Redigerer Romantikken (avsnitt)

== Opplysningstid, førromantikk og romantikk ==
[[Fil:Goethecut.png|thumb|left|''[[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] i Campagna'']]
Romantikken brøt fram i Europa i kjølvannet av [[den franske revolusjon]] og under [[Napoleonskrigene]]. [[Opplysningstiden]] på 1700-tallet var antiautoritær, [[fornuft]]basert, [[vitenskap]]sorientert, optimistisk og hadde stor tro på menneskets intelligens (jf. [[rasjonalisme]]). Slagordene var [[Liberté, égalité, fraternité|frihet, likhet og brorskap]]. [[Estetikk]]en var overveidende [[Klassisismen|klassisistisk]], det vil si preget av [[antikken]]s dogmer for hva som var god kunst.

[[Fil:Johann_Gottfried_Herder.jpg|thumb|[[Johann Gottfried von Herder]]]]
Førromantiske tendenser viste seg både i Frankrike, England og Tyskland i opplysningstiden, blant annet ved påvirkning fra [[Jean-Jacques Rousseau]] og [[Montesquieu]]. Den sveitsiskfødte, franske revolusjonsteoretikeren Rousseau var sentral i opplysningstiden, men bidro sterkt til å forberede grunnen for romantikken med sine frihetsideer, sin insistering av følelsenes rett og ved sin naturoppfatning. I [[1750]] gav han ut en artikkel som het ''Discours sur les sciences et les arts'' (Samtaler om vitenskapene og kunsten)<ref>Rousseau, Jean-Jacques (1750): [http://www.echosdumaquis.com/Accueil/Textes_(Date)_files/Discours%20sur%20les%20sciences%20et%20les%20Arts%20(1750).pdf ''Discours sur les Sciences et les Arts''] {{Wayback|url=http://www.echosdumaquis.com/Accueil/Textes_%28Date%29_files/Discours%20sur%20les%20sciences%20et%20les%20Arts%20%281750%29.pdf |date=20160509040007 }} (PDF), Édition électronique v.: 1,0 : Les Échos du Maquis, 2011</ref> hvor han mente at mennesket var godt av natur, men at [[vitenskap]] og [[sivilisasjon]] hadde ødelagt og fordervet menneskesinnet. Han konkluderte med at [[teknologi]]ens fremgang hadde økt innflytelsen til de regjerende makter i verden på bekostning av enkeltmenneskets frihet. Løsningen på dette, mente han, var at mennesket måtte «tilbake til naturen»; det opprinnelige og naturlige.<ref>[http://www.aoe2011.com/en/intro_content_06.php «Back to Nature»] {{Wayback|url=http://www.aoe2011.com/en/intro_content_06.php |date=20160316191316 }}, ''The Art of the Enlightenment''</ref> Denne naturoppfatningen spredte seg til England og Tyskland. Montesquieus klimateori, fremmet i boken ''[[Lovenes ånd]]'' (1748) spredte seg på liknende vis.<ref>Lupşor, Andreea : [http://www.historia.ro/exclusiv_web/general/articol/montesquieu-s-climate-theory «Montesquieu’s climate theory»] {{Wayback|url=http://www.historia.ro/exclusiv_web/general/articol/montesquieu-s-climate-theory |date=20160415042424 }}, ''Historia.ro''</ref> Den gikk ut på at de ulike folkeslag ble avgjørende preget av klima, landskap og historie på sine respektive bosteder. I England hadde dessuten sterke platonske strømninger gjort seg gjeldende i universitetsmiljøet i Cambridge fra 1600-tallet av, noe som medvirket til at romantikken fikk et sterkt innslag av platonisme/nyplatonisme.<ref>[https://litteraturhistorier.wikispaces.com/-+Nyplatonisme «Nyplatonisme»] {{Wayback|url=https://litteraturhistorier.wikispaces.com/-%2BNyplatonisme |date=20130622175138 }}, ''Litteraturhistorier''</ref>

Tyskland fikk, dels med bakgrunn i Roussaus tanker, en [[Sturm und Drang]]-bevegelse, der [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] og [[Friedrich Schiller]] var ledende skikkelser. Sturm und Drang la stor vekt på følelsene og representerte et opprør mot den franske, borgerlige [[rasjonalisme]]n. Goethes ''[[Die Leiden des jungen Werthers]]'' og Schillers ''[[Die Räuber]]'' var typiske uttrykk for Sturm und Drang.<ref>Rudolph, Dennis (20. juli 2014): [http://www.frustfrei-lernen.de/deutsch/sturm-drang-epoche.html ''Sturm und Drang: Deutsche Literatur und Epoche'']</ref>

Historiefilosofen [[Johann Gottfried von Herder|Johann Gottfried Herder]] var nok opplysningmann, men tok inntrykk av de førromantiske ideer til Rousseau, Montesquieu og [[Immanuel Kant|Kant]]. Med sin samling av ''[[Volkslieder]]'' i 1778-79 banet han veien for nasjonalromantikken og dermed også for [[Folkloristikk|folkeminnevitenskapen]]. Goethe og hans samtidige ivret for en tysk nasjonal litteratur. De førromantiske tendensene kom til full utfoldelse i romantikken ved overgangen mellom 1700-tallet og 1800-tallet, først i England og Tyskland, og dernest i resten av Europa.

=== En grensesprengende tendens ===
[[Fil:Friederich von Schlegel.jpg|thumb|left|[[Friedrich Schlegel]].]]
<div style="background:#ffdddd; border:3px groove silver; float:right; clear:right; margin:0.5em 0 1em 1em; padding:5px 20px 10px 15px;">
Skjald! I Himle, hvor Tiden ei aabenbarte sig end

boer Seerens Geist jo med Seiren ''før'' Striden,

og svæver med Haabet jo ''foranfor'' den.

Glimter ei foran Jorden, ''foranfor'' Tiden hans Syn?

Bagom Jordkloden drøner Historiens Torden

Men Seerens Sang er et ''foranskudt'' Lyn.

<div align="right">(Wergeland: ''Til en ung Digter'', i ''Digte anden Ring'' 1834)</div>
</div>
Romantikken er ofte definert som en grensesprengende tendens. Virkelighetsforståelsen utvides og utdypes. Oppfatningen av naturen går fra å være nærmest mekanistisk til å bli organisk. [[Gud]]soppfatningen går fra å være overveiende [[Deisme|deistisk]] til å bli [[Panteisme|panteistisk]] eller [[Panenteisme|panenteistisk]]. Kunsten frir seg fra klassisismens rigide krav til dogmer og regler. Det gjelder alle kunstarter. Romantikken åpner for eksperimentering med de kunstneriske former, blander [[sjanger|genrene]] og skaper nye, og verdsetter fortellinger om [[Fantastisk litteratur|det fantastiske]], inspirert av [[eventyr]] og [[myte]]r. Kunsteventyret, eventyrspillet og lesedramet er romantiske genrer. Romantikkens teoretiker var først og fremst [[Friedrich Schlegel]].

I romantikken var det ikke tilstrekkelig at kunstneren var en dyktig håndverker, han skulle helst også være original, et nytenkende geni, en gudebenådet visjonær som kunne trenge inn i naturens og livets skjulte sannheter.<ref>[http://www.krydsfelt.gyldendal.dk/Lex/Minilex/1800-1870Romantikken/Digteren%20som%20geni.aspx «Digteren som geni»] {{Wayback|url=http://www.krydsfelt.gyldendal.dk/Lex/Minilex/1800-1870Romantikken/Digteren%20som%20geni.aspx |date=20160413135134 }}, ''Minilex''</ref><ref>Sitterson,Joseph C. (2000): [https://books.google.no/books?id=lyQpu367GQMC&pg=PA27&lpg=PA27&dq=%22the+poet+as+genius%22+%2B+the+romance&source=bl&ots=1AdQbB86sr&sig=_8KiWvWYu_EYJPEEfjkIicNggNI&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiAmNuivffLAhWlPZoKHdBUDu8Q6AEIEzAA#v=onepage&q=%22the%20poet%20as%20genius%22%20%2B%20the%20romance&f=false ''Romantic Poems, Poets, and Narrators''], Kent State University Press, s. 27</ref> Kunstnerens skulle med andre ord være en tolker av tilværelsens gåter og det guddommelige, og formidle sin innsikt gjennom kunsten. Kunsten ble dermed å betrakte som en nøkkel til høyere erkjennelse både for kunstneren selv og for mottakeren. Dikteren skal se langt, bakover og framover i tid, og bære visjonene sine ut til folket.