Redigerer Runer (avsnitt)

== Betydninger av ordet «rune» ==
I en norrøn ordbok vil man finne følgende betydninger av ordet «rune»:
# Mysterium, hemmelig kunnskap, lærdom, [[skaldekvad|skaldekunst]].
# Hemmelig eller hvisket konversasjon (i skaldisk poesi)
# Tegn brukt i magi
# Runetegn
# Bokstav<ref>Terje Spurkland, Norwegian Runes and Runic inscriptions. Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>

De mange betydningene av ordet har dels ledet til en rekke teorier som knytter skriftsystemets opprinnelse til [[religion|religiøs]] eller [[kult]]isk bruk. Det vises da blant annet til at da den [[misjon]]erende [[biskop]] [[Wulfila]] i det fjerde århundre oversatte [[bibelen]] fra [[gresk]] til [[Vestgotere|vestgotisk]], oversatte han ordet ''mysterion'' til ''runa''. Det argumenteres derfor at de eldste [[urnordisk]]e eller [[urgermansk]]e betydningene av ordet kan ha vært «religiøst mysterie» eller «hemmelig, religiøst formula».<ref>Terje Spurkland: ''Norwegian Runes and Runic inscriptions.'' Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>

Helt motsatt har det budt på betydelige problemer for forskerne at det kun er i få tilfeller man med noen sikkerhet kan si at omtalen av runer man finner i sagalitteraturen, retter seg mot skrifttegnene, eller om det kan vise til andre betydninger av ordet. Denne innvendingen fremholdes også om de strofer der det direkte snakkes om «å risse» eller «farge» runene – man kan fremdeles ikke ''med sikkerhet'' si at det henvises til ''skriftsystemet'' runer.<ref>Anders Bæksted: ''Målruner og Troldrunder. Runemagiske studier.'' København: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, 1952</ref>

Debatten mellom disse to synene har vært pågående blant [[Runologi|runologene]]. Sistnevnte synspunkt, at man ikke ut fra sagalitteraturen kan slå fast at runene primært har oppstått ut fra religiøse eller kultiske behov, ble fremsatt av den danske professor Anders Bæksted på 1950-tallet. Han hevdet også at man må lete andre steder etter motivasjonen som lå bak runenes opprinnelse, og påpeker at en voksende økonomisk utvikling og en økende administrativ kompleksitet nødvendiggjorde et [[skriftspråk]]. Han mente det var dette som var årsaken til runenes opprinnelse, og at den religiøse og kultiske bruken var sekundær til disse pragmatiske behovene.<ref>Anders Bæksted: ''Målruner og Troldrunder. Runemagiske studier.'' København: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, 1952</ref> Dette synet har vunnet stort gehør i fagmiljøene, og har i stor grad vært det rådende det siste halve århundret.<ref>Terje Spurkland: ''Norwegian Runes and Runic inscriptions.'' Boydell Press 2005 (''I begynnelsen var fuÞark'', Cappelen 2001)</ref>