Redigerer Richard Wagner (avsnitt)

== Biografi ==
=== De første årene ===
[[Fil:Wagnerhaus Leipzig Postkarte.jpg|miniatyr|venstre|Richard Wagners fødested i forstaden Brühl i [[Leipzig]] (fotografi fra ca. 1885).|246x246px]]
Richard Wagner ble født i [[Leipzig]] i [[Tyskland]] den 22. mai 1813. Faren Friedrich Wagner, som var ansatt i en underordnet stilling i bystyret, døde seks måneder etter Richards fødsel. I august 1814 giftet hans mor Johanne Pätz seg med skuespilleren Ludwig Geyer som ifølge rykter skulle være guttens egentlige far. Han døde da Richard var seks år gammel. Gutten ble deretter oppdratt av sin mor alene, og frem til han var 14 år var han kjent som Wilhelm Richard Geyer.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner 4 vols. (Vol. 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=9}}</ref>

I 1822 ble Richard elleve år gammel innskrevet på [[Dresdner Kreuzchor]], hvor han fikk en del klaverundervisning av sin lærer i latin. Wagner øvde allikevel ikke på skalaer, men foretrakk for det meste å spille [[ouverture]]r etter gehør. Den unge Richard Wagner hadde ambisjoner om å forfatte skuespill, og fattet interesse for musikken som dramatisk virkemiddel. En av hans tidlige inspirasjonskilder var [[Ludwig van Beethoven]]. I Leipzig fikk Wagner blant annet undervisning av [[Theodor Weinlig]], [[kantor]] i [[Thomaskirken i Leipzig|Thomaskirken]].

I en alder av ni år ble han enormt imponert over de gotiske elementene i [[Carl Maria von Weber]]s opera ''[[Jegerbruden|Der Freischütz]]'' (Jegerbruden), som han så Weber dirigere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner – The Man, His Mind and His Music.|etternavn=Gutman|fornavn=Robert|utgiver=Harvest Books|år=1990|utgivelsessted=Orlando|side=78}}</ref> I 1827 hadde familien returnert til Leipzig. Wagner tok sine første leksjoner i harmoni i løpet av årene 1828–31 med Christian Gottlieb Müller.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=63, 71}}</ref> I januar 1828 hørte han for første gang [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] ''[[Symfoni nr. 7 (Beethoven)|7. symfoni]]'' og deretter, i mars, den samme komponistens ''[[Symfoni nr. 9 (Beethoven)|9. symfoni]]'' (begge ved [[Gewandhausorchester Leipzig|Gewandhausorchester]]). Beethoven ble en stor inspirasjon, og Wagner skrev en pianotranskripsjon av den ''9. symfonien''.<ref>Wagner, Richard (1992). ''My Life''. Translated by Gray, Andrew. New York: Da Capo Press. s. 35-36. ISBN <bdi>978-0-306-80481-6</bdi>.</ref> Han ble også svært imponert av en fremføring av [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozarts]] ''[[Rekviem (Mozart)|Rekviem]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=62}}</ref>

I 1831 startet Wagner sine studier ved [[Universitetet i Leipzig|Leipzig-universitetet]], hvor han ble medlem av det [[Sachsen|saksiske]] studentersamfunnet.<ref>Wagner, Richard (1992). ''My Life''. Translated by Gray, Andrew. New York: Da Capo Press. s. 44. ISBN <bdi>978-0-306-80481-6</bdi>.</ref> Han tok komposisjonstimer hos [[Thomaskantor]] [[Theodor Weinlig]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=85-86}}</ref> I 1833 skrev Wagner, 20 år gammel, sin første komplette opera, ''[[Die Feen]]''. Denne operaen, som ligner Webers stil, skulle først bli satt opp på en scene 50 år senere, da den fikk premiere i [[München]] kort tid etter komponistens død i 1883.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|sider=271-273}}</ref>

Wagner fikk nå periodevise ansettelser som musikksjef ved operahusene i [[Magdeburg]] og [[Königsberg]]. På denne tiden skrev han ''[[Das Liebesverbot]]'', basert på [[William Shakespeare|Shakespeares]] ''[[Like for like]]'' (''Measure for Measure''). Denne andre operaen ble satt opp i [[Magdeburg]] i 1836, men fikk en lunken mottagelse.
[[Fil:Minna.jpg|miniatyr|venstre|Minna Planer (1835) <small>portrett av Alexander von Otterstedt.</small>|188x188px]]
Den 24. november 1836 giftet Wagner seg med skuespillerinnen Christine Wilhelmine «Minna» Planer. De flyttet til [[Riga]], der Wagner var blitt ansatt som kapellmester ved operaen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=226-227}}</ref> Få uker senere stakk Minna av med en offiser som senere forlot henne. Wagner tok Minna til nåde, men dette var begynnelsen på et vanskelig ekteskap som endte i elendighet tre tiår senere.
[[Fil:Richard Wagner c.1840.jpg|miniatyr|høyre|Richard Wagner (ca. 1840) <small>portrett av Julius Ernst Benedikt Kietz.</small>|213x213px]]
I 1839 slet ekteparet med gjeldsproblemer og så seg nødt til å reise fra Riga for å unngå kreditorene.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=242-243}}</ref> Gjelden skulle forfølge Wagner resten av livet. Reisen førte dem ut på en stormfylt sjøreise over Nordsjøen mot [[London]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=249-250}}</ref> På reisen fortalte noen Wagner om legenden om havets [[den vandrende jøde|vandrende jøde]]. Skipet var nær ved å forlise tre ganger, og søkte nødhavn ved norskekysten. De kom da inn til [[Borøy]] i [[Tvedestrand]] kommune. Ved innseilingen gjennom skjærgården nær Askeflu skal ekkoet fra mannskapets sang ved en høy fjellvegg ha inspirert Wagner til temaet i [[Den flyvende hollender]].<ref>[http://www.tvedestrandsposten.no/lokale_nyheter/article1181241.ece Praktfull hollenderforestilling] Tvedestrandsposten.no 13.07.2004</ref>

Siden dro ekteparet til [[Paris]], og bodde der i flere år. Her skapte Wagner seg et levebrød ved å skrive artikler, og arrangere operaer av andre komponister.

=== Dresden (1842–1849) ===

Wagner fullførte sin tredje opera, ''[[Rienzi]]'', i 1840 og I 1842 flyttet paret til Dresden. Ved et hell fikk operaen sin første oppførelse ved [[Semperoper|hoffteateret]] i [[Dresden]] i [[Sachsen]] i 1842, med hjelp fra den etablerte komponisten [[Giacomo Meyerbeer]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=316}}</ref> Wagner bodde i Dresden de seks følgende år, og ble på et tidspunkt utnevnt til kongelig saksisk hoffdirigent.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 1)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=325-509}}</ref> I denne perioden skrev han ''[[Den flyvende hollender (opera)|Der fliegende Holländer]]'' (''Den Flyvende Hollender'') og ''[[Tannhäuser]]'', de første to av mellomperiodens tre operaer. I Dresden ble han også kjent med blant andre komponisten [[Ferdinand Hiller]] og arkitekten [[Gottfried Semper]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.).|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=31}}</ref>
[[Fil:Richard Wagners Steckbrief 1849.jpg|miniatyr|høyre|Wagners arrestordre (Steckbrief) fra 1849.|207x207px]]
Wagners opphold i Dresden fikk en brå ende, på grunn av hans engasjement i venstrepolitikk. En [[nasjonalisme|nasjonalistisk]] bevegelse hadde fått vind i seilene i de frie tyske statene. Den krevde større frihet, og samling av de svake statene til én nasjon. Wagner spilte begeistret en rolle i denne bevegelsen og mottok gjester i sitt hjem, blant andre August Röckel som utgav en radikal venstreavis, ''Volksblätter'', og den russiske anarkisten, [[Mikhail Bakunin]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner – The Man, His Mind and His Music.|etternavn=Gutman|fornavn=Robert|utgiver=Harvest Books|år=1990|isbn=978-0-15-677615-8|utgivelsessted=Orlando|side=118}}</ref>

