Redigerer Rolf Jacobsen (avsnitt)

== Biografi ==
Rolf Jacobsen var sønn av lege og tannlege Martin Julius Jacobsen (1865–1944) og sanitetssøster Marie Jacobsen, født Nilsen (1880–1953). Faren benyttet vanligvis Julius som fornavn. En to år yngre bror, Anton Martin, ble født i 1909. 

Rolf Jacobsen mintes barneår i Kristianias portrom og gater, langs bryggene. «''Leiligheten var mørk og dyster. Det var moderne...sofaen lignet en [[krokodille]]''».<ref>[[Ove Røsbak]]s bok om Rolf Jacobsen, ''[[Vårt Land]]'' 23. oktober 1998</ref> I 1913 flyttet familien til [[Flisa]] i [[Åsnes]], hvor Julius Jacobsen ble ansatt som en av landets første [[skoletannlege]]r. Brødrene ble delvis undervist hjemme av moren, som hadde avlagt «lavere lærerprøve» i 1898.

=== Skolegang i Kristiania ===
Tretten år gammel flyttet Rolf Jacobsen tilbake til Kristiania for å gå på [[middelskole]] og senere [[gymnasium|gymnas]]. Det første året på middelskolen bodde han hos morens søster Netten og hennes mann, jernbaneingeniør og sjef for Statens brokontor, Herman Engelsrud. Sytti år senere kunne han fremdeles minnes at han pløyde seg gjennom onkelens kolossale samling jernbanelitteratur og reiseskildringer.<ref>Olav Vesaas: ''Rolf Jacobsen – En stifinner i hverdagen'' (1994)</ref> 

I 1923 begynte han på gymnaset, på latinlinjen ved [[Fagerborg videregående skole|Fagerborg gymnas]]. Foreldrene, som fortsatt bodde på Flisa, fikk store økonomiske problemer i nedgangstidene som fulgte omleggingen av pengepolitikken samme år. I 1926 eller -27 mistet Julius sin stilling som skoletannlege på grunn av den håpløse kommuneøkonomien. Han prøvde å etablere seg som privatpraktiserende tannlege på [[Hof]], men de harde tidene ga et dårlig kundegrunnlag. Både Rolf og broren Anton fullførte likevel gymnaset, Rolf i 1926. 

I denne perioden vaktes hans interesse for ''[[Edda]]'', for [[Sigbjørn Obstfelder]] og [[Tore Ørjasæter]]s diktning. En annen påvirkning han selv trakk fram i sine siste år var [[Det norske teatret|Det Norske Teaterets]] oppsetning av [[Karel Čapek]]s ''R.U.R., Rossums Universale Roboter''. Den unge Jacobsen markerte seg også som [[nynorsk|landsmålsmann]]. I 1925 ble han [[redaktør]] for det landsdekkende bladet ''Norges Gymnasiaster''.

Studiene ved [[Universitetet i Oslo]] finansierte Rolf Jacobsen delvis ved å arbeide som garderobevakt. Han studerte [[teologi]], historie, filosofi og norsk, men tok aldri noen eksamener utover forberedende.

Han fortsatte å skrive, og i 1928 fikk han sin første novelle på trykk, i ''[[Illustrert Familieblad]]''. Han fikk utgitt flere noveller og dikt, samt slagertekster under [[pseudonym]]. Han var aktiv i Norske Studenters Kristelige Forbunds Blandede Kor og i dannelsen av [[Akademisk Korforening]], hvor han ble viseformann. I studietiden begynte også Jacobsens politiske engasjement, og han ble medlem av [[Clarté (Norge)|Clarté]].

Familiens økonomiske problemer fortsatte gjennom denne perioden. Forholdet mellom Julius og Marie hadde skrantet i mange år, og i 1930 flyttet Marie Jacobsen fra sin mann.

