Redigerer Robåt (avsnitt)

== Ulike typer og bruk ==

Robåter er laget i nær sagt alle størrelser fra helt små (f. eks. [[æring]]er og små [[pram]]mer) med en enslig roer til [[galei]]er med opptil fem hundre roere fordelt over tre dekk.  Antallet årer går fra to til godt over hundre. Man mener at hver av de lengste og tyngste årene på galeiene ble rodd av fire roere.

I [[Norge]] var robåten tidligere først og fremst en nyttefarkost, laget for fiske og for transport av folk, fe og last i kystområder og på innlandssjøer. De forskjellige båtene hadde gjerne stedegne betegnelser. De mange forskjellige og lokale begrepene skriver seg fra en tid med massevis av robåter langs kyst og vassdrag, intens bruk av dem til all mulig kommunikasjon, få og dårlige veier, lite motorisert skipsfart og lite industriell virksomhet.

Små robåter har betegnelser som [[æring]], [[færing]], [[snadd]], [[kogg]] og [[sjekte]]. Mange robåter betegnes etter antall årer eller årepar, men det er mye sikrere å angi størrelsen ved oppgi antall [[ro-rom]] og [[halvrom]] eller antall tverrstivere, [[band]] (feilaktig også kalt «spant»)

En færing har to årepar – altså en fireåret båt – og 2 eller 2 1/2 rom. Lengden er da 5 – 5,5 m, i sjeldnere tilfelle opptil 6 m. En slik båt kan godt ros av én person alene, og blir ofte brukt slik, men er først og fremst bygd for å roes av to, og er da en rask og lettrodd båt. En ekstra lett og elegant færing kalles for [[kjeks]] i [[Nordland]]. En annen robåt som er kjent for å være spesielt lettrodd og rask, er [[Oselver]]en.

En robåt med 3 rorom og 3 årepar, seks årer, kalles en [[seksæring]], [[seksring]], triro(r)ing eller trirøding alt etter hvor på kysten man befinner seg. Slike ble helst brukt i hjemmenære strøk, men det er også mange eksempler på at de ble brukt til havfiske og annet storfiske, og til by- og andre ferder. På Mørekysten kaltes en seksåret båt også kjempefæring.

Båter med fire årepar og 4 rorom ble brukt til havfiske, kirkeferder og vareførsel og kaltes åttringer eller firinger. Robåter med ti årer kalles tiæring, tirøring, femkeiping eller storbåt. I Nord-Norge hadde en del såkalte ''fembøringer'' kun fem par årer, selv om de hadde tofter til flere par.  Det finnes forøvrig mange steder både 3 1/2-roms og 4 1/2-roms båter.

Fra [[Vestlandet]] kjenner vi [[kirkebåt]]er med opptil 16 og 18 årer. 

De største robåtene kjent fra norske farvann er [[vikingskip]] som [[Gokstadskipet]] og [[Osebergskipet]]. Gokstadskipet hadde 32 årer og ble rodd av 64 mann, altså to mann på hver åre. Osebergskipet hadde 30 årer, også det med 2 mann på hver.

Mange robåter kan rigges med [[seil]] når vindretningen er gunstig, og for langfart. I sin enkleste form skjedde riggingen ved at den ene åren ble brukt som [[mast]] mens den andre ble brukt som styreåre. For øvrig er nesten alle seiltyper brukt på robåter, med [[spriseil]], [[råseil]], [[gaffelseil]] og [[luggerseil]] som de vanligste.

=== Bilder: Båttyper i fløtermuset på [[Fetsund Lenser]] ===
<gallery mode="nolines">
Fil:Fetsund L 18 BG.jpg
Fil:Fetsund L 17 BG.jpg
Fil:Fetsund L 16 BG.jpg
Fil:Fetsund L 19 BG.jpg
</gallery>

=== Liste over tradisjonelle norske robåttyper ===
{{Utdypende artikkel|Tradisjonell robåt}}

; [[Sør-Østlandsbåt]]er:
[[Hvalerbåt]];
[[Kragerøbåt]];
[[Grimstadsjekte]];
[[Vest-Agder-sjekte]];
[[Snadd]];
[[Lillebåt]];
[[Mellombåt]];
[[Storebåt]].

; [[Sør-Vestlandsbåt]]er:
[[Oselver]];
[[Hardangerbåt]];
[[Strandebarmer]];
[[Rogalandsbåt]];
[[Torfinnsbubåt]];
[[Jærbåt]].

; [[Midt-Vestlandsbåt]]er:
[[Lindåsbåt]];
[[Osterfjordsbåt]];
[[Masfjordsbåt]];
[[Sunnfjordsbåt]] – søranesing;
[[Sunnfjordsbåt]] – nordanesing;
[[Nordfjordbåt]].
[[Haldorbåt]]

; [[Nordvestlandsbåt]]er:
[[sunnmørsbåt]] ([[snidbotning]], [[snedbetning]]);
[[møringsbåt]];
[[nordmørsbåt]] eller [[geitbåt]] – søfjording;
[[nordmørsbåt]] eller [[geitbåt]] – aurgjeldsgeit;
[[romsdalsbåt]], romsdalsgeit;
[[lysterbåt]].
 <!--
; [[Trøndelagsbåt]]er/[[Åfjordsbåt]]er: -->

; [[Nordlandsbåt]]er:
[[Bindalsbåt]]er;
[[Ranabåt]]er;
[[Saltenbåt]]er;
[[Tromsbåt]]er;
[[krumstevning]]er

;[[Samelandsbåt]]er

=== Båtstørrelser ===
;- nevnt etter antall årer:
[[Æring]];
[[Færing]];
[[Halvromsfæring]];
[[Seksæring]];
[[Åttring]];
[[Tiæring]];
[[Tolværing]]

; - nevnt etter antall keipepar:
[[Firkeiping]];
[[Femkeiping]];
[[Sekskeiping]]

;- nevnt etter antall rom:
{{Utdypende artikkel|rorom}}

[[Ettromsbåt]];
[[Halvannenromsbåt]];
[[Toromsbåt]];
[[To-og-et-halvtromsbåt]];
[[Treromsbåt]];
[[Tre-og-et-halvt-romsbåt]];
[[Fireromsbåt]];
[[Fire-og-et-halvtomsbåt]];
[[Femromsbåt]];
[[Seksrombåt]];
[[Syvromsbåt]]

;Andre betegnelser på båtstørrelser:
[[To-kne-færing]],
[[Hundromsfæring]],
[[Kjempefæring]],
[[Seksring]],
[[Treroing, triroing]],
[[Kobbromsbåt]],
[[Åttring]],
[[Femring]],
[[Tendring (båt)]],
[[Fembøring]]

[[Pram]],
[[Eike]]/[[eke]]

=== Elvebåter ===
På [[Østlandet]] ble tradisjonelle [[Robåt|robåter]] benyttet i elvene og langs fjordene. Båtene ble brukt til frakt, tømmerfløting og fiske.

De forskjellige vassdragene kunne ha litt forskjellige båter:

==== [[Glomma]] ====
[[Lensebåt]]

[[Fetsundbåten|Fetsundbåt]]

==== [[Drammenselva]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-10|tittel=Båtbyggere 300 år|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref> ====
[[Nersetterbåten|Nedsetter]]

[[Dramselvbåt]]

[[Nersetterbåten|Røyert]] (Storbåt)

[[Bentebåt]]

==== [[Tana (elv)|Tana]] ====
[[Elvebåt (Tana)|Elvebåt]]