Redigerer Runebomma til Graan (avsnitt)

==Trommas historie==
Den nest siste eieren var presten Olaus Stephani Graan (d. 1690). Han må ikke forveksles med navnebroren [[Olaus Graan (kyrkoherde i Piteå)|Olaus Stephani Graan]] (1618–1689). Begge var evangelisk-lutherske prester, begge hadde stillingen [[kyrkoherde]] ([[sogneprest]]), begge var sentrale i [[Samenes historie|samisk historie]] og begge levde omtrent samtidig. Eieren av runetromma var imidlertid kyrkoherde i [[Lycksele församling]], mens navnebroren var kyrkoherde i [[Piteå landsforsamling]].<ref name="Graan"/>

En inskripsjon på trommas ramme lyder «1688 Den 4 Decemb förährat af F. Chr. Gr.»; den ble donert til Kungliga Antiquitets Collegium i Stockholm. Den ene av de to sønnene til Olaus Stephani Graan var Christoffer Graan (f. 1662), men det forklarer likevel ikke bokstaven «F.». Sønnen deltok i en militær kampanje i [[Grevskapet Holland]] i [[De forente Nederlandene]] i 1688, og hadde mulighet til å levere tromma i Stockholm på sin vei dit. Gjennom en skriftanalyse, fant Ernst Manker det sannsynlig at teksten var skrevet av faren og ikke sønnen. Derfor er det mulig at «F.» står for «far».<ref name="Graan"/>

Presten Olaus Graan gjemte unna tromma på 1600-tallet da den svenske staten bestemte at alle samer skulle tvinges til å bli kristne, og alle samiske trommer skulle brennes. Den 27. mai 2014 ble den tilbakeført, etter nesten 326 år, og forvaltes nå av Skogs- og samemuséet i Lycksele.<ref name="Kuhmunen2014"/>