Redigerer Rein (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Villrein.JPG|miniatyr|venstre|[[Villrein]] på [[Blefjell]]]]
[[Fil:Svalbardrein pho.jpg|miniatyr|[[Svalbardrein]]]]
Rein eksisterer som flere [[underart]]er og varierer i størrelse og utbredelse. De sørlige underartene er generelt større enn de nordlige. Karibuer, som det finnes flere underarter av i [[Nord-Amerika]], kan bli opp til 120 cm i skulderhøyde og ha en total kroppslengde på 150–230 cm. Den normale skulderhøyden hos rein er vanligvis 82–120 cm. Bukkene veier vanligvis 70–150 kg, mens simlene veier 40–100 kg. Hos [[skogskaribu]]en kan imidlertid bukkene i de mest ekstreme tilfellene veie opp mot 270 kg. Halen utgjør gjerne cirka 10–15 cm. Hos noen underarter kan bukkene bli dobbelt så store som simlene.

Rein skiller seg fra andre hjortedyr ved at både ''bukkene'' (hannene) og ''simlene'' (hunnene) utvikler [[gevir]]. Man sier at reinen «feier geviret», når dyrene feller geviret sitt. Bukkene gjør dette i november, mens simlene gjør det et par dager etter kalving. Simlene må feie geviret for å komme i ny [[brunst]]. Trær og busker blir brukt til å skrape geviret før det feies.

Geviret, som er en struktur bygget opp av [[molekyl]]er av [[keratin]] (som [[negl]]er, [[hov]]er, [[hår]], [[Klauv|klover]], [[nebb]] og [[pels]]), blir større med årene, og takkene mer tallrike. De største gevirene kan bli så formidable i størrelse at de nærmest må betraktes som uhensiktsmessige for dyra. Det er bukkene som utvikler de største og mest prangende gevirene. Begge kjønn feller geviret årlig, men bukkene er først ute og feller det i november/desember. Når brunsten er over har ikke bukken lenger behov for geviret. Dette er praktisk for den kalvebærende simla, som da blir den dominante i matfatet og enkelt holder bukker og andre ikke kalvebærende dyr unna. Hun feller først geviret etter at kalven er født i mai/juni neste vår.

Pelsen gir glimrende beskyttelse mot vær og vind, fