Redigerer Rundkjøring (avsnitt)

== Utforming ==
Utforming av rundkjøringer har vært omdiskutert. Det vanligste er at man har et eller flere felt og separate av- og påkjørselsramper fra veiene som kommer inn fra siden. Det er vanligvis tre til fem avkjørsler, men det er i teorien ingen grense oppover så lenge [[diameter]]en er stor nok, men i praksis vil mer enn fem bli for plasskrevende de fleste steder samt at navigeringen for den ukjente bilist vil kunne bli for problemfylt.

Større rundkjøringer med kompliserte kjøremønstre kan også kalles [[trafikkmaskin]]er. Dette uttrykket brukes også når rundkjøringen er omgitt av et tilførsels- og fordelingsnett av mindre rundkjøringer.

Noen steder i [[Danmark]] og [[Tyskland]] har man laget store rundkjøringer med ett enkelt kjørefelt utenfor større byer. Disse er ofte omgitt av store jordvoller og en stor haug i midten. Bilførerne får dermed begrenset oversikt, men kan konsentrere seg om å passe på trafikk i rundkjøringen – og å finne rett vei ut. Dette har ført til nedsatt hastighet både inn i rundkjøringene og i dem. Dermed er faren for ulykker med personskade redusert. Slike rundkjøringer krever stor plass (diameter på 100 meter eller mer.)

En del steder er rundkjøringen utstyrt med dekorasjoner og kunstverk av forskjellig slag. Dette er omdiskutert siden det kan ta oppmerksomhet vekk fra trafikkbildet.

Mange steder i [[Spania]] har en laget rundkjøringssystemer som tillater trafikken på hovedvei å holde normal hastighet, samtidig som det blir mulig for biler som skal over veien og til venstre å komme over. Det kan ta tid å krysse hovedveiene, og uhell kan lett få store konsekvenser.

I Norge regnes rundkjøringers størrelse ut ifra sentraløyas diameter, og rundkjøringer med sentraløy med diameter på 25 meter eller større regnes som store rundkjøringer.