Redigerer Religionsfrihet (avsnitt)

==Historikk==
Forfølgelse av religiøse minoriteter har vært brukt som politisk verktøy gjennom historien. Indiske keiser [[Ashoka]] opptrådte med toleranse overfor annerledes troende, og 
persiske [[Kyros den store]] er blitt fremstilt, sannsynligvis uriktig <ref>http://www.livius.org/sources/content/cyrus-cylinder/?</ref>, som en tidlig tilhenger av religionsfrihet.

I Europa førte brannen i [[Roma]] i år 64 til en langvarig kristenforfølgelse. Da kristendommen ble dominerende ble jøder i varierende grad godtatt eller forfulgt. Reformatorer som [[Jan Hus]] og [[Martin Luther]] ble etterfulgt av skiftende forfølgelse av katolikker og protestanter.

[[Religionsfreden i Augsburg]] førte til at fyrster innen [[Det tysk-romerske rike]] selv kunne velge kirketilhørighet. [[Ediktet i Nantes]] innførte en viss religionsfrihet i Frankrike, men ediktet ble tilbakekalt i 1685. [[Unionen i Utrecht]] fra 1579 innførte religionsfrihet, og gav asyl til [[hugenotter]] og utviste jøder fra Spania og Portugal.

Flere medlemmer av religiøse minoriteter reiste til USA, og [[Maryland]] hadde religionsfrihet som et prinsipp da staten ble grunnlagt i 1634. Prinsippet ble lagt bort i perioder, men flere protestantiske stater innførte skille mellom kirke og stat. [[Roger Williams]] argumenterte med at religiøs tro er [[Den hellige ånd]]s gave, og kan ikke tvinges på noen. Da USA ble selvstendig i 1776, ble religionsfrihet en av de grunnleggende politiske og juridiske prinsippene for staten.