Redigerer Republikken Kina (Taiwan) (avsnitt)

== Naturgeografi ==
Den {{formatnum:35883}}&nbsp;km² store [[Taiwan (øy)|øya Taiwan]] ligger utenfor den sørøstlige kysten av det kinesiske fastlandet.<ref name="taiwan-popstat">{{Kilde www|url=http://sowf.moi.gov.tw/stat/month/m1-01.xls |tittel=Number of Villages, Neighborhoods, Households and Resident Population |utgiver=MOI Statistical Information Service |besøksdato=2. januar 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140329071215/http://sowf.moi.gov.tw/stat/month/m1-01.xls |arkivdato=2014-03-29 }}</ref> Øya er 394&nbsp;km lang og 144&nbsp;km på det bredeste. Øya skilles fra fastlandet med det anslagsvis 180&nbsp;km brede [[Taiwanstredet]]. Stredet er 220&nbsp;km på sitt bredeste og 130&nbsp;km på sitt smaleste,<ref name="yb:geography">{{Kilde bok|tittel=The Republic of China Yearbook|url=http://www.gio.gov.tw/taiwan-website/5-gp/yearbook/docs/ch01.pdf|side=13–25|forlag=Government Information Office, Republic of China (Taiwan)|år=2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120514011142/http://www.gio.gov.tw/taiwan-website/5-gp/yearbook/docs/ch01.pdf|arkivdato=2012-05-14}}</ref> og aldri dypere enn 100 m.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://http-server.carleton.ca/~bgordon/Rice/papers/App.18ChangKC89.pdf|tittel=The Neolithic Taiwan Strait|forfatter=Chang Kwang-chih|utgivelsesår=1989|publikasjon=Kaogu|nummer=6|side=541–550|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120418153210/http://http-server.carleton.ca/~bgordon/Rice/papers/App.18ChangKC89.pdf|arkivdato=2012-04-18}}</ref> Omkransende hav er [[Østkinahavet]] i nord, [[Filippinerhavet]] i øst, [[Luzonstredet]] rett sør samt [[Sørkinahavet]] i sørvest, som alle er deler av [[Stillehavet]]. Taiwan har en kystlinje på 1&nbsp;566,3&nbsp;km.<ref name="yb:geography" /> Taiwan hevder i tillegg et [[territorialfarvann]] på 12 [[nautisk mil|nm]] (22,2&nbsp;km) og en [[økonomisk sone]] på 200&nbsp;nm (370,4&nbsp;km).<ref>{{Kilde www|url=http://law.moj.gov.tw/Eng/news/news_detail.aspx?id=1116|tittel=Law on the Exclusive Economic Zone and the Continental Shelf of the Republic of China|utgiver=Laws & Regulations Database of the Republic of China|besøksdato=9. desember 2013|dato=1998}}</ref>
[[Fil:Taiwan NASA Terra MODIS 23791.jpg|thumb|left|upright|Taiwan er fjellendt i øst og flat i vest. {{byline|Jeff Schmaltz}}]]
[[Fil:DabajianMountain.jpg|thumb|Dabajian, et av de høyeste fjellene på Taiwan.]]
[[Fil:San Guang River, Fusing, Taoyuan, Taiwan - 20080601.jpg|thumb|Elven San Guang på det nordvestlige Taiwan.]]
Formen på øya Taiwan kan minne om en [[søtpotet]]. Derfor har spesielt [[minnan]]talende taiwanere iblant omtalt seg selv som «barn av søtpoteten».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Chao, Kang og Johnson, Marshall|utgivelsesår=2000|tittel=Nationalist Social Sciences and the Fabrication of Subimperial Subjects in Taiwan|publikasjon=Positions|nummer=1|side=167}}</ref>

