Redigerer Rettslig standard (avsnitt)

== Om begrepet ==
Rettslige standarder særpreges av at de skifter innhold etterhvert som standarden endrer seg.<ref name="Erik Magnus Boe 2010">[[Erik Boe|Erik Magnus Boe]]: Innføring i Juss. Juridisk tenkning og rettskildelære (3. utgave, 2010, ISBN 978 82 15 01634 4), [[Universitetsforlaget]].</ref> Rettslige standarder er lovtekster som gir anvisning på en målestokk utenfor loven.<ref name="Erik Magnus Boe 2010" /> Denne typen rettslig regulering åpner for at en og samme lovbestemmelse kan tillegges ulikt innhold på ulik tid avhengig av hva den alminnelige oppfatningen av det aktuelle moralske eller sosiale spørsmålet til enhver tid.<ref name="Jon Gisle 2010" />

Direktivet i en rettslig standard er innebygget i målestokken. Målestokken er god skikk til enhver tid, holdninger i samfunnet eller andre ting som standarden gjør til en del av lovregelen. Regelen forandres etter hvordan loven forandres etter hvert som forholdene utenfor loven forandres.<ref name="Erik Magnus Boe 2010"/> I [[Knophs oversikt over Norges rett]] heter det:

<blockquote>
«Mens rettsreglene vanligvis inneholder nokså faste kriterier for sitt anvendelsesområde, og gjerne beskriver temmelig nøyaktig de faktiske omstendigheter som dommeren skal legge vekt på, gir standardene anvisning på en mer skjønnsmessig bedømmelse. Men standardene er heller ikke rene skjønnsregler – de stiller ikke dommeren helt fritt, men gir ham anvisning på en målestokk.»<ref>[[Birger Stuevold Lassen]] og [[Tore Lunde]] i [[Kåre Lilleholt]] (red.): Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgave. [[Universitetsforlaget]] 2009. ISBN 978 82 15 01406 7, side 640 (kapittel § 95 Generalklausulen)</ref>
</blockquote>

Ikke enhver [[Skjønn (vurdering)|skjønnsmessig]] lovbestemmelse som gir anvisning på en vurdering er en rettslig standard. Skjønnsmessige ord og uttrykk i lover tolkes av [[rettsanvender]]en ut fra [[Lovforarbeider|forarbeider]], [[rettspraksis]] og andre [[rettskildefaktor]]er. Rettsanvenderen må undersøke i rettskildene hva skjønnsmessige ord som «urimelig» eller «nødvendig» betyr. Betyr de «utilbørlig» og «strengt påkrevd», eller bare «lite rimelig» og «nyttig»? Rettslige standarder må derimot fylles ut av forretningslivet, andre yrkesgrupper, holdninger eller atferd som er akseptert i samfunnet. Målestokken ligger utenfor jussen. Rettslige standarder skal tolkes ut fra nåtidens forhold. De skal skifte innhold etterhvert som samfunnet endrer seg. Ordlyden kan imidlertid være den samme. Ordene «god forretningsskikk» betyr det samme som før, men innholdet i den skikk det henvises til har forandret seg.<ref name="Erik Magnus Boe 2010"/>

Ordet standard går på et mønster som en handling skal sammenlignes med eller en målestokk den skal måles mot,<ref>[[Per Augdahl]]: ''Rettskilder'' (3. utg., 1973, ISBN 82-03-05656-3 (h) og ISBN 82-O3-O5657-1 (ib)), [[Aschehoug]], [https://www.nb.no/nbsok/nb/6782f6661f673bbf0ff66ad06e646cb2?index=26#45 side 42].</ref> og omfatter først og fremst de tilfeller hvor den standarden (målestokken) loven viser til ligger utenfor loven selv.<ref>[[Nils Nygaard]]: ''Rettsgrunnlag og standpunkt'' (2. utg, 2004, ISBN 82-15-00632-9), Universitetsforlaget, side 391.</ref> Et eksempel er ''god skikk'', som viser til en målestokk som finnes i det praktiske liv utenfor loven.<ref>Nils Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt. 2. utg, 2004, side 391 (kap. 14,II,2).</ref>

