Redigerer Rienzi (avsnitt)

== Komposisjon ==
[[Fil:Dresden Hoftheater J C A Richter.jpg|miniatyr|venstre|Interiøret til [[Gottfried Semper]]s opprinnelige [[Semperoper|Hoftheater]] i [[Dresden]]. <small>J.C.A. Richter (1840-tallet)</small>|252x252pk]]
''Rienzi'' er Wagners tredje fullførte opera, og er for det meste skrevet i en [[grand opéra]]-stil. Hver akt avsluttes med et utvidet finaleensemble og er full av soloer, duetter, trioer og publikumsscener. Det er også en utvidet ballett i akt 2 i henhold til det aksepterte grand opera-formatet. [[Hans von Bülow]] skulle senere spøke med at «Rienzi er [[Giacomo Meyerbeer|Meyerbeers]] beste opera».<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/3922595|tittel=The life of Richard Wagner|etternavn=1868-1959.|fornavn=Newman, Ernest,|dato=1976|utgiver=Cassell|isbn=0-304-29763-1|side=212|kapittel=Vol I|oclc=3922595}}</ref>

Wagner begynte å skrive utkast til operaen i [[Riga]] i 1837, etter å ha lest Lyttons roman. Da operaen sto ferdig i 1840, hadde Wagner håpet at den skulle få premiere ved Paris Opéra.

Flere forhold, inkludert hans manglende innflytelse, forhindret dette. Dessuten nevner Wagners kone Minna, i et brev av 28. oktober 1840 til Wagners venn Apel, som sannsynligvis først hadde kommet med forslaget om at Wagner skulle komponere ''Rienzi'',<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/26809899|tittel=The New Grove dictionary of opera|etternavn=Millington|fornavn=Barry|år=1991|isbn=0-935859-92-6|kapittel=Rienzi, der Letzte der Tribunen|oclc=26809899}}</ref> en plan om å fremføre operaens [[ouverture]] «om fjorten dager», men inneholder en klar indikasjon på at mannen hennes nettopp hadde blitt sendt til et skyldnerfengsel.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/3922595|tittel=The life of Richard Wagner|etternavn=1868-1959.|fornavn=Newman, Ernest,|dato=1976|utgiver=Cassell|isbn=0-304-29763-1|sider=302-303|kapittel=Vol I|oclc=3922595}}</ref> Hele partituret til ''Rienzi'' ble fullført 19. november 1840.

I 1841 flyttet Wagner til Meudon, like utenfor [[Paris]], hvor gjeldslovene lettere kunne unndras,<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/3922595|tittel=The life of Richard Wagner|etternavn=1868-1959.|fornavn=Newman, Ernest,|dato=1976|utgiver=Cassell|isbn=0-304-29763-1|side=313|kapittel=Vol 1|oclc=3922595}}</ref> mens han avventet utviklingen av ''Rienzi'', etter å ha skrevet til kong [[Fredrik August II av Sachsen]], og bedt om at han skulle bestille en produksjon av verket i Dresden.

Med støtte fra [[Giacomo Meyerbeer|Meyerbeer]] ble det arrangert en oppsetning av ''Rienzi'' i Dresden; Meyerbeer skrev til direktøren for operaen i Dresden, baron von Lüttichau, at han fant operaen «rik på fantasi og med stor dramatisk effekt».<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/715221568|tittel=Briefwechsel und Tagebücher|etternavn=Giacomo.|fornavn=Meyerbeer,|dato=1975|utgiver=W. de Gruyter|isbn=3-11-004285-1|side=341|kapittel=III|oclc=715221568}}</ref> Dette, sammen med den foreslåtte oppsetningen av ''[[Den flyvende hollender (opera)|Den flyvende hollender]]'' i Berlin, også støttet av Meyerbeer,<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/715221568|tittel=Briefwechsel und Tagebücher|etternavn=Giacomo.|fornavn=Meyerbeer,|dato=1975|utgiver=W. de Gruyter|isbn=3-11-004285-1|side=386|kapittel=III|oclc=715221568}}</ref> overtalte Wagner til å returnere til Tyskland i april 1842. Under øvelsene var utøverne svært entusiastiske.

Premieren til ''Rienzi'' fant sted den 20. oktober 1842 i det nye operahuset i [[Dresden]], tegnet av arkitekten [[Gottfried Semper]] og åpnet året før.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/253924631|tittel=Episoden aus der Semperoper|etternavn=Gotthard.|fornavn=Feustel,|dato=1998|utgiver=Tauchaer Verl|isbn=3-910074-28-6|side=19|oclc=253924631}}</ref> Semper og Wagner skulle senere bli venner i Dresden, en forbindelse som til slutt førte til at Semper designet det som ble grunnlaget for Wagners [[Bayreuther Festspielhaus|Festspielhaus]] i [[Bayreuth]].

Den første forestillingen av ''Rienzi'' ble godt mottatt i Dresden til tross for at den gikk over seks timer (inkludert pauser). En legende forteller at Wagner, som fryktet at publikum ville forlate, stoppet klokken over scenen.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/1117139414|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=W.|fornavn=Gutman, Robert|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|side=86|oclc=1117139414}}</ref>