Redigerer Ruggero Leoncavallo (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
Leoncavallo var sønnen til en dommer, og ble født i [[Napoli]] og ble medlem av konservatoriet der i [[1866]]. Han ble i ti år før han flyttet og begynte å studere på universitetet i Bologna for å videreutdanne seg, og mottok en universitetsgrad i litteratur to år senere. Leoncavallo planla å fremføre sin første opera, ''Chatterton'', og skaffet pengene selv. Hans innsats mislykkedes da impresarioen som organiserte vågestykket stakk av med alle pengene.

Komponisten tilbrakte noen følgende år i fattigdom, og tjente til opphold ved å spille piano i kaféer mens han reiste gjennom Europa.  Skjebnen så ut til å ha forandret seg da han ble introdusert til utgiveren [[Giulio Ricordi]], men etter flere avbrutte prosjekter, mistet Leoncavallo tålmodigheten, og i de følgende fem måneder skrev han diktet og musikken til sin [[opera]], ''[[Pagliacci]]'' fra 1892. 

I 1892 brakte han stykket til en rivaliserende utgiver som umiddelbart arrangerte en fremførelse i Milano. Operaen, som er bygget på erfaringene til Leoncavallos far som dommer, går ut på at en middelaldrende skuespiller myrder sin unge og utro kone. Verket ble stor sukséss, kanskje hovedsakelig på grunn av sammensetningen av en melodramatisk handling med lidenskapelig musikk.  

I 1892 møttes Puccini og Leoncavallo i den lille [[sveits]]iske landsbyen [[Vacallo]]. Leoncavallo tilbød Puccini en tekst som han hadde skrevet etter [[Henri Murgers]] roman ''Scènes de la Vie de Bohème.'' Puccini avslo tilbudet, men har formodentlig vært litt mistenksom overfor tilbudet som kanskje skyldes at Leoncavallo ikke anså teksten for særlig verdifull og ikke selv hadde lyst til å komponere den. Året etter møttes de to ved et selskap, hvor Puccini fortalte Leoncavallo at han var i gang med å komponere en opera over Murgers roman. Leoncavallo ble rasende, for han var selv i gang med å komponere en opera over samme roman. 

Etter dette brukte han et fransk tema i hans neste opera, Zaza. Dette pittoreske verk er hemningsløst sentimentalt. Den følelsesladde og lyriske musikken krever en dyktig sopran med en sterk scenefremtoning for å lykkes. Selv om Zaza ble entusiastisk mottatt ved den første fremførelsen i 1900, mislykkedes den å forbigå sukséssen til ''Pagliacci'', som forblir hans mest populære opera.

På denne tiden ble grammofonen tatt i bruk, og Leoncavallo var en av de første komponistene som så mulighetene i den. I 1904 spilte han inn hans mest kjente sang, ''Mattinata'', og tre år senere ble han den første personen som spilte inn en hel opera, da han fremførte Pagliacci i studio. Han tilbrakte sin siste år ved å reise og promotere musikk sin, og hans siste opera, ''Edipo Re'', ble fremført posthumt i Chicago i 1920, året etter komponistens død.

Selv om Leoncavallo aldri oppnådde verdensberømmelsen han selv følte seg fortjent til, var han en dyktig musiker, og han beste verker har en dramatisk appell som fremdeles er populær.