=== ''Jord og jern'' ===
I september 1932 sendte Rolf Jacobsen inn sin første diktsamling til [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]. Arbeidstittelen var ''Begynnelsen''. Måneden etter ble han innlagt på sykehus med [[Pleuritt|tørr pleuritt]], han ble liggende til januar året etter. Straks etter fikk Jacobsen beskjed om at diktsamlingen var antatt, den skulle komme ut året etter. Den endelige tittelen ble ''Jord og jern''.
[[Fil:Autobahn A2 bei Nacht.JPG|thumb|''glefset av motormunnen / mot veiens kurve / mens landet kommer / med favnen åpen''<br />Fra diktet «''Nitti kilometer''», 1933]]
[[Fil:JapanRoute2Night.jpg|thumb|''..byens jagende pulsslag..''<br />Fra diktet «''Signaler''», 1933]] 
''[[Jord og jern]]'' ble utgitt i oktober 1933.  Diktsamlingen fikk overveiende positiv mottakelse av anmelderne, ikke bare i Norge, men også i Sverige og Danmark. Enkelte tok i bruk kraftuttrykk som «oppsiktsvekkende»,<ref>[[Hans Heiberg]], anmeldelse i ''Arbeiderbladet</ref> og han ble etterhvert omtalt som «''en ny stemme for en ny tid''».<ref>[[Philip Houm]] i ''Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene'' (1955): ''Man oppfattet ham straks som et av de mest utpregede lyriske talenter i sin generasjon, og det var han. Man oppfattet ham dessuten som representant for en ny ungdom - selve '''representanten'''. Den moderne saklighets, storbyens og maskinkulturens lyriker. Han var det også - selv om han samtidig var atskillig annet.''</ref> Bildebruken ble bemerket, likeså de [[futurisme|futuristiske]] trekkene, fascinasjonen ved maskinene. I intervjuer i forbindelse med utgivelsen fortalte Rolf Jacobsen om sine forbilder, og nevnte ''[[Edda|Den eldre Edda]]'', [[Harry Martinson]] og [[Johannes Vilhelm Jensen|Johannes V. Jensen]]. Anmelderne så todelingen mellom naturbilder og samtidsteknikken, men [[Modernisme|moderniteten]] i diktene ble understreket. Også av forlaget, som ga boken et slående utstyr, et smalt format i aluminiumkartong. Bokomslaget fikk prisen [[årets vakreste Bøker|årets vakreste bok]]. 
{{Sitat|Men ''Jord og jern'' er også noe mer [...] en slags skapelsesberetning. Den naturen jeg skildrer er den primitive: jorden, kjempeøglene, regnværet, isbreen. «Regn var det første sansene skjønte på jorden,» som det heter i det første diktet. At vi er sprunget ut av naturen, preger første del. Hva det er blitt til, teknikken, som en slags motpol, preger andre|Rolf Jacobsen, 1978<ref>Fra Adresseavisen, 7. april 1978, sitert etter ''Frøkorn av ild'', s 24</ref>}}

Med hjelp av et legat han hadde fått ved utgivelsen og forskudd fra forlaget, reiste Rolf Jacobsen i 1934 i flere måneder i [[Finland]], og til [[Berlin]]. Han hadde mer kontakt med [[Mot Dag]]-kretsen, og i en kort periode i 1934&ndash;35 var han også medlem. Ved årsskiftet flyttet han tilbake til Flisa.

=== Journalist og arbeiderpartimann ===
Den neste diktsamlingen, ''Vrimmel'', kom ut i november 1935. Anmeldelsene var velvillige, men ikke overstrømmende.

Rolf Jacobsen var samme år blitt medlem av Flisa Arbeiderungdomslag, og i 1936 ble han formann. Han organiserte ungdomslagets Tramgjeng, et politisk amatørteater. I november 1936 ble han formann i [[Solør]]-[[Odal]] distriktslag av [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]]. Han la ned et arbeide som ble lagt merke til i [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. I [[1937]] ble han formann i Aasnes Arbeiderparti, han ble valgt inn i [[Åsnes]] herredsstyre og gruppefører for Ap. Han fikk plass i formannskapet, ble formann i sosialstyret, formann i bibliotekstyret, formann i kinostyret og [[trygdeetaten|trygdesjef]]. 

«''Jeg sluttet å dikte i 1935, for jeg ville lære mer om livet, og det fikk jeg i høy grad,''» sa Jacobsen i 1990 i intervju med [[Guri Hjeltnes]]. Han fortalte om sine år på venstresiden, da han arrangerte kulturkvelder i AUF med [[Berthold Brecht]] som forbilde.<ref>[http://sno.no/files/documents/106292.pdf] [[Fredrik Wandrup]]: «Rolf Jacobsen under krigen», ''[[Dagbladet]]'' 5. mars 1994</ref> I november 1937 ble Rolf Jacobsen ansatt som ansvarlig for ''[[Glåmdalen (avis)|Kongsvinger Arbeiderblad]]'' sitt Flisa-kontor. Kontorets to små rom kom til å tjene som både aviskontor, partikontor og Jacobsens private leilighet. Han vant snart anerkjennelse også for avisarbeidet. I desember 1938 ga avisens redaktør [[Aksel Zachariassen]] offentlig uttrykk for at det alene var Jacobsens fortjeneste «at ''Kongsvinger Arbeiderblad'' også i de øvre Solørbygder er blitt den best utbredte og toneangivende avis», og beskrev ham som «ikke bare en flink skribent, men en interessert og påpasselig journalist».

=== Medlemskap i Nasjonal Samling ===
Våren 1940 trakk Rolf Jacobsen seg som formann i Åsnes Arbeiderparti på grunn av det han oppfattet som unnfallende holdning fra [[Johan Nygaardsvolds regjering]] i kjølvannet av [[Altmark-saken]]. Etter [[angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen]] søkte han 16. oktober 1940 medlemskap i [[Nasjonal Samling]]. Medlemskapet ble imidlertid ikke offentlig kjent.

Om årsakene til innmeldelsen i NS skrev han senere<ref>Personlig tillegg til politiforklaringen 29.8.1945, gjengitt i Hanne Lillebo: ''Ord må en omvei'' (1998)</ref> at han følte at han hadde «valget mellom to forræderier», og at han ikke ville meldt seg inn i NS hvis regjering og konge var blitt i Norge.<ref>[http://sno.no/files/documents/106292.pdf Fredrik Wandrup: «Rolf Jacobsen under krigen», ''Dagbladet'' 5. mars 1994]</ref> Han anså at både [[Vidkun Quisling|Quisling]] og regjeringen Nygaardsvold hadde overtrådt [[norges Grunnlov|grunnloven]], og England hadde han alltid sett på som «[[arbeiderklasse]]ns farligste motstander». Han anså en tysk seier i Vest-Europa som sannsynlig, og mente at Nasjonal Samling «ga en vesentlig mulighet for et samarbeid med okkupasjonsmakten for å redde det som reddes kunne».

Selv ga han senere uttrykk for at han <u>ikke</u> hadde meldt seg inn, og ikke skjønte hvem som hadde gjort det. I samtale med NRKs [[Olav Vesaas]] i 1992 hevdet Jacobsen at det trolig var NS-fylkesføreren i [[Hedmark]] som etter 1941 ordnet medlemskap, men dette stemmer ikke med historiske funn. «''Jeg har ofte lurt på det, hvor i hule kommer det medlemskapet mitt fra?''»<ref>[[Olav Vesaas]]: ''Rolf Jacobsen - en stifinner i hverdagen'', Cappelen 1994, ISBN 9788202141424</ref>

Den 21. desember 1940 ble Rolf Jacobsen gift med Petra Tendø som han hadde truffet omkring to år tidligere. Petra Tendø var datter av skreddermester Carl Tendø og hans kone Emma, født Køien. Familien Tendø hadde et [[småbruk]] ved Skalbukilen på [[Finnskogene|Åsnes Finnskog]]. Da Petra og Rolf møttes, arbeidet hun som [[hushjelp]] hos postmesteren på Flisa. I motsetning til Rolfs foreldres ekteskap, ble hans samliv med Petra langt og lykkelig. «Vi fant ut at vi sikkert var det lykkeligste ekteparet på hele Hamar, og det sa vi til hverandre, rett som det var» skal Rolf Jacobsen ha sagt etter hennes død.

