Redigerer Russofobi (avsnitt)

==Etymologi og begrepshistorie==
Etter sin etymologi betyr det en [[fobi]] for russere, og skal forstås som et uttrykk for [[Xenofobi|fremmedfrykt]] mot russere, og er det motsatte av [[Russofil|russofili]].

Russofobi ble blant annet brukt om holdninger i [[Finland]] til Sovjetunionen i etter frigjøringen fra Russland, etterkrigstiden og under [[den kalde krigen]]. Russofobi medvirket blant annet til å styrke den nasjonale enheten etter løsrivelsen i forbindelse den russiske revolusjonen. Russofobi var for en stor del forsvunnet på 1980-tallet.<ref>Luostarinen, H. (1989). Finnish Russophobia: The story of an enemy image. ''Journal of Peace Research'', 26(2), 123-137.</ref>

«Russofobi» ble brukt om russiske/sovjetiske forfattere som på 1980-tallet publiserte verker med anti-russiske holdninger som krenket den nasjonale verdighet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andrésen, Rolf-Inge Vogt  | utgivelsesår = 1993 | tittel = "April" og vårløsningen i Den sovjetiske forfatterforening | isbn = 8290250592 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo, Slavisk-baltisk avdeling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082404023 | side = }}</ref> Den russiske matematikeren og nasjonalisten [[Igor Sjafarevitsj]] hevdet på slutten av 1980-tallet at «et lite folk» (jødene) led av russofobi og var ute etter å knekke «et stort folk» (russerne).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Neumann, Iver B.  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Splittelse og samling: Sovjetunionen, EF og den nye europeiske orden | isbn = 8200029484 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110501006 | side = }}</ref>