Den saksiske regjeringen vakte en utbredt misnøye som nådde kokepunktet i april 1849, da kong [[Fredrik August II av Sachsen]] oppløste parlamentet og avviste en ny forfatning som folket ønsket vedtatt. [[Maioppstanden i Dresden|Maioppstanden]] brøt ut, og Wagner støttet den. Den begynnende revolusjonen ble hurtig bekjempet av de forente saksiske og prøyssiske troppene, og det ble utstedt arrestordrer mot de revolusjonære. Wagner måtte derfor flykte, først til [[Paris]], og siden til [[Zürich]].<ref>Wagner, Richard (1992). ''My Life''. Translated by Gray, Andrew. New York: Da Capo Press. s. 417-420. ISBN <bdi>978-0-306-80481-6</bdi>.</ref> Det lyktes derimot ikke Röckel og Bakunin å slippe unna, og de ble idømt lange fengselsstraffer.

=== Eksil, Schopenhauer og Mathilde Wesendonck (1849–1862) ===
Wagner tilbrakte de neste tolv årene i eksil. Han hadde fullført ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' før [[maioppstanden i Dresden]], og skrev til sin venn, [[Franz Liszt]], for å få den oppført i sitt fravær. Liszt dirigerte premieren i ved hoffteateret i [[Weimar]] i august 1850.<ref>Wagner, Richard (1987). Spencer, Stewart; Millington, Barry (eds.). ''Selected Letters of Richard Wagner''. Translated by Spencer, Stewart; Millington, Barry. London: Dent. s 199. ISBN <bdi>978-0-393-02500-2</bdi>.</ref>

Wagner befant seg i en krise, isolert fra den tyske musikkverden og uten nevneverdige inntekter. De musikalske skissene han arbeidet på (som først langt senere skulle bli til ''[[Nibelungenringen]]'') syntes ham ikke på daværende tidspunkt å ha noen sjanse for å bli til scenisk virkelighet. Hans kone Minna som ikke hadde brydd seg om de operaene han hadde skrevet etter ''[[Rienzi]]'', gikk inn i en depresjon. Til slutt fikk han [[erysipelas]], en hudinfeksjon som gjorde det vanskelig for ham å skrive.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 2)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=137-138}}</ref>

Wagners produksjon i de første årene i [[Zürich]] var en rekke essays. Det gjelder for eksempel ''Fremtidens kunstverk'' (''Das Kunstwerk der Zukunft'') fra 1849, hvor han beskriver sin visjon om det totale kunstverk[[Gesamtkunstwerk|(''Gesamtkunstwerk'']]). I dette skal de forskjellige kunstarter som musikk, sang, dans, poesi, bildende kunst og scenekunst forenes. ''[[Das Judenthum in der Musik|Das Judentum in der Musik]]'' fra [[1850]] er et [[antisemittisme|antisemittisk]] skrift, rettet mot jødiske komponister.<ref>{{Kilde bok|tittel=Jewry in Music: Entry to the Profession from the Enlightenment to Richard Wagner.|etternavn=Conway|fornavn=David|utgiver=Cambridge University Press|år=2012|utgivelsessted=Cambridge|sider=197-198}}</ref> Endelig bør ''Opera og drama'' (''Oper und Drama'') fra [[1851]] nevnes, hvor han beskriver de estetiske ideer som han skulle gjøre bruk av i sin ''Ringsyklus''.
[[Fil:Schopenhauer.jpg|miniatyr|høyre|[[Arthur Schopenhauer]], portrett fra 1855.|216x216px]]
I disse årene møtte Wagner to inspirasjonskilder som ble avgjørende for verket ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]''. I 1854 ble han av sin venn [[Georg Herwegh]] introdusert for [[Arthur Schopenhauer]]s filosofi. Wagner skulle senere omtale denne begivenheten som den viktigste i sitt liv.<ref>Wagner, Richard (1992). ''My Life''. Translated by Gray, Andrew. New York: Da Capo Press. s. 508-510. ISBN <bdi>978-0-306-80481-6</bdi>.</ref> Hans personlige omstendigheter omvendte ham hurtig til det han oppfattet som Schopenhauers filosofi: Et dypt pessimistisk syn på menneskets lodd. Han skulle forbli en tilhenger av Schopenhauer resten av sitt liv, selv etter at hans lykke vendte.<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner and Philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Allan Lane|år=2000|isbn=978-0-7139-9480-3|utgivelsessted=London|sider=276-278}}</ref>

