Redigerer Religionskritikk (avsnitt)

== Kritikk av religion som begrep==
En stor andel av religionskritikerne betrakter enhver form for religiøs tro som irrasjonell og derved uforenelig med fornuft. Eksempelvis definerte [[Friedrich Nietzsche]] religiøsitet på følgende måte: ikke å ønske å vite hva som er sant.

En alminnelig kritikk av religioner er at de alle inneholder sentrale trosartikler som objektivt sett er irrasjonelle<ref>Bryan Caplan: [http://www.gmu.edu/departments/economics/bcaplan/ldebate.htm Why Religious Beliefs Are Irrational, and Why Economists Should Care]. Denne artikkelen er om religion og det irrasjonelle.</ref>, og som krever at deres tilhengere er overbeviste troende for at de skal gi mening. Kritikere aksepterer ikke at disse trosartikler som ikke kan bevises [[vitenskap]]elig, kan representere sannheten. Isteden skal religionen betegnes som en sosial fiksjon og at disse fiksjonene kunne ha en nyttig funksjon i fortiden, men at den er i dag blitt gjort overflødig av vitenskapen, av [[rettsvitenskap]]en og av humanistisk [[etikk]].

I mange religioner er forestillingen om en gud eller flere guddommelige vesener sentral og ofte har [[Gud|guddommen(e)]] gitt menneskeheten en hellig viten om den åndelige sannhet om verden, ved enten selv å ha vært [[Inkarnasjon|inkarnert]] eller manifestert seg i den menneskelige verden eller ved å ha inspirert mennesket gjennom [[åpenbaring]]er eller profetier og andre utsendinger. En annen kritikk av religioner er derfor at det ofte kan bli sådd tvil om hvorvidt det er et historisk grunnlag for beretningene om disse hendelsene som blir gjengitt i hellige skrifter, men som sjelden eller aldri kan bekreftes av andre og uavhengige kilder.

Et eksempel på en religiøs figur hvis historiske eksistens som det er blitt stilt spørsmålstegn ved er [[Jesus Kristus]]. Et annet eksempel er [[Koranen]] hvor kritikerne har betvilt de påståtte omstendighetene om dens tilblivelse.

Et tredje problem med religion som kritikerne ofte tar fatt i er relatert til den religiøse pluralitet. Tross det store antallet religioner som praktiseres i verden, betrakter tilhengerne av en religion ofte seg selv som særlig utvalgte i forhold til den øvrige menneskeheten.