=== Redaktør i Glåmdalen ===
6. januar 1941 ble Rolf Jacobsen ansatt som redaktør i ''[[Glåmdalen (avis)|Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (avisen skiftet navn til ''[[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]]'' i 1943). Nasjonal Samlings fylkespressesjef var misfornøyd med redaktør Zachariassen, og hadde forlangt at det ble tilsatt en politisk ansvarlig medredaktør. Rolf Jacobsen hadde tillit fra begge sider, avisens styre kjente ham som en dyktig avismann og var ikke klar over hans NS-medlemskap. Jacobsen søkte ikke stillingen, og mottok den etter egne opplysninger nølende. 

Rolf og Petra Jacobsen flyttet til [[Kongsvinger]]. Den 13. januar tiltrådte han som ansvarlig redaktør. Hans uttalte forsett var å berge avisen gjennom krigsårene. Vurdert mot dette målet gjorde han en god jobb, avisens opplag økte, og den ble en populær lokalavis. Samtidig fikk den, slik NS pressesjef hadde diktert, en mer tyskvennlig innretning. I mai 1941 sa Zachariassen opp sin stilling i protest. Han ble arrestert 22. juni 1941, under razziaene som fulgte [[Operasjon Barbarossa|den tyske invasjonen av Sovjetunionen]]. Etter en tid ble han sendt til [[Sachsenhausen]].

Et lyspunkt i denne tiden må ha vært da redaktør Jacobsen høsten 1941 ble oppsøkt av en ung tømmerhogger, [[Hans Børli]], som gjerne ville vise fram noen dikt han hadde skrevet. Rolf Jacobsen tok inn flere dikt i avisen og oppmuntret Børli.<ref>[https://www.ntnu.no/blogger/ub-spesialsamlinger/2018/11/23/gratulerer-hans-borli/ Inger Langø: «Hans Børli i 100»]</ref>
 
På tidlighøsten 1942 fikk Rolf Jacobsen sin første sønn. I august samme år ble han propagandaleder i Kongsvinger lag av NS, angivelig for å forhindre at en annen i stillingen skulle kunne diktere avisens innhold.
{{sitat|Den er like opprørende og motbydelig som den samfunnsordning som er skapt av [[jødene]] og pengemakten. De som har tolerert en verden hvor millioner har sultet mens jorda har bugnet av overflod, hvor arbeidsløshet og nød har bodd vegg i vegg med fråtseri og raffinert luksus, med moralsk forsumpning og systematisk fordummelse av folkene har ingen grunn til å skrike opp over dramaets slutning.|Rolf Jacobsen (''[[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]]'', 27. desember 1943)<ref name="Dingstad" />}}
Jacobsen skrev rasistiske og antisemittiske lederartikler. I 1944 skrev han at krigen føres mot verdenskapitalismen og jødene som «ser sin stilling truet av et samlet Europa». Jacobsen hadde i 1934 vært i Berlin og der sett [[Adolf Hitler]], [[Goebbels]] og parader med [[SS]] og [[SA]] på [[Unter den Linden]]. Jacobsen ble ved [[landssvikoppgjøret]] etter krigen dømt til tre års fengsel og ti års tap av rettigheter.<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref>

=== Anton Jacobsens virksomhet og død ===
Rolf Jacobsens bror Anton hadde startet studier ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] i [[Trondheim]], men måtte avbryte dem etter en tid. I de første krigsårene var han medeier av et entreprenørfirma som bygget brakker for tyskerne på [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]]. Samtidig var han tilknyttet [[Skylark B]], en spionsender for britiske [[Secret Intelligence Service|SIS]]. Gruppen ble rullet opp høsten 1941, og 13. september dette året ble Anton arrestert. 

Situasjonen ble en sterk påkjenning for familien, først og fremst uttrykt i Julius Jacobsens notater. Rolf fikk besøke broren én gang, i fengselet på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. Dette skjedde i mars 1943. I slutten av juli samme år ble Anton sendt til [[konsentrasjonsleir]]en [[Natzweiler-Struthof|Natzweiler]] som ''[[Nacht und Nebel]]''-fange. 15. januar 1945 døde han av [[dysenteri]] i ''Durchgangslager'' (= transittleir) Gröditz-Riesa nær [[Dresden]].

=== De siste krigsårene. Landssvikoppgjøret ===
Fra august 1943 begynte Rolf Jacobsen å signere lederartiklene i ''Glåmdalen'', som avisen nå het. Han gikk nå svært langt i å promotere [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] synspunkter. Lite av dette var stoff han hadde fått tilsendt fra okkupasjonsmakten eller NS, det meste kom fra Jacobsen selv.<ref>Ove Røsbak: ''Rolf Jacobsen'' (1998) s. 225-230</ref>

I januar 1945 fikk Rolf og Petra Jacobsen sin andre sønn. Natt til 8. mai var Rolf Jacobsen for siste gang med på å redigere avisen. Dagen etter ble han arrestert.

Under [[Det norske landssvikoppgjøret|landssviksaken]] i august 1946 fikk han gode skussmål fra sine medarbeidere i avisen, men til hans skuffelse stod ingen frem og vitnet, utenom redaktør Zachariassen som alene ikke var nok. Selv hevdet Jacobsen at han fikk ekstra hard straff fordi han hadde vært «flåsete mot [[dommer]]en», og dommen vektla også at han var «en moden mann som har den beste utdannelse landet kan skaffe ham, og antas å ha meget god forstand.» Også 11 lederartikler fra hans hånd vakte misnøye. I intervju med ''Poesi Magasin'' i 1984 anførte Jacobsen at han hadde vært klar over at han heller skulle ha gitt opp avisen og rømt til Sverige. Men den gang hadde han fryktet [[represalie]]r mot sin bror som satt i tysk fangenskap.<ref>[http://sno.no/files/documents/106292.pdf Fredrik Wandrup: «Rolf Jacobsen under krigen», ''Dagbladet'' 5. mars 1994]</ref>  

Jacobsen ble berømmet for sin innsats for avisen. Da og senere var det vanskelig for mange å forstå hans tilknytning til NS og nazismen, den ble omtalt som «en ulykke», «noe han rotet seg borti».{{Trenger referanse}}

Tiltalens punkt A gjaldt medlemskap i NS og vervet som propagandaleder. Retten tok her utgangspunkt i Jacobsens månedsrapporter som propagandaleder, som de mente «hadde et innhold som ikke er bra for tiltaltes sak».{{Trenger referanse}} Tyve lederartikler var tatt med i tiltalens punkt B. Jacobsens hovedforsvar bygget på at alle hans handlinger var grunnet i et ønske om å berge ''Glåmdalen'' som en sosialt betont avis. Angående lederartiklene hevdet han at dette var stoff han var beordret til å ta inn av tyskerne eller NS. I dommen ble det i formildende retning anført at Jacobsen «har hørt til den moderate fløy innen NS, og han har ikke vært ondsinnet».{{Trenger referanse}} Retten vil heller ikke helt se bort fra at «han ut fra forvirrede begreper bl.a. hadde til hensikt å redde... avisen».{{Trenger referanse}} Dommen lød likevel på 3 år og 6 måneders straffearbeid, og ti års rettighetstap.

Under soningen satt Rolf Jacobsen på [[Kongsvinger festning]], og Petra måtte arbeide atten timer dagen som [[syerske]] for å få endene til å møtes. Sønnen Trond måtte bo rundt om hos slektninger.<ref>Jeg kjente ikke min far</ref>

Jacobsen var det meste av tiden på tømmerhogst. På grunn av dårlig helse ble han sysselsatt som kokk. Han ble løslatt den 18. oktober 1947, med 3 års prøvetid.
[[Fil:St Torfinns kirke Hamar.jpg|thumb|[[St. Torfinns kirke]] fra 1939. Jacobsen ble tatt opp i [[den katolske kirke]] her i 1951.]]
=== Bokhandlerassistent og pendler ===
De første årene etterpå var det vanskelig for Rolf Jacobsen å skaffe seg arbeide, unntatt noen korte perioder med tømmerhogst og skogplanting. Mens Rolf satt fengslet hadde Petra åpnet systue for å forsørge familien, nå måtte hun også forsørge ham. I januar 1949 fikk han endelig fast arbeide som bokhandlermedhjelper i M. Gravdahls Bokhandel på [[Hamar]]. Bolignøden etter krigen gjorde det foreløpig umulig å skaffe husrom for familien. Rolf Jacobsen bodde i tre år på hybel på Hamar. Han pendlet hjem til Kongsvinger annenhver helg. 

Under soningen begynte Jacobsen å engasjere seg i trosspørsmål. Han kom i tanker om at de store politiske ideologiene bare var skyggebilder av den kristne kirke. Dagbøkene forteller at han leste nesten daglig i Bibelen, men samtidig syntes han [[Den norske kirke]] virket så fattigslig. I 1951 konverterte han til [[katolisisme]]n. «Jeg hadde ikke noe sted å stå», sa han i 1992.{{Trenger referanse}} «Jeg snakket med presten der (i [[St. Torfinns kirke]] i Hamar), og han snakket med meg, og så ble jeg værende der».{{Trenger referanse}} Den 2. mars 1951 ble han tatt opp i [[Den katolske kirke i Norge|den katolske kirke]] i St. Torfinns menighet.

I august samme år, 16 år etter utgivelsen av ''Vrimmel'', kunne Jacobsen endelig sende manuskriptet til sin tredje diktsamling til Gyldendal. ''Fjerntog'' ble utgitt knappe tre måneder senere. Den fikk liten oppmerksomhet hos kritikerne, men noen anmeldere uttrykte begeistring. 

I 1952 fant familien Jacobsen endelig et hus hvor de kunne flytte sammen igjen, i [[Nes (Hedmark)|Nes]] i [[Ringsaker]]. Men i forhold til Rolfs arbeidsplass ble de boende på feil side av [[Mjøsa]], han pendlet nå fram og tilbake med båt hver dag. Om vinteren tok han gjerne [[Sparkstøtting|sparken]] over mjøsisen, for å komme seg til [[Hamar]].

=== Ny anerkjennelse ===
Etter at han ble ekskludert fra [[Den norske Forfatterforening|Forfatterforeningen]] i 1945, ble han igjen tatt opp som medlem i 1953.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/kultur/forfattere-forsvarer-eresretten-forfatterforeningens-ekskludering-i-1945-var-et-skansomt-oppgjor-1.1675786|tittel=Ut mot Forfatterforeningen: – Går altfor langt i å renvaske de som ble dømt etter krigen|besøksdato=2020-03-07|språk=no|verk=www.vl.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tre forfattere under krigen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Økland|fornavn=Ingunn|dato=7. mars 2020|side=17|sitat=}}</ref>

I november 1954 kom ''[[Hemmelig liv]]''. Rolf Jacobsen skulle selv komme til å kalle denne diktsamlingen sitt andre gjennombrudd.{{Trenger referanse}} Denne gangen jublet kritikerne. Flere av diktene ble raskt gjengangere i diktantologier. «Landskap med gravemaskiner» er blitt omtalt som det første «grønne» arbeidet i  norsk lyrikk.{{Trenger referanse}} Nå fikk Jacobsen også offentlig anerkjennelse i form av [[statens kunstnerstipend|statens treårige arbeidsstipend]]. 

''Sommeren i gresset'' fulgte i 1956. I 1958 ble han tildelt Gyldendals jubileumsstipend på 10&nbsp;000 kroner.

I disse årene ble diktene hans lest på radio i [[NRK]], og i 1957 hadde [[Carl Frederik Prytz|Carl Fredrik Prytz]] lagd et radioprogram om ham.

