Redigerer Romerriket (avsnitt)

== Opphavsmyte ==
[[Fil:Capitoline she-wolf Musei Capitolini MC1181.jpg|thumb|Ifølge legenden ble Roma grunnlagt av [[Romulus]] og [[Remus]] i [[753 f.Kr.]], som skal ha blitt oppfostret av en ulv. Skulpturen er [[Den kapitolinske ulvinne]] i Roma.]]
I henhold til Romas [[Opphavssagn|opphavsmyte]] ble byen Roma grunnlagt den 21. april 753 f.Kr. av tvillingbrødrene [[Romulus og Remus]], som nedstammet fra den [[troja]]nske fyrste [[Aineias]]<ref>Adkins (1998), s. 3.</ref> og som var sønnesønnene til den latinske konge [[Numitor]] fra byen [[Alba Longa]]. Kong Numitor ble avsatt fra sin posisjon som konge av sin bror Amulius mens Numitors datter, [[Rea Silvia]], fødte tvillingene.<ref> [http://www.roman-empire.net/founding/found-index.html «The Founding of Rome»], ''Roman Empire''</ref><ref name="Livius_8"> Livius (1998), s. 8.</ref> Ettersom Rea Silvia var blitt gjort gravid av ingen annen enn den romerske krigsguden [[Mars (gud)|Mars]], var tvillingene halvguder.

Den nye kongen, Amulius, fryktet at Romulus og Remus en gang i framtiden ville ta tilbake tronen, og beordret at de skulle bli druknet.<ref name="Livius_8"/> En hunnulv berget og oppfostret guttene, og da de var gamle nok, tok de tronen i Alba Longa tilbake og ga den til Numitor.<ref> Livius (1998), s. 9-10.</ref><ref name="Durant_12-14"> Durant (1944), s. 12-14.</ref>

Tvillingene grunnla deretter deres egen by, men i en krangel slo Romulus sin bror Remus i hjel. Romulus ble opphavet til byen Romas navn.<ref> Livius (1998), s. 10-11.</ref> For at folk skulle finne byen tiltrekkende ble Roma et fristed for de fattige, de forviste og de uønskede. Det førte til problemer for byen da den hadde en stor arbeidsstyrke, men underskudd på kvinner. Romulus reiste til nabobyene til andre folk og forsøkte å sikre seg ekteskapsløfter fra fremmede kvinner, men Roma hadde så mange uønskede menn at alle avslo. Roma inviterte deretter [[Sabinere|sabinerne]] og [[latinere]] til en festival, men ved et signal kastet romerne seg over de innbudte gjestene og [[Sabinerinnerovet|røvet deres kvinner]], noe som førte til krig med de forurettede sabinere og latinere.<ref>[http://ancienthistory.about.com/cs/grecoromanmyth1/a/mythslegends_3.htm «Myths and Legends - Rome, the Wolf, and Mars»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/cs/grecoromanmyth1/a/mythslegends_3.htm |date=20070529053414 }}, Ancient History</ref>

De bortførte kvinnenes foreldre gikk til krig for å få dem tilbakelevert. Romerne skal ha beseiret latinerne, men beseiret ikke sabinerne og krigen vedvarte. Ved et tidspunkt kom Romulus’ menn under et tungt angrep i deres nye by på det sted senere ble byens politiske sentrum, [[Forum Romanum|Forum]], og ble tvunget bakover. Romulus ble nødt til å påkalle Jupiter Stator («Jupiter som holder mennene fast sammen»)<ref name="beard_53"> Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 53</ref> Han lovte å bygget et tempel for guden om romerne stod stødig og ikke lot seg vike mot fienden. På dette tidspunkt dukket kvinnene opp på slagmarken og tryglet både sine romerske ektemenn og sine sabinske fedre om at kampen måtte opphøre. «Vi vil heller dø selv enn å leve uten noen av dere, som enker eller farløse.» Freden kom og Jupiter fikk sitt tempel. Roma ble en felles by for romere og sabinere med delt styre mellom Romulus og sabinerkongen [[Titus Tatius]], skjønt sistnevnte ble drept i en voldelig død, og Romulus ble enekonge, Romas første konge i et styre som varte i tredve år.<ref name="beard_63-64"> Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 63-64</ref>