Øya karakteriseres av kontrasten mellom de østlige og de vestlige delene. De to tredjedelene av øyas areal som utgjør den østlige delen, består for det meste av ulendt terreng med fem fjellkjeder fra nord til sør. Mesteparten av befolkningen er bosatt på den vestlige tredjedelen av øya, som er preget av slettelandskapet Chianan. Taiwans høyeste punkt er [[Yu Shan]] (3&nbsp;952 [[meter over havet|moh]].), og fem andre fjelltopper ligger høyere enn 3&nbsp;500 moh.<ref name="yb:geography"/> Med dette er Taiwan verdens fjerde høyeste øy.<ref>{{Kilde www|url=http://www.worldislandinfo.com/TALLESTV1.htm|tittel=Tallest Islands of the World&nbsp;— World Island Info web site|utgiver=worldislandinfo.com|besøksdato=1. august 2010}}</ref> Fjellene er kilder til de lengste elvene på Taiwan, heriblant [[Zhuoshui]] (186&nbsp;km), [[Gaoping (elv)|Gaoping]] (171&nbsp;km), [[Dadu (Taiwan)|Dadu]] (116&nbsp;km) og [[Xiuguluan]] (104&nbsp;km).

Mineralressurser på Taiwan omfatter små forekomster av [[gull]], [[kobber]], [[kalkstein]], [[marmor]] og [[asbest]]. Mesteparten av mineralressursene er allerede utnyttet. Mens Taiwan har store [[kull]]felt, er forekomstene av [[naturgass]] og [[olje]] ubetydelige. Anslagsvis 55 % av øya, spesielt de kuperte terrengene, er skogkledd, mens 24 % er dyrkbar mark. 15 % av arealet disponeres til andre formål, herav 5 % til [[beite]]land og 1 % til [[permanente avlinger]].

Øygruppen Penghu, eller Pescadores, måler til sammen 126,9&nbsp;km² og ligger 50&nbsp;km vest for Taiwan. Mer fjerntliggende øyer som kontrolleres av Taiwan, er Kinmen, [[Wuchiu]] og Matsuøyene utenfor kysten av [[Fujian]] på fastlandet, med et samlet areal på 180,5&nbsp;km². [[Dongshaøyene]] og [[Taiping (øy)|Taiping]], den største av [[Spratlyøyene]], i Sørkinahavet måler til sammen 2,9&nbsp;km² og har ingen permanent bosetning.<ref name="taiwan-popstat"/> Øyene i Sørkinahavet blir administrert sammen med [[Kaohsiung]].

=== Geologi ===
Taiwan ligger på [[kontinentalsokkel]]en til [[den eurasiske kontinentalplate]]n. Øya befinner seg likevel i et komplekst [[Platetektonikk|tektonisk]] område mellom [[Yangtzeplaten]] i vest og nord, [[Okinawaplaten]] i nordøst og [[Filippinerplaten]] i øst og sør. Mye av det kuperte terrenget på øya er skapt gjennom kollisjoner mellom den eurasiske platen og den [[filippinske plate|filippinske havbunnsplaten]].<ref>{{cite web|url=http://www.geo.arizona.edu/~anderson/taiwan/tai_index.html |title=Geology of Taiwan&nbsp;— University of Arizona |publisher=Geo.arizona.edu |accessdate=1. august 2010}}</ref> Likeledes er østlige og sørlige deler av Taiwan mye formet av [[vulkan]]sk aktivitet. En kjede av vulkaner strekker seg fra Taiwan til [[Luzon]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Clift, Schouten og Draut|artikkel=A general model of arc-continent collision and subduction polarity reversal from Taiwan and the Irish Caledonides|år=2003|tittel=Intra-Oceanic Subduction Systems: Tectonic and Magmatic Processes|redaktør=Larter, Robert D. og Leat, ‎Philip T.|forlag=Geological Society|utgivelsessted=London|side=84–86}}</ref>

De store [[forkastning]]ene på Taiwan samsvarer med [[sutur]]sonene mellom [[terran]]ene. Som følge av dette har øya vært utsatt for en rekke store [[jordskjelv]]. [[Amerikas forente staters geologiske undersøkelse|USAs geologiske undersøkelse]] rangerer Taiwan som et høyrisikoområde med en score på 9/10 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.seismo.ethz.ch/GSHAP/eastasia/asiafin.gif |tittel=USGS seismic hazard map of Eastern Asia |utgiver=seismo.ethz.ch |besøksdato=30. mai 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20000303055258/http://seismo.ethz.ch/gshap/eastasia/asiafin.gif |arkivdato=2000-03-03 }}</ref>

=== Klima ===
Taiwan ligger på [[Krepsens vendekrets]] og har et [[tropisk klima|tropisk]] til [[subtropisk klima|subtropisk]] [[monsun]]klima, påvirket av havet.<ref>{{Kilde www|tittel=Field Listing&nbsp;— Climate|verk=The World Factbook|utgiver=Central Intelligence Agency|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2059.html|besøksdato=8. mars 2006|arkiv-dato=2018-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181017111232/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2059.html|url-status=død}}</ref> Den nordlige delen av øya har en regnsesong som varer fra januar til slutten av mars, som en del av den [[monsun|asiatisk vintermonsunen]]. Den østasiatiske regnperioden, ''méiyǔ'', inntreffer i mai.<ref>{{Kilde www|tittel=Monthly Mean Days of Precipitation |utgiver=Central Weather Bureau |url=http://www.cwb.gov.tw/V4e/climate/Data/table2_e.html |besøksdato=8. mars 2006 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051203145112/http://www.cwb.gov.tw/V4e/climate/Data/table2_e.html |arkivdato=2005-12-03 |url-status=død }}</ref> Hele øya har varme og fuktige somre fra juni til september. De midtre og sørlige delene av øya har ikke den forlengede monsunperioden i vintermånedene. [[Tyfon]]er er vanlige mellom juli og oktober.<ref name="yb:geography" /> Gjennomsnittlig årlig nedbør er 2&nbsp;500&nbsp;mm, men varierer fra 1&nbsp;300&nbsp;mm langs vestkysten til mer enn 6&nbsp;000&nbsp;mm i fjellskråningene i øst.

{{Weather box
|location = Taipei (1981–2010)
|metric first = y
|single line = y
|Jan high C = 19.1
|Feb high C = 19.6
|Mar high C = 22.1
|Apr high C = 25.7
|May high C = 29.2
|Jun high C = 32.0
|Jul high C = 34.3
|Aug high C = 33.8
|Sep high C = 31.1
|Oct high C = 27.5
|Nov high C = 24.2
|Dec high C = 20.7
|year high C = 26.6
|Jan mean C = 16.1
|Feb mean C = 16.5
|Mar mean C = 18.5
|Apr mean C = 21.9
|May mean C = 25.2
|Jun mean C = 27.7
|Jul mean C = 29.6
|Aug mean C = 29.2
|Sep mean C = 27.4
|Oct mean C = 24.5
|Nov mean C = 21.5
|Dec mean C = 17.9
|Jan low C = 13.9
|Feb low C = 14.2
|Mar low C = 15.8
|Apr low C = 19.0
|May low C = 22.3
|Jun low C = 24.6
|Jul low C = 26.3
|Aug low C = 26.1
|Sep low C = 24.8
|Oct low C = 22.3
|Nov low C = 19.3
|Dec low C = 15.6
|year low C = 20.4
|rain colour = green
|Jan rain mm = 83.2
|Feb rain mm = 170.3
|Mar rain mm = 180.4
|Apr rain mm = 177.8
|May rain mm = 234.5
|Jun rain mm = 325.9
|Jul rain mm = 245.1
|Aug rain mm = 322.1
|Sep rain mm = 360.5
|Oct rain mm = 148.9
|Nov rain mm = 83.1
|Dec rain mm = 73.3
|Jan humidity = 78.5
|Feb humidity = 80.6
|Mar humidity = 79.5
|Apr humidity = 77.8
|May humidity = 76.6
|Jun humidity = 77.3
|Jul humidity = 73.0
|Aug humidity = 74.1
|Sep humidity = 75.8
|Oct humidity = 75.3
|Nov humidity = 75.4
|Dec humidity = 75.4
|year humidity = 76.6
|unit rain days = 0.1 mm
|Jan rain days = 14.1
|Feb rain days = 14.6
|Mar rain days = 15.5
|Apr rain days = 14.9
|May rain days = 14.8
|Jun rain days = 15.5
|Jul rain days = 12.3
|Aug rain days = 14.0
|Sep rain days = 13.8
|Oct rain days = 11.9
|Nov rain days = 12.4
|Dec rain days = 11.7
|Jan sun = 80.6
|Feb sun = 71.3
|Mar sun = 89.6
|Apr sun = 92.6
|May sun = 113.7
|Jun sun = 121.7
|Jul sun = 179.0
|Aug sun = 188.9
|Sep sun = 153.7
|Oct sun = 124.0
|Nov sun = 99.4
|Dec sun = 90.7
|source 1 = Central Weather Bureau<ref>{{Kilde www|url=http://www.cwb.gov.tw/V7e/climate/monthlyMean/Precipitation.htm|tittel=Climate Statistics. Monthly Mean|utgiver=Central Weather Bureau|besøksdato=9. desember 2013|arkiv-dato=2014-01-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140122163540/http://cwb.gov.tw/V7e/climate/monthlyMean/Precipitation.htm|url-status=død}}</ref>
|date=August 2010
}}