Begrepet rettslig standard kan forstås i snever og vid forstand. I norsk rett er begrepet rettslig standard (i vid forstand) også blitt brukt om det som kalles [[generalklausul]]er<ref>[[Tore Lunde]]: ''God forretningsskikk næringsdrivande imellom'' (2001) side 50 (kap. 1.5.4 Generalklausul. Rettsleg standard. Rettsstrid). Lunde viser til at også [[Høyesterett]] har brukt begrepene om hverandre, se [[Norsk Retstidende|Rt]]. [https://rettspraksis.no/wiki/Rt-1984-248 1984 s. 248].</ref> og andre vage og vurderingspregede normer.<ref>Nils Nygaard: ''Rettsgrunnlag og standpunkt'' (1. utg., 1999, ISBN 82-00-12948-9) side 150 (kap. 7,II,4) skriver at uttrykket rettslig standard iblant blir brukt også om andre vage vurderingspregede normer, slik som «[[urimelig]]», «[[uaktsomt]]», «[[utilbørlig]]» o.l. Men Nygaard fremhever at «uttrykket [[standard]] betyr målestokk eller mønster, og går først og fremst på målestokk for sosialt korrekt framferd, som «god forretningsskikk», «god regnskapsskikk» o.l. Lova viser som nemnt til ein «skikk» som ligg utanfor lova, men som må vera «god».»</ref> Generalklausuler er lovbestemmelser som inneholder et svært skjønnsmessig vurderingstema, f.eks. «urimelig pris», «utilbørlig konkurranse», i motsetning til regler der vilkårene for bruk av regelen er forholdsvis presist og uttømmende beskrevet.<ref>[[Jo Hov]]: ''Avtaleslutning og ugyldighet'' (1998, ISBN 82-91060-06-1) side 174 (kap. 7 Ugyldige avtaler – enkelte grunnbegreper, pkt. 2 Standarder og generalklausuler.)</ref>

[[Ragnar Knoph]]s bruk av begrepet rettslig standard er blitt kritisert for at det omfatter for mange ulike regler, og jurister flest slutter seg til kritikken.<ref>[[Nils Nygaard]]: Rettsgrunnlag og standpunkt (2. utg, 2004, 82-15-00632-9) side 391.</ref> [[Per Augdahl]] skriver at «hos Knoph har begrepet mistet så å si alle konturer idet han som eksempel på standarder nevner en hel rekke rettsregler som i virkeligheten ikke inneholder nogensomhelst standard, men derimot forskjellige ''andre'' skjønnsmessige momenter av sterkt iøinespringende art.»<ref>Augdahl: Rettskilder (3. utg., 1973, ISBN 82-O3-O5657-1 (ib) og ISBN 82-03-05656-3 (h)), [https://www.nb.no/nbsok/nb/6782f6661f673bbf0ff66ad06e646cb2?index=26#45 side 42].</ref> Terminologien ''rettslig standard'' er lite brukt i nyere tid, men Knophs arbeid har vært viktig.<ref>Nils Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (2. utg, 2004, 82-15-00632-9) side 391.</ref>

Når en rettslig standard brukes i et [[straffbud]], slik at grensen mellom rett og galt beror på skjønnsmessige vurderingsnormer utenfor loven selv, må straffebudet må tolkes med varsomhet.<ref>[[Norsk retstidende|Rt.]] 2005 s. 1628/HR-2005-01913-A (Frie aktuell rapport) avsnitt 16 og [https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2014-1779-a HR-2014-1779-A/Rt. 2014 s. 786] avsnitt 14.</ref> Dette er et utslag av kravet i [[Grunnloven § 96]] og [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] artikkel 7 om at bruk av straff må ha hjemmel i lov og at loven må gi tilstrekkelig presis veiledning om grensen mellom rett og galt. <ref>[https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2024-1186-a HR-2024-1186-A] avsnitt 31. I denne dommen, som gjaldt «dyrevelferdsmessig forsvarlig måte» i [[dyrevelferdsloven]] § 12, sier [[Høyesterett]] i avsnitt 32 sier [[Høyesterett]] at «Når den anvendes som straffebestemmelse, må den derfor anvendes «med varsomhet» slik at den gir tilstrekkelig forutberegnelighet for grensen mellom det som er straffbart, og det som ikke er det.». Videre sies det avsnitt 37 at når dyrevelferdsloven § 12 brukes «med varsomhet», er det av betydning at det har vært vanlig å bruke bøttefeller med vann mot store museplager.</ref>