Særlig i det siste tiåret av sin karriere fikk hun en stor tilhengerskare blant mange unge amerikanere, som så på henne som et forbilde.<ref name=":12">{{Kilde avis|tittel=Ruth Bader Ginsburg, Supreme Court’s Feminist Icon, Is Dead at 87|url=https://www.nytimes.com/2020/09/18/us/ruth-bader-ginsburg-dead.html|avis=The New York Times|dato=2020-09-18|besøksdato=2020-09-19|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Linda|etternavn=Greenhouse|side=|sitat=Ruth Bader Ginsburg, the second woman to serve on the Supreme Court and a pioneering advocate for women’s rights, who in her ninth decade became a much younger generation’s unlikely cultural icon, died at her home in Washington on Friday. She was 87. (---) Justice Ginsburg’s pointed and powerful dissenting opinions (---) attracted growing attention as the court turned further to the right. A law student, Shana Knizhnik, anointed her the Notorious R.B.G., a play on the name of the Notorious B.I.G., a famous rapper who was Brooklyn-born, like the justice. Soon the name, and Justice Ginsburg’s image — her expression serene yet severe, a frilly lace collar adorning her black judicial robe, her eyes framed by oversize glasses and a gold crown perched at a rakish angle on her head — became an internet sensation. {{!}} Young women had the image tattooed on their arms; daughters were dressed in R.B.G. costumes for Halloween. “You Can’t Spell Truth Without Ruth” appeared on bumper stickers and T-shirts. A biography, “Notorious RBG: The Life and Times of Ruth Bader Ginsburg,” by Irin Carmon and Ms. Knizhnik, reached the best-seller list the day after its publication in 2015, and the next year Simon & Schuster brought out a Ginsburg biography for children with the title “I Dissent.” A documentary film of her life was a surprise box office hit in the summer of 2018, and a Hollywood biopic centered on her first sex discrimination court case opened on Christmas Day that year.}}</ref> Dagen etter dødsfallet strømmet folk til området utenfor Høyesteretts rettslokaler for å markere sin sorg over hennes bortgang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/amerikanere-strommer-til-hoyesterett-for-a-hedre-_the-notorious-rbg_-1.15167422|tittel=Amerikanere strømmer til Høyesterett for å hedre «The notorious RBG»|besøksdato=2020-09-19|dato=2020-09-19|fornavn=Julia Kirsebom|etternavn=Thommessen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon