Redigerer Rudolf Bahro (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Rudolf Bahro var den eldste av tre barn av kveglandbruksrådgiveren Max Bahro og hans hustru Irmgard, født Conrad. Familien bodde til 1945 i [[Niederschlesien]], først i  [[Świeradów-Zdrój|Bad Flinsberg]], så i nabolandsbyen Gerlachsheim (Landkreis Lauban), der Rudolf gikk på landsbyskolen. Mot slutten av [[annen verdenskrig]] ble faren innkalt til militærtjeneste, og havnet i polsk krigsfangenskap. Da østfronten rykket nærmere, ble familien evakuert. Under flukten kom Rudolf bort fra moren og sine søsken, og de døde kort etter av [[tyfus]].{{Tr}}

Bahro tilbrakte så noen måneder med tanter først i [[Østerrike]] og så i [[Hessen]]. Han fant til slutt sammen med faren, som drev en enkes gård i [[Siehdichum|Rießen]] ([[Landkreis Guben]]). 

I 1951 giftet Max Bahro seg med en annen enke, Frieda Reiter, i [[Fürstenberg (Oder)|Fürstenberg]], som tok med seg sønnen Gerhard med seg inn i ekteskapet.

=== Medlem av kommunistpartiet i DDR ===
Bahro ble medlem i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands]] i 1954 og studerte filosofi ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet]] i [[Berlin]] fra 1954 til 1959. 

Frem til 1956 var han en sterk beundrer  av [[Lenin]] og [[Stalin]], men avsløringene om stalinismen rystet verdensbildet hans.{{tr}} Etter studietida arbeidet han som SED-partifunksjonær i en landsby nord for [[Frankfurt (Oder)]] og senere ved [[Universitetet i Greifswald]]. Fra 1967 til 1977 jobbet han i administrasjonen til forskjellige bedrifter. 

Nedslåingen av [[Prahavåren]] og hans erfaring med DDRs økonomi førte ham til den konklusjon at store forandringer var nødvendige i DDR.{{tr}} I 1972 begynte han å forfatte en doktoravhandling (''Über die Entfaltungsbedingungen der Hoch- und Fachschulkader in volkseigenen Betrieben der DDR''). Samtidig skrev han på et manuskript som ble grunnlaget for boka ''Die Alternative''. DDRs [[Stasi|ministerium for statsikkerhet]] hindret arbeidet hans. Bahro ble klar over at boka ikke kunne publiseres som planlagt i DDR, men fant en mulighet til å offentliggjøre den i Vest-Tyskland i 1977.<ref>[http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-40763980.html ''Das trifft den Parteiapparat ins Herz''], ''Der Spiegel'' 35/1977, 22. august 1977</ref> 

=== Fengslet, benådet, flukt til Vest-Tyskland ===
Bahro ble arrestert og dømt under falske anklager til åtte års fengsel. I 1979 ble han benådet i anledning av DDRs tredveårsdag. Han så ikke noen mulighet til å fortsette arbeidet sitt i DDR og flyttet til Vest-Tyskland. 

I Vest-Tyskland ble han medlem i partiet [[Die Grünen]] og forlot partiet igjen i 1985. Etter murens fall flyttet han tilbake til Øst-Berlin og ble der juridisk fullstendig rehabilitert.{{tr}} Han gikk inn for å bevare DDRs autonomi og forsvarte politikkens primat over økonomien.{{tr}} 

I sine siste år ble han interessert i åndelige spørsmål og forsøkte å forene spiritualitet og politikk. 

I 1994 ble det konstatert at han hadde blodkreft. Han døde i Berlin 5. desember 1997.

Han regnes av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>