Redigerer Risør (avsnitt)

== Historie ==
I sin bok om Risørs historie diskuterer [[Victor Norman]] Risørs tilblivelse. Hollendernes behov for trelast var årsaken til at norske byer og ladesteder spratt opp som paddehatter på 15- og 1600-tallet. Han nevner Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Brevik, Kragerø, Risør, Arendal og Grimstad. Hver av dem har sin egen historie, men i et større perspektiv er de like. Byene oppsto fordi hollenderne ikke hadde tid eller råd til å dra langt inn i fjordene for å laste trelast og tømmer hos bøndene. De kunne risikere å bli liggende dager og uker og vente på vestavind for å komme ut fjorden igjen. Dette var dårlig utnyttelse av et kostbart havgående skip. I 1648 var det nærmere 400 nederlandske skip som seilte fast på Norge. I løpet av et år skulle de gjerne gjøre to, tre eller fire turer fram og tilbake over Nordsjøen. <ref>Victor Norman: En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1500–1873. 2021.</ref>   

Tvilling-[[ladested]]ene [[Arendal]] og Risør fikk sin selvstendighet med status som [[kjøpstad|kjøpsteder]] i 1723. Disse byene hadde da lenge vært underlagt Kristiansand som ladesteder. I den første tiden ble byen kalt '''Øster-Risør''', for ikke å bli forvekslet med Vester-Risør ved [[Mandal]].<ref>[[Knut Mykland]]: ''Den lange fredstiden'' (s. 218), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0443-8</ref>

Navnet ''Risør'' kommer fra øya Risøya, en øy utenfor byen, som er bevokst med kratt (ris). Bynavnet Øster-Riisøer ble benyttet frem til [[1905]], da Risør ble den offisielle skrivemåten. Risør by blir ofte kalt ''Trehusbyen'' eller ''Den hvite by ved [[Skagerrak]]''.

Betydningen av navnet ''Søndeled'' er uklar. Den eldste stavemåten skal ifølge professor [[Oluf Rygh]] være Sundaleid, Sundaleir eller Sundaleidi. Det første leddet er ifølge professor Rygh flertallsform av ordet «sund», og det andre leddet er beslektet med ordet ''leid'' eller ''led'', et annet ord for «vei». Denne leden gjennom sundene mente professor Rygh må ha vært det opprinnelige navnet på fjorden, og at navnet etter hvert ble overført til gården innerst i fjorden, deretter til kirken og sognet.