Da ''Brev til lyset'' kom i 1960 ble den belønnet med [[Kritikerprisen]]. Kritikken var blandet. I ''[[Profil]]'' oppsummerte [[Bjørn Nilsen (forfatter)|Bjørn Nilsen]] med at det nå var en moden mann som skrev, naturfølelsen var inderligere, språket hadde fått «en avklaret ro over seg».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1960 | tittel = Profil | utgivelsessted = Oslo | forlag = [Universitetet i Oslo, Avdeling for idéhistorie] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100981043_001 | side = 25 | forfatter = Bjørn Nilsen | artikkel = Rolf Jacobsen spiller med sordin}}</ref>
[[Fil:Abelsethgården 1.jpg|thumb|Rolf Jacobsens bolig i [[Skappels gate 2]], [[Hamar]].{{Byline|Thomas Andersen}}]]
[[Fil:Abelsethgården 2.jpg|thumb|Historisk skilt på boligen.{{Byline|Thomas Andersen}}]]
I 1961 fikk Rolf Jacobsen arbeide i avis igjen, da han ble ansatt som journalist i ''[[Hamar Stiftstidende]]''. Og i oktober 1961 flyttet familien Jacobsen til [[Skappels gate 2]] på Hamar, nær [[jernbane]]linjene. Denne nærheten til jernbanen, og forfatterens fortrolighet med rutetidene, kom etterhvert til å bli en viktig del av ''mytologien'' rundt Jacobsen.

Samme år fikk Jacobsen Statens kunstnerstipend. I 1963 fikk han igjen Statens treårige arbeidsstipend. Fra 1955 hadde Rolf og Petra reist i Europa: Stipendiene og prisene var viktige, fordi de ga Rolf Jacobsen muligheten til å reise bort og arbeide noen måneder hvert år. 

''Stillheten efterpå'' kom ut i 1965. Den ble på en måte hans tredje gjennombrudd. Den innbrakte ham [[Riksmålsforbundets litteraturpris|Riksmålsprisen]], men viktigere var at han ble oppdaget av 1960-årenes unge. Den nye generasjonen lesere kjente seg igjen i dikterens motiv, og fant i diktene en samfunnskritikk som tiltalte dem. Dette var også den første av hans diktsamlinger som virkelig ble oppdaget utenfor Norges grenser. 

Fra 1967 arbeidet Rolf Jacobsen som redaksjonssekretær og nattredaktør i ''Hamar Stiftstidende''. I 1968 mottok han [[Doblougprisen]], og da ''Headlines'' ble utgitt i året etter ble hans stigende stjerne ute i [[Europa]] kommentert. 

For første gang på lenge kom Jacobsens historie fra okkupasjonstiden opp igjen i 1969, da han ble tildelt Glåmdalens kulturpris. Ikke alle var enige i denne tildelingen. Jacobsen selv later i senere år til å ha fortrengt hendelsene fra krigsårene, bevisst eller ubevisst. I den virkeligheten han beskriver i senere intervjuer, meldte han seg ikke selv inn i NS, det var nærmest noe som hendte automatisk og på et senere tidspunkt for at han skulle kunne fortsette som redaktør. Lederartiklene hadde han mottatt ferdigskrevet og trykket under tvang, men han hadde prøvd å moderere dem. Angående redaktør Zachariassen som ble sendt til Sachsenhausen, kunne Jacobsen i 1992 uttale at «han hadde det ikke så verst der nede», Sachsenhausen var en «moderat» leir.{{Trenger referanse}}

=== Feiret dikter ===
Rolf Jacobsen ble pensjonert fra avisen ved årsskiftet 1971&ndash;72. I oktober 1972 ble ''Pass for dørene – dørene lukkes'' utgitt. Enkelte anmeldere, blant dem [[Paal Brekke]], oppfattet den som mer politisk. Andre bemerket en mørkere, mer pessimistisk tone i diktene. 

