Redigerer Ringnes (Stange) (avsnitt)

== Historie ==

I [[Olav den helliges saga]] (''Hringunes'', kap. 43) nevnes Ringnes som [[Ketil Kalv]]s hovedsete. Han var nær venn av kong [[Olav Haraldsson]], og var gift med kongens halvsøster, Gunnhild. Deres sønn, Guttorm, var en stor høvding. Han dro blant annet i «vesterveg» til kong Margad i [[Dublin]], der han hadde vintersete. De plyndret i Bretland ([[Wales]]) sammen, men ble uenige da byttet skulle deles. Guttorm vant den påfølgende kampen (med sine 5 langskip mot kongens 16) og fikk nok sølv til å lage et 7 [[alen]] langt [[krusifiks]] som han ga til Olavkirken i [[Nidaros]].

Omkring år [[1500]] omtales gården som adelsgods og hovedsete for [[Herlog Hovudfat]]. Etter å ha ledet et mislykket opprør mot [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|kong Hans]] av Danmark, ble Hovudfat halshugget på [[Akershus festning]] ([[1508]]). Gården ble gitt til en av kongens menn som skattefritt krongods i [[1528]].

I [[1720]] kjøpte [[oberstløytnant]] Herman Heyer gården og oppførte hovedbygningen. Han var gift med Margrethe Coucheron, som hadde slektninger i baroniet i [[Baroniet Rosendal|Rosendal]]. I [[1768]] ble Ringnes solgt til Erik Sørensen fra [[Nes (Hedmark)|Nes]], da den tidligere eieren, oberst [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]], ble utnevnt til [[generalmajor]] og sjef for [[Fredriksten festning]]. Fra 1781 til 1800 ble gården leid ut til amtmennene [[Ditlev von Pentz]] og [[Andreas Høyer]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Fortidsminneforeningens årbok |  forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381166_001 | side = 75-100 | forfatter = Lars Jacob Hvinden-Haug | artikkel = Ringnes i Stange }}</ref>