Redigerer Rina Tønnesen (avsnitt)

== Liv og virke == 
Inntil hun var i 40-årene, var Rina Tønnesen lærer i [[Christiania]]. I 1870-årene underviste hun ved [[Lillesand]]s almueskole.<ref> Folketelling 1875 for 0905B Vestre Moland prestegjeld, Lillesand ladested, Tellingskrets: 002, Bosted by: 0006 Vestregade 47</ref>

Mot slutten av 1880-årene markerte hun seg som forfatter, dramatiker og samfunnsdebattant, og hennes utgivelse ''Hvad har '''En Handske''' bevirket'' (eller ''Kvindens Ansvar i Sædelighedssagen''), utgitt under initialene R. T. i 1887, vekket en viss oppmerksomhet. Her angrep hun det hun oppfattet som en ensidig oppfatning av mannen som ansvarlig og kvinnen som offer. Hun klandret samtidslitteraturens utuktige karakter for dent hun mente var en uheldig utvikling i samfunnet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bredsdorff, Elias | utgivelsesår = 1974 | tittel = store nordiske krig om seksualmoralen | isbn = 8205061475 | utgivelsessted = <Oslo> | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051408105 | side = 220 ff }}</ref> 

I 1890-årene utmerket hun seg som en sterk støttespiller for ''forsvarssaken'', og la ned en sterk innsats i Christiania Kvindekreds av [[Norges Forsvarsforening]]. Hun arrangerte tilstelninger, basarer, opplesninger og foredrag knyttet til dette arbeidet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1913| tittel = Morgenbladet 1913.04.02 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19130402_95_195_1 | side = 2 }}</ref> Hun engasjerte seg også for de vanskeligstilte i samfunnet. Halve inntekten fra hennes ''Originale Gaader'' (1887) bla avsatt til ''Natteherberget for forvildede Kvinder'' på [[Hammersborg torg]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1888 | tittel = Aftenposten 1888.01.25 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18880125_29_47_1 | side = 3 }}</ref>

I [[1893]] medvirket hun i organisasjonskomiteen til hyllingstoget for [[Camilla Collett]], sammen med [[Harriet Backer]], [[Anna Mossevig]], [[Ida Lie]] og [[Vilhelmine Ullmann]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1893 | tittel = Dagbladet 1893.01.22 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18930122_25_21_1 | side = 3 }}</ref>

I [[1901]] gjorde hun seg bemerket gjennom et foredrag holdt 21. mars i [[Brødrene Hals]]' konsertsal. Her stilte hun spørsmålet ''Bør Kvinden have Stemmeret?'', et spørsmål hun selv besvarte benektende.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1901 | tittel = Morgenbladet 1901.03.21 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19010321_83_172_1 | side = 1 }}</ref> Her uttrykte hun et ønske om å få slippe slike borgerlige rettigheter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Elisabeth | utgivelsesår = 1986 | tittel = Kvinners spor i skrift | isbn = 8252128432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070400042 | side = 104 }}</ref> Allerede i [[1893]] holdt hun foredrag det hun eklærte seg som prinsipiell motstander av stemmerett for kvinner.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1893 | tittel = Morgenbladet 1893.05.15 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18930515_75_254_1 | side = 2 }}</ref>

Hun ble 4. april [[1913]] gravlagt på [[Vestre gravlund]] i [[Kristiania]]. <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1913 | tittel = Dagbladet 1913.04.04 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19130404_45_100_1 | side = 2 }}</ref>