Redigerer Rosendals slott (avsnitt)

== Historie ==
=== Før den nåværende bygningen ===

[[Fil:Rosendals slott, Axel Otto Mörner, 1840-talet.jpg|miniatyr|Rosendals slott i 1840-årene, i forgrunnen kong Karl Johan med sine adjutanter {{Byline|[[Axel Otto Mörner]]|type = Malt av}}]]

Eiendommen var dyrevokterbolig og ble gitt av [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] til [[kammerjunker]], senere [[stattholder]], Georg Johan De Besche. I 1790-årene fikk han oppført en trebygning på stedet, og i 1798 solgte han stedet til grevinne Charlotta Aurora De Geer. Deretter kom det i direktør Hans Niclas Schwans eie. Han overlot det til [[generalmajor]]en [[Louis Marie De Camps]]. De Camps solgte det så til kronprins Karl Johan.

=== Nåværende slott oppføres ===
Etter at den gamle hovedbygningen brant ned i 1819, fikk kronprins Karl Johan oppført den nåværende kongelige villaen i årene 1823-1826, med et tilbygg i 1827. [[Arkitekt]] var Fredrik Blom. Bygningen som ble satt opp på Rosendal var et monteringsferdig trehus med 17 rom i to etasjer. Slottet ble bygd i ferdige seksjoner som ble transportert til Djurgården og montert der. Denne teknikken hadde Blom anvendt seg av allerede i 1818 ved byggingen av Borgen på [[Ladugårdsgärdet]], men da slottet på Rosendal ble bygget, ble fasaden i tillegg forsterket med pusset tegl. Bygget er et godt eksempel på svensk [[empire]]stil.

=== Rosendalsvasen ===
Våren 1823 leverte kong Karl Johan en bestilling til Älvdalens porfyrverk på en gedigen vase, som skulle lages av garbergsgranitt (også omtalt som granitell) og plasseres utenfor bygningens nordre fasade. Den ferdige vasen kom til å måle 2,67 meter i høyden og ha en diameter på 3,59 meter. Den veide cirka 9 tonn, granittsokkelen ikke medregnet. Arbeidet med vasen ble mye vanskeligere og mer tidkrevende enn forventet. På det meste var 40 mann sysselsatt, og 3&nbsp;500 dagsverk gikk med innen vasen var ferdig høsten 1825. Året etter ble vasen plassert på sin nåværende plass. Det har blitt påstått at vasen er utført i [[porfyr]], noe som ikke er tilfelle.<ref>{{Kilde www |url=http://www.alvdalen.se/sv/Kultur-och-fritid/Puffar/Porfyr_Hagstrommuseet/Porfyrmuseet/Gammla-Porfyrverket/ |tittel=Älvdalen: Gamla Porfyrverket. |besøksdato=2015-01-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161114083645/http://www.alvdalen.se/sv/kultur-och-fritid/puffar/porfyr_hagstrommuseet/porfyrmuseet/gammla-porfyrverket/ |arkivdato=2016-11-14 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.bebyggelseregistret.raa.se/bbr2/anlaggning/visaHelaHistoriken.raa;jsessionid=F0C2E1CDFE2CE796287A301D7E766D60?anlaggningId=21300000015864&historikId=21000000543519 |tittel=Bebyggelseregistret |besøksdato=2015-01-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141214164721/http://www.bebyggelseregistret.raa.se/bbr2/anlaggning/visaHelaHistoriken.raa;jsessionid=F0C2E1CDFE2CE796287A301D7E766D60?anlaggningId=21300000015864&historikId=21000000543519 |arkivdato=2014-12-14 |url-status=død }}</ref>

=== Lystpark og pongtongbro ===
[[Fil: Karl XIV Johans lustpark.jpeg|mini|Lystparken og pongtongbroen]]
Samtidig med fornyelsen av lystslottet fikk kong Karl Johan anlagt feltherrepaviljongen Kungliga borgen på [[Ladugårdsgärdet]] på nordsiden av [[Djurgårdsbrunnsviken]]. Til anlegget hørte også en lystpark nedenfor slottet. Fra denne kunne man følge troppeøvelsene på Ladugårdsgärdet. En pongtongbro, tegnet av Fredrik Blom, ble bygget samtidig. Denne forkortet veien fra lystslottet til Kungliga borgen. Pongtongbroen ble lagt ut under militærøvelsene om sommeren mellom 1820-årene og 1848. På plassen planlegges nå (2014) en ny gang- og sykkelbro.<ref> [http://insynsbk.stockholm.se/templates/main/pages/xGetDocument.aspx?FileId=4203260&FileName=4203260_1_6.PDF&DataSource=2&JournalNumber=2013-02929 Planbeskrivelse for den nye broen.]</ref>

=== Interiøret ===
Slottets sentrale salong er Lanternin-rommet som tydelig markerer slottets midte.<ref>Christian Laine 2003, s. 165</ref> Hoffmaler Per Emanuel Limnell stod bak rommenes faste dekorasjoner. Svenske møbler av blant annet Lorentz Wilhelm Lundelius ble benyttet, sammen med stormønstrede ulltepper fra [[Tournai]] og svensk silkestoff i sterke farger. Alle rom i slottet fikk i samsvar med tidens smak en fargekode. Kongens salong fikk for eksempel navnet «den røde salongen», og kronprinsens forkammer «det blå og gule kabinettet». I 1827 ble det i tilknytning til slottets vestre kortside bygd en fløy for å romme en ny spisesal. Denne fløyen ble innredet som ett teltrom med vegger og tak kledd i stoff.

=== Senere anvendelse ===
[[Fil:Rosendals slott ca 1900.jpg|miniatyr|Rosendals slott omkring år 1900]]
Efter kong Karl Johans død i 1844 ble slottet anvendt og forandret av de etterfølgende generasjoner i kongefamilien. Det ble blant annet bygget en veranda i to etasjer på husets nordre side. [[Oscar II]] fikk innredet spisesalen som våpensal, og rommene ble dekorert i samsvar med innredningsidéer fra siste del av 1800-tallet. Disse forandringene ble i stor grad fjernet da slottet ble åpnet for almenheten. På initiativ av [[prins Eugen]], og under ledelse av overintendant John Böttiger, ble slottets interiører gjenskapt før åpningen av Rosendals slottsmuseum i 1913. Slottet, som siden har vært åpent for almenheten om sommeren, er et museum over kong Karl Johan og hans tid. Museet viser 1820- og 1830-årenes innredningssmak - den stilretning som i [[Sverige]] ofte kalles [[Empire|Karl-Johansstilen]]. Til severdighetene hører biblioteket der Karl Johans boksamling er bevart, og innredningen av Karl Johans sengekammer som ble flyttet fra [[Stockholms slott|det kongelige slottet]] til Rosendal i 1913.

Fra 21. januar 1935 er Rosendals slott et statlig [[byggnadsminne]] og forvaltes av Kungliga Djurgårdens Förvaltning. Slottets løse inventar ivaretas og vedlikeholdes av Kungliga Husgerådskammaren.