Jacobsen begynte å leve mindre anonymt og tilbaketrukket enn før, han ble intervjuet på fjernsynet, han holdt opplesninger. Han reiste på turneer, blant annet med [[Jan Erik Vold]] og [[Egil Kapstad]]. I 1974 ble han innvalgt i [[Det Norske Akademi]]. ''Pusteøvelse'' kom i 1975, igjen var det sivilisasjonskritikken som dominerte. Jacobsen var i takt med sin tid.

Til 70-årsjubileet i 1977 kom ''Den ensomme veranda'' med dikt fra flere perioder av hans liv, samt en ny, bearbeidet utgave av ''Samlede dikt''. Men ved utgivelsen av ''Tenk på noe annet'' i 1979 begynner anmeldelsene å bli noe delte. Man kunne ane en tendens til at de som hadde tatt til seg Jacobsens dikt fordi de leste en bestemt politisk retning inn i dem, ikke lenger fant ham radikal nok. Utenlands vokste Jacobsens renommé. Ved slutten av 1970-årene var han oversatt til et tyvetalls språk. Han ble invitert til internasjonale poesifestivaler, og deltok også på slike på begynnelsen av 1980-årene.

=== Det siste tiåret ===
[[Fil:Rolf Jacobsen 2.jpg|thumb|Dikt av Rolf Jacobsen ved Østre Torg i Hamar – ''Også du kan si et ord om glede. Du har en hånd, varm. Hvis du vil.''{{Byline|Thomas Andersen}}]]
Den 2. desember 1983 døde Petra Jacobsen av hjerteinfarkt. De neste to årene arbeidet Rolf Jacobsen med det som skulle bli hans siste diktsamling: ''Nattåpent'' (1985). Bokens andre del, kjærlighets- og sørgediktene over Petra, vakte oppsikt. «Blant de vakreste kjærlighetsdikt i hele den norske litteratur», skrev [[Finn Jor]] i ''[[Aftenposten]]''.<ref>[http://www.bergen.folkebibl.no/lesetips/lesetips/jacobsen.html] [[Finn Jor]]s sitat, ''Nattåpent'', dikt 1985</ref>

Åttiårsdagen feiret han i [[Spania]] sammen med to gjester: [[Ove Røsbak]] og [[billedhugger]]en [[Anne Raknes]]. Den gamle mintes sin førtiårsdag, som fange etter landssvikoppgjøret. Vakten stanset ham på vei til brakken: «''Det er pakke til deg!''» Petra hadde sendt et par hjemmestrikkede vanter og en [[Firkløver (sjokolade)|firkløversjokolade]], og denne måtte ifølge reglene fortæres på stedet. Jacobsen ble stående rett opp og ned og spise sjokoladen.<ref>Ove Røsbaks bok om Rolf Jacobsen, ''Vårt Land'' 23. oktober 1998</ref> 

I årene etter den siste diktsamlingen økte hans samfunnsengasjement. I 1988 skrev Jacobsen [[manus]] til [[video]]produksjonen ''Du verden for en by... 1.000 års Hamar-historie med Rolf Jacobsen som guide''. Han leste selv kommentarene, filmen kom i 1990. Han engasjerte seg i miljøsaker i nærmiljøet, og ble i 1989 æresmedlem i [[Natur og Ungdom|Hamar Natur og Ungdom]]. I 1991 stilte han sammen med flere lokale kulturpersonligheter for protestlisten By- og bygdelista til kommunevalget.  

Rolf Jacobsen opptrådte siste gang offentlig på [[Bjørnsonfestivalen]] i 1993. I forbindelse med [[rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen om EU i 1994]] bidro han med diktet ''Anderledeslandet'' i [[Nei til EU]]s [[antologi]] ''Lesebok 1994''. Dermed ble noe av det siste han gjorde å lansere et begrep som skulle komme til å stå sentralt i norsk politikk i mange år framover: [[Annerledeslandet]]. Han døde av hjerteproblemer den 20. februar 1994.

Han er gravlagt sammen med Petra og sin mor Marie, selv om moren aldri godtok sin svigerdatter.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/47rLG/jakten-paa-far Ann Christiansen: «Jakten på far», ''Aftenposten'' 4. mars 2007]</ref>