En av Schopenhauers doktriner var at musikken hadde en overordnet rolle blant kunstartene, ettersom musikken var den eneste som ikke har et materielt uttrykk. Wagner anerkjente denne læren, selv om den var direkte motstridende med hans egen argumentasjon i ''Opera og drama'', hvor det hevdes at musikken skal være dramaets tjener. Wagnerforskere har siden hevdet at Schopenhauers innflytelse fikk Wagner til å tildele musikken en viktigere funksjon i sine senere operaer, blant annet i den siste halvdelen av ''[[Nibelungenringen|Ringsyklusen]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Richard Wagner's Music Dramas.|etternavn=Dahlhaus|fornavn=Carl|utgiver=Cambridge University Press|år=1979|isbn=978-0-521-22397-3|utgivelsessted=Cambridge}}</ref> Det er ingen tvil om at mange aspekter av Schopenhauers lære fant vei inn i Wagners senere [[libretto]]er. Den selvfornektende skomaker-dikteren Hans Sachs i ''[[Mestersangerne fra Nürnberg]]'' som alminneligvis betraktes som Wagners mest sympatiske figur, er i sin essens en schopenhauersk skapning (også selv om han er modellert på en [[Hans Sachs|virkelig person]]).
[[Fil:Mathilde-Wesendonck-1.jpg|miniatyr|venstre|[[Mathilde Wesendonck]], portrett fra ca. 1860.|215x215px]]
Wagners andre inspirasjonskilde var dikteren og forfatteren [[Mathilde Wesendonck]], silkehandleren Otto von Wesendoncks kone. Wagner møtte ekteparet i [[Zürich]] i 1852. Otto von Wesendonck som var en beundrer av Wagner, stilte en hytte på eiendommen sin til Wagners disposisjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner – The Man, His Mind and His Music.|etternavn=Gutman|fornavn=Robert|utgiver=Harvest Books|år=1990|isbn=978-0-15-677615-8|utgivelsessted=Orlando|sider=168-169}}</ref> Denne hytten ble etter hvert kjent som "asylet". I 1857 var Wagner blitt besatt av Mathilde. Selv om hun syntes å ha gjengjeldt hans følelser i noe grad, hadde hun ingenlunde til hensikt å bringe sitt ekteskap i fare, og derfor holdt hun sin mann informert om sine kontakter med Wagner. Ikke desto mindre inspirerte forholdet Wagner til å legge sitt arbeide med ''Ringen'' til side for først å gjenoppta det tolv år senere. I stedet begynte han å arbeide på ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' fra sagnkretsen om kong Arthur som omhandler ridderen Tristan og den allerede gifte Isolde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/view/10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000030144|tittel=Wesendonck [Wesendonk; née Luckemeyer], Mathilde|besøksdato=2021-10-29|språk=en|verk=Grove Music Online|doi=}}</ref> Mens han planla operaen, komponerte Wagner ''[[Wesendonck-Lieder|Wesendonck Lieder]]'', fem sanger for stemme og piano, basert på dikt av Mathilde. To av disse settingene er eksplisitt merket av Wagner som "studier for ''Tristan und Isolde''".<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=318}}</ref>

Det usikre forholdet endte i 1858 da Minna snappet opp et brev fra Richard til Mathilde.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 2)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=540-542}}</ref> Etter den konfrontasjonen som fulgte forlot Wagner Zürich alene, for å reise til [[Venezia]]. I 1859 flyttet han til Paris for å inspisere en ny-revidert versjon av ''[[Tannhäuser]]''. Premieren på den nye ''Tannhäuser'' i [[Paris]] 1861 var en fiasko da aristokratene fra den såkalte ''Jockey Club'' skapte oppstyr. Ytterligere forestillinger ble derfor avlyst, og Wagner forlot byen i hast.

I 1861 ble den politiske bannlysingen av Wagner hevet, og komponisten kunne nå slå seg ned i [[Biebrich]] i [[Preussen]], hvor han begynte arbeidet på ''[[Mestersangerne fra Nürnberg]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Richard Wagner – His Life, His Work, His Century.|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich.|år=1983|isbn=978-0-15-177151-6|utgivelsessted=London|sider=293-303}}</ref> Bemerkelsesverdig nok er denne operaen hans lyseste verk (hans andre kone, [[Cosima Wagner|Cosima]], skulle senere skrive: «Når fremtidige generasjoner søker vederkvegelse i dette enestående verket, måtte de da skjenke de tårer, av hvilke smilene oppstod, en tanke»). I 1862 ble Richard og Minna skilt. Wagner (eller hans kreditorer) betalte likevel hennes underhold inntil hennes død i 1866.

=== Kong Ludwig IIs støtte (1864–1871) ===
[[Fil:König Ludwig II. von Bayern in Generalsuniform mit dem Krönungsmantel.jpg|miniatyr|høyre|[[Ludwig II av Bayern]] i 1865, året etter han overtok tronen. <small>Portrettmaleri av Ferdinand von Piloty.</small>|300x300px]]
Wagners skjebne fant et nytt vendepunkt i 1864 da kong [[Ludwig II av Bayern|Ludwig II]] besteg [[Bayern]]s trone i en alder av 18 år. Denne unge kongen, en brennende beundrer av Wagners operaer siden barndommen, fikk komponisten brakt til [[München]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 3)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=212-220}}</ref> Han avviklet Wagners betraktelige gjeld og la planer om å få hans nye opera satt opp. Etter svære problemer i øvelsesforløpet ble ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' en enorm suksess ved premieren på [[Bayerische Staatsoper|hoffteateret i München]] den 10. juni 1865.

I mellomtiden var Wagner blitt opptatt av en annen affære, denne gangen med [[Cosima Wagner|Cosima von Bülow]], dirigenten [[Hans von Bülow]]s kone. Hans von Bülow var en av Wagners viktigste støttere og dirigerte premieren av ''Tristan und Isolde''. Cosima var [[Franz Liszt]]s og den berømte grevinne [[Marie d'Agoult]]s uekte datter. Hun var 24 år yngre enn Wagner. Liszt, som var Wagners venn, mislikte forholdet mellom de to. I april 1865 fødte Cosima imidlertid Wagner en uekte datter som fikk navnet Isolde.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols (Vol 3)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=366}}</ref> Affæren var en skandale i München og for å gjøre saken verre falt Wagner i unåde blant medlemmer av hoffet som fryktet hans innflytelse på kongen. I desember 1865 ble  Ludwig endelig nødt til å be komponisten å forlate München. Han tenkte også over idéen om å abdisere for å kunne følge sin helt i eksilet, men Wagner talte ham hurtig fra det.

