Redigerer Robert II av Flandern (avsnitt)

==Første korstog==
Robert ble greve i [[1093]] og sluttet seg til det første korstoget som ble satt i gang av [[Urban II]] i [[1095]]. Robert etablerte et regentråd i Flandern og fulgte [[Godfred av Bouillon]], [[hertug av Nedre Lorraine]]. Korsfarerne ble påkrevd å sverge en lojalitetsed til den [[Østromerriket|bysantinske]] keiseren [[Alexios I Komnenos]] etter at de nådde [[Konstantinopel]]. De måtte også sverge på at de skulle gi tilbake til [[Østromerriket]] alt land som de erobret. Roberts far hadde allerede tjent Alexios under hans pilegrimsreise i 1080-årene, og Robert hadde ingen problemer med å sverge denne eden, men noen av lederne hadde det, og dermed ble de forsinket før de forlot byen.

Han deltok så i [[beleiringen av Nikea]]. Etterpå ble arméen delt i to grupper. Robert marsjerte sammen med [[Stefan, greve av Blois|Stefan av Blois]], [[Bohemond I av Antiokia|Bohemond av Taranto]], [[Robert Curthose]] og de bysantinske veiviserne, en dag foran resten av korsfarerne. Denne hæren ble omringet av [[seldsjukkene]] under [[sultan]] [[Kilij Arslan I]] i [[slaget ved Dorylaion]] den [[30. juni]] [[1097]]. Dagen etter ankom den andre hæren, ledet av [[Raimond IV av Toulouse]], Godfred av Bouillon og [[Hugh I av Vermandois]]. De brøt gjennom omringingen og de to hærene ble forent, med Robert og Raimond i sentrum. Tyrkerne ble beseiret, og korsfarerne fortsatte sin marsj.

På slutten av 1097 ankom korsfarerne ved [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]]. [[Beleiringen av Antiokia]] varte i mange måneder. Robert og Bohemond forlot i desember hæren for å plyndre det omkringliggende territoriet for mat, og den [[30. desember]] beseiret de en hær som ble sendt for å unnsette Antiokia, ledet av [[Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq|Duqaq]] av [[Damaskus]]. Antiokia ble til slutt forrådt til Bohemond av en [[Armenia|armensk]] vakt, og Robert var blant de første som gikk inn i byen. Bare noen dager senere ble de selv beleiret av [[Kerboga]] av [[Mosul]]. [[28. juni]] [[1098]] marsjerte korsfarerne ut for å møte ham på slagmarken. Robert og Hugh av Vermandois ledet den første av seks divisjoner. Kerboga ble beseiret og den festningen som ble holdt av [[islam|muslimer]], overgav seg til slutt til korsfarerne. Robert, sammen med Bohemond, Raimond og Godfred, okkuperte festningen, men Bohemond krevde snart byen for seg selv. Raimond krevde den også, men Robert støttet Bohemond i denne krangelen.

Kranglingen forsinket korstoget ytterligere. Raimond forlot Antiokia for å angripe [[Maarrat al-Numan]] som ble erobret. Robert deltok i denne beleiringen også. Raimond forsøkte å bestikke Robert og de andre lederne til å følge ham i stedet for Bohemond. Han ble tilbudt seks tusen ''[[solidus]]'', men forsøkene på bestikkelser ble ignorert. Raimond fortsatte sørover til Jerusalem i januar 1099, men Robert og Godfred forble i Antiokia frem til februar. De sluttet seg igjen til Raimonds hær i beleiringen av [[Arqa]]. Robert og [[Gaston IV av Bearn]] ledet i juni de fremste linjene som ankom [[Ramla]], og sammen med [[Tancred, prins av Galilea|Tancred av Taranto]] ledet han et felttog inn i [[Samaria]] for å finne treverk for å konstruere [[beleiringsmaskiner]] til [[beleiringen av Jerusalem (1099)|beleiringen av Jerusalem]]. Da Jerusalem ble erobret den [[15. juli]], støttet Robert Godfred fremfor Raimond, og [[9. august]] marsjerte han ut for å møte [[fatimid]]enes hær under [[al-Afdal Shahanshah]] som kom for å unnsette Jerusalem. Robert var del av sentrum i det påfølgende [[slaget ved Ashkelon]] som resulterte i seier til korsfarerne. Men Godfred og Raimond kranglet over hvem som skulle eie Ashkelon, og til og med Robert kunne ikke støtte Godfred i denne krangelen. Byen forble uokkupert, men seieren gjorde det mulig å etablere [[kongedømmet Jerusalem]].