Redigerer Ronnie Whelan (avsnitt)

== Stjerne for Liverpool på 1980-tallet ==
Whelan ble født inn i en fotballfamilie i Dublin. Faren, Ronnie Whelan senior, spilte landskamper for {{F|Irland}}, og var en nøkkelspiller for [[St. Patrick's Athletic]] sitt suksessfulle lag på 1950- og 1960-tallet.

Ronnie Junior var en glimrende midtbanespiller, og ble signert [[19. september]] [[1979]] av Liverpool-legenden Bob Paisley for bare £35 000 fra Dublin-klubben [[Home Farm FC]]. Dette er for øvrig en klubb Liverpool har hentet mange talenter fra. Ligadebuten hans kom for Liverpool mot [[Stoke City]] i [[3. april]] [[1981]]. Kampen endte 3-0 på [[Anfield]], og Whelan scoret det første målet etter 27 minutter. Dette ble hans eneste kamp denne sesongen. Han måtte, som alle andre unge spillere i Liverpool-systemet, gå igjennom læreprosessen ved å spille for reservelaget en lenger periode, før han kunne tilkjempe seg en fast plass på laget.

Påfølgende sesong, etter læreperioden var over, overtok han plassen til [[Ray Kennedy]] på midtbanen. Skjorte nr. 5 skulle fra nå av være Ronny Whelan sin. Det ble en glimrende sesong for Whelan, som hjalp Liverpool til et nytt ligamesterskap. I tillegg vant klubben ligacupfinalen på [[Wembley stadium|Wembley]] med 3-1 mot [[Tottenham Hotspur|Tottenham]], etter at Whelan scoret 2 mål.

Sesongen 1982-83 vant Liverpool igjen ligamesterskapet og ligacupen, og igjen scoret Whelan i finalen. Denne gangen var det [[Manchester United]] som sto på andre banehalvdelen, og kampen gikk til ekstraomganger etter 1-1 ved ordinær tid. Whelan fikk ballen på 20-25 meters hold, og skrudde den forbi en sjanseløs [[Gary Bailey]] i Uniteds mål. Dette regnes som et av de flotteste Wembley-målene gjennom tidene.

I 1983-84 spilte Whelan en viktig rolle da Liverpool vant [[The Treble]], med ligamesterskap, ligacupen og Europacupen for serievinnere, selv om han var skadet i deler av sesongen. Påfølgende år ble troféløst for klubben, selv om de igjen kom til finalen i Europacupen for serievinnere. Finalen gikk på [[Heysel Stadion]] i [[Belgia]], og endte i en [[Heysel tragedien|katastrofe]] der 39 mennesker ble drept. Engelske klubber ble i etterkant utestengt fra Europacupkamper i årevis fremover.

I 1985/86 var Liverpool tilbake på vinnersporet, denne gangen med [[Kenny Dalglish]] som spillende manager. Laget vant både ligamesterskapet og FA-cupen. Finalen ble spilt mot byrival [[Everton FC|Everton]] på Wembley. Whelan la opp til to av målene, og klubben hans vant kampen med 3-1. Dette var bare tredje gangen i det 20. århundret at en klubb vant [[The Double]], med ligamesterskap og FA-cupmesterskap.

1987 endte uten trofeer for laget fra [[Merseyside]], men spilte likevel finale i ligacupen mot [[London]]-rivalen [[Arsenal FC|Arsenal]] på Wembley. I 1987-88 skiftet Whelan til en sentral rolle på midtbanen fordi klubben hadde kjøpt vingen [[John Barnes]] fra [[Watford FC|Watford]]. Denne sesongen spilte Liverpool virkelig bra, kanskje en av de beste sesongene de har hatt rent spillemessig, men Whelan var mye skadet og ble erstattet av [[Nigel Spackman]]. Erstatteren spilte så bra at Whelan ikke fikk tilbake plassen da han ble skadefri. I FA-cupfinalen mot [[Wimbledon FC|Wimbledon]] var ikke engang hans navn nevnt i kampprogrammet. Dette var en finale Liverpool meget overraskende tapte 0-1.

På denne tiden var Whelan fast inventar for Irland. Han fikk totalt 53 landskamper (3 mål) for Irland, og debuten kom allerede [[26. april]] [[1981]] mot [[Tsjekkoslovakia]] på [[Landsdowne Road]] i Dublin (3-1). Ronnie Whelan var også en del av landslaget som kvalifiserte seg til EM i fotball 1988 i [[Vest-Tyskland]]. Laget hans vant en minneverdig kamp mot {{F|England}} med 1-0, og deretter scoret han på et spektakulært langskudd[https://web.archive.org/web/20070227094707/http://www.footballclips.net/football/europe/ireland] i uavgjortkampen mot finalisten {{F|Sovjet}}. Tap i den siste kampen mot den kommende mester {{F|Nederland}}, gjorde at Irland røk ut av turneringen i gruppespillet.

En skade på Liverpools [[Alan Hansen]] gjorde at Whelan spilte som kaptein størstedelen av den påfølgende sesongen (1988-89). Som kaptein ledet han laget mot nok en [[The Double]]. Men i semifinalen i FA-cupen skjedde [[Hillsborough-tragedien]], der 96 Liverpool-supportere omkom på tribunene. Whelans rolle som kaptein og forbilde krevde styrke og menneskekvalitet på et helt annet nivå enn tidligere. Selv da Hansen returnerte for å spille FA-cupfinalen mot Everton, fikk Whelan fortsatt beholde kapteinsbindet. Liverpool vant nok en gang mot byrivalen, denne gangen med 3-2, etter at [[Ian Rush]] scoret to mål som innbytter. Ligamesterskapet ble tapt på hjemmebane i siste kamp på overtid mot Arsenal, i en ren seriefinale, der [[Michael Thomas (fotballspiller)|Michael Thomas]] sikret laget fra London gullet.

Liverpool vant seriemesterskapet igjen i 1989-90, men Whelans rolle var ikke lenger like viktig, kanskje mest på grunn av skadeproblemer. I 1992 scoret han et viktig utligningsmål i FA-cupens semifinale mot [[Portsmouth FC|Portsmouth]], men gikk typisk nok glipp av 2-0 seieren i finalen mot [[Sunderland FC|Sunderland]] på grunn av skade. Whelan ble i klubben til 1993-94, da Roy Evans overtok som manager.