Ludwig fikk Wagner plassert i villa [[Tribschen|Triebschen]] ved innsjøen [[Vierwaldstättersee]] i [[Sveits]]. Her ble ''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger von Nürnberg]]'' (''Mestersangerne fra Nürnberg'') ferdigkomponert i 1867. Premieren fant sted i [[Bayerische Staatsoper|München]] den 21. juni det følgende året.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.).|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=301}}</ref> I oktober overbeviste Cosima Hans von Bülow om en skilsmisse, og Richard og Cosima ble da gift den 25. august 1870 (Liszt frasto å tale med sin svigersønn i de følgende årene). Juledagen det året forærte Wagner Cosima verket ''[[Siegfried-Idyll]]'' i fødselsdagsgave.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=311}}</ref> Ekteskapet med Cosima varte resten av Wagners liv. De fikk enda en datter, Eva, og en sønn, [[Siegfried Wagner|Siegfried]].

Det var i [[Tribschen]] i 1869 at Wagner først møtte filosofen [[Friedrich Nietzsche]] som raskt ble en god venn. Wagners idéer øvde en vesentlig innflytelse på Nietzsche som var 31 år yngre enn komponisten. Nietzsches første bok, ''Die Geburt der Tragödie'' (''Tragediens fødsel'') fra 1872 var tilegnet Wagner. Forholdet mellom dem ble allikevel med tiden bitrere ettersom Nietzsche ble stadig mer desillusjonert i forhold til forskjellige deler av Wagners tenkning som for eksempel hans pasifisme og hans antisemittisme. I ''Der Fall Wagner'' (''Tilfellet Wagner'') fra 1888 og i ''Nietzsche kontra Wagner'' fra 1889 fordømte han Wagner som dekadent og korrupt og kritiserte endog sin egen tidligere beundring for komponisten.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=52}}</ref>

=== Bayreuth (1871–1876) ===
[[Fil:Festspielhaus Bayreuth 1900.jpg|miniatyr|venstre|[[Bayreuther Festspielhaus]] (foto fra ca. 1900)|252x252pk]]
Se også: ''[[Festspillene i Bayreuth]]'' og ''[[Bayreuther Festspielhaus]].''

Wagner som hadde avfunnet seg med sitt nye liv i sitt hjem, brukte nå sine krefter på å få avsluttet ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]''. Ved kong Ludwigs vedholdende press ble det gitt spesielle forpremierer på de to første verkene i syklusen, ''[[Das Rheingold]]'' (''Rhingullet'') og ''[[Die Walküre]]'' (''Valkyrien''), i [[München]], selv om Wagner ønsket den komplette syklusen oppført i et nytt spesiallaget operahus.

I 1871 falt hans valg på den lille byen [[Bayreuth]] som hjemsted for sitt nye operahus. Familien flyttet dit året etter og grunnstenen til festspillhuset ble lagt. Med henblikk på å reise kapital til bygningen ble det grunnlagt Wagnerselskaper i adskillige byer, og Wagner begynte selv å dirigere konserter rundt om i Tyskland. Imidlertid var det først penger nok, da kong Ludwig trådte til med enda et stort bidrag i 1874. Senere det året flyttet familien inn i sitt nye hjem i Bayreuth i en villa som Wagner kalte ''[[Wahnfried]]'' (tysk: ''fred for vanvidd'').

Festspillhuset åpnet i august 1876 med premieren på ''[[Der Ring des Nibelungen]]'' (''Nibelungenringen'')<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=287}}</ref> og har siden vært hjemsted for [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] (''Richard-Wagner-Festspiele Bayreuth'').

=== De siste årene (1876–1883) ===
Etter den første Bayreuth-festivalen begynte Wagner arbeidet med ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'', hans siste opera. Komposisjonen tok fire år, hvorav Wagner tilbrakte mye tid i Italia av helsemessige årsaker.<ref>{{Kilde bok|tittel=he Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=18}}</ref> Fra 1876 til 1878 innledet Wagner også den siste av sine dokumenterte amorøse forbindelser, denne gangen med [[Judith Gautier]], som han hadde møtt under festivalen i 1876.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=605-607}}</ref> Wagner hadde også store problemer med å finansiere ''Parsifal'', og av utsiktene til at verket skulle bli fremført av andre teatre enn Bayreuth. Han ble nok en gang assistert av kong Ludwig, men ble fortsatt tvunget av sin personlige økonomiske situasjon i 1877 til å selge rettighetene til flere av sine upubliserte verk (inkludert ''[[Siegfried-Idyll|Siegfried-idyll]]'') til utgiveren [[Schott Music|Schott]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=607-610}}</ref>