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Ursus thibetanus formosanus cub on tree.jpg|thumb|upright|Svartbjørnunge klatrer i et løvtre.]]

Før Taiwan ble særlig påvirket av menneskelig bosetting, varierte [[vegetasjon]]en på øya fra [[tropisk regnskog]] i lavlandet, via tempererte skoger til [[boreal barskog]] og [[alpint klima|alpine vekster]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Tsukada, Matsuo|utgivelsesår=1966|tittel=Late Pleistocene vegetation and climate of Taiwan (Formosa)|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America|nummer=3|side=543–548}}</ref> Siden har mesteparten av slettelandet og de lave åsene i vest og nord blitt ryddet til jordbrukformål. Skogene i fjellområdene er fremdeles veldig sammensatte, med flere [[endemisk|stedegne]] arter, slik som [[taiwansypress|formosasypress]] og [[formosagran]]. Tidligere fantes også [[kamfertre]] i lavereliggende terrenger. Disse artene er alle truede. Av 4&nbsp;077 plantearter er 1&nbsp;067 stedegne arter.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hsieh, C.F.|utgivelsesår=2002|tittel=Composition, endemism and phytogeographical affinities of the Taiwan Flora|publikasjon=Taiwania|nummer=4|side=298–310}}</ref>

Det finnes flere stedegne dyrearter, slik som [[geit]]edyret [[formosaserov]], [[formosisk sikahjort]] og [[formosisk innlandslaks]]. Noen av disse er sterkt utrydningstruet. Taiwan har få [[rovpattedyr]], i alt elleve arter, og [[oter]]en og en stedegen [[leopard]]art er ansett som utryddet på øya. Det største rovpattedyret, [[formosisk svartbjørn]], er en sjelden og truet art.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Chiang Po-jen; Kurtis, Jai-Chyi Pei; Vaughan, Michael R. og Li Ching-feng|utgivelsesår=2012|tittel=Niche relationships of carnivores in a subtropical primary forest in southern Taiwan|publikasjon=Zoological Studies|side=500–511}}</ref> Av de mange stedegne fugleartene kan nevnes [[taiwanblåskjære]] og [[swinhoefasan]].

Taiwan har siden 1972 opprettet syv [[nasjonalpark]]er, hvorav seks på Taiwan. Den marine nasjonalparken på Dongshaøyene omfatter i all hovedsak [[atoll]]er. Nasjonalparkene har et samlet landareal på ca. 3&nbsp;124&nbsp;km², og tilsvarer 8,6 % av Taiwans landareal.