Følgende er Romas opphavsmyte, framstilt av [[Titus Livius]] (død [[17]] e.Kr.) i hans monumentale verk om Romas historie, ''[[Ab Urbe Condita (bok)|Ab Urbe Condita]]'' (''Fra byens grunnleggelse''). Det er dog ingen enhetlig fortelling, mange forfattere har skrevet om Romas begynnelse, hver på sitt vis, gjenfortalt og forsøkt å forklare den og få den til å henge sammen, blant annet [[Cicero]] i hans avhandling ''Om staten''. I konteksten av en lengre [[filosofi]]sk diskusjon om god regjerings vesen, ga han sin versjon av Romas konstitusjon fra begynnelsen. Han unngikk spørsmålet om Romulus faktisk var sønn av Mars og la inn tvil om andre fantastiske elementer.<ref name="beard_57"> Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 57</ref> Den mest kjente versjonen er den til Livius, men også han hadde problemer med enkeltelementene. Romas opphavshistorie er, i henhold til den engelske historikeren [[Mary Beard]], «en av de merkeligste ‘historiske legender’ for noen bys grunnleggelse, for hvilken som helst periode noen sted i verden.»<ref name="beard_54"> Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 54</ref> At to tvillinger skulle bli oppfostret av en hunnulv er en merkelig episode i en særegen fortelling. Det samme er det at Roma har ''to'' grunnleggere, Romulus ''og'' Remus. Kan det være et symbol på Romas dualistisk vesen, og den senere tradisjonen med to samtidige [[Romersk konsul|konsuler]] under republikken?<ref name="beard_64"> Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 64</ref> Men også at det er en rekke svært lite heroiske handlinger, fra mord (bror drepte bror), til voldtekt (sabinerkvinnene) og til at det store flertallet av Romas første befolkning var kriminelle, uønskede og forviste, noe som plaget også antikkens forfattere.<ref name="beard_55"> Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 55</ref>

Tvillingene ble født av en jomfruelig prestinne, Rea Silvia, i [[Alba Longa]], rett sør for Roma. Hun hadde tatt jomfruløftet, forklarte Livius, ikke av fri vilje, men tvunget av sin onkel Amulius for å forhindre at det skulle komme arvinger etter hennes far Numitor. Likevel ble hun gravid, en mektig [[fallos]] tilhørende Mars kom fra den hellige ilden som hun passet, skjønt Livius antyder at denne forklaringen ''kan'' dekke over en høyst menneskelig hendelse.<ref name="beard_58"> Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 58</ref> Straks tvillingene ble født beordret Amulius barna satt ut, men en hunnulv fostret barna. Livius var en av de som var tvilende til denne versjonen. Det latinske ordet for [[ulv]], ''lupa'', ble også benyttet som et hverdagslig ord for en [[Prostitusjon|prostituert]] og ''lupanare'' var et uttrykk for horehus. Det var mulig at en lokal hore framfor en ulv hadde tatt seg av barna, men uansett hadde en lokal gjeter funnet barna og fratok ulvinnen dens ansvar. Da tvillingene ble gamle nok gjorde de opprør mot Amulius, og gjeninnsatte sin bestefar på tronen. Men som Amulius ikke gikk overnes med sin bror Numitor, gikk heller ikke Romulus overens med sin bror Remus i grunnleggelsen av deres felles by. Uten Remus fikk byen Roma navn etter Romulus. Deretter fylte han den med fredløse, uønskede og forviste som snart manglet kvinner.

Senere romerske forfattere grublet over hvor mange kvinner som faktisk ble tatt, beregninger som varierte fra rundt tretti til det merkelig presise antallet 683, og på hvordan romersk dyd og ekteskapsinstitusjon kunne bygges på fundamentet av massevoldtekt. Livius forsvarte de første romere. Det var kun ugifte kvinner, mente han, og de var blitt spurt først, og romerne gikk først til «rettferdig krig» da de var blitt avvist. [[Gaius Sallustius Crispus|Sallustius]] (død 34 f.Kr.) spekulerte i sitt romerske historieverk om et tenkt brev fra romernes fiende slo fast at «Helt fra den aller første begynnelse har de eid ingenting unntatt hva de har stjålet: deres hjem, deres hustruer, deres rike.»<ref name="beard_62"> Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 62</ref> Poeten [[Horats|Horatius]], som skrev rundt 30 f.Kr. i kjølvannet av drapet på [[Julius Cæsar]]: «Bitter skjebne forfølger romerne, og forbrytelsen av en brors morder, helt siden blodet til den uklanderlige Remus ble spilt på bakken, har det vært en forbannelse for hans etterkommere.»<ref name="beard_65"> Beard, Mary (2016): ''SPQR. A History of Ancient Rome'', Profile Books, s. 65</ref> Brodermord var grunnlaget allerede i Romas forhistorie, og preget Romerrikets historie siden i bitre innbyrderskriger.