I disse årene forfattet han også en rekke stadig mer reaksjonære skrifter om religion og kunst, og han avviste noen av sine tidligere liberale synspunkter. Wagners plutselige interesse for [[kristendom]]men i denne perioden, som gjennomsyrer ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'', kom samtidig med hans økende støtte til tysk nasjonalisme, og krevde fra hans side og hans medarbeidere, "omskriving av noen nyere Wagner-historie", for å representere for eksempel ''[[Nibelungenringen|Ringen]]'' som et verk som gjenspeiler kristne idealer.<ref>Stanley, Glenn: ''Parsifal: redemption and Kunstreligion''. (i Grey, Thomas S., ed. (2008). ''The Cambridge Companion to Wagner''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN <bdi>978-0-521-64439-6</bdi>., s. 151–175.)</ref> 
[[Fil:WahnfriedBayreuth11.JPG|miniatyr|høyre|Wagners grav i [[Wahnfried]]s hage i [[Bayreuth]]. <small>Foto:Josef Lehmkuhl</small> ]]
Wagner fullførte ''Parsifal'' i januar 1882, og en andre Bayreuth-festival ble holdt for den nye operaen, som hadde premiere 26. juli.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music (Revised ed.)|etternavn=Millington|fornavn=Barry|utgiver=Thames and Hudson Ltd.|år=2001|isbn=978-0-50-028274-8|utgivelsessted=London|side=19}}</ref> Wagner var på dette tidspunktet svært syk etter å ha lidd av en rekke stadig mer alvorlige [[Angina pectoris|angina]]-anfall.<ref>{{Kilde bok|tittel=Wagner – The Man, His Mind and His Music.|etternavn=Gutman|fornavn=Robert|utgiver=Harvest Books|år=1990|isbn=978-0-15-677615-8|utgivelsessted=Orlando|sider=414-417}}</ref> Under den sekstende og siste fremføringen av ''Parsifal'' den 29. august gikk han usett inn i orkestergraven under akt 3, overtok taktstokken fra dirigenten [[Hermann Levi]] og ledet operaen frem til avslutningen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|side=692}}</ref>

Etter festivalen reiste Wagner-familien til [[Venezia]] for å overvintre. Wagner døde av et hjerteinfarkt i en alder av 69 år den 13. februar 1883 ved Ca' Vendramin Calergi, et palass fra 1500-tallet ved [[Canal Grande]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=697, 711-712}}</ref> Legenden om at infarktet ble foranlediget av en krangel med Cosima over Wagners angivelig amorøse interesse for sangeren Carrie Pringle, som hadde vært en blomsterpike i ''Parsifal'' i Bayreuth, er uten troverdige bevis.<ref>{{Kilde artikkel|tittel='Wir welken und sterben dahinnen': Carrie Pringle and the Solo Flowermaidens of 1882|publikasjon=The Musical Times|doi=|url=https://www.jstor.org/stable/30044066|dato=2005|fornavn=David|etternavn=Cormack|serie=1890|bind=146|sider=16–31|issn=0027-4666|besøksdato=2021-10-29}}</ref> Etter at en begravelsesgondol bar Wagners levninger over Canal Grande, ble liket hans ført til Tyskland hvor han ble begravet i hagen til [[Wahnfried|Villa Wahnfried]] i [[Bayreuth]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Richard Wagner. 4 vols. (Vol 4)|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Cambridge University Press|år=1976|utgivelsessted=Cambridge|sider=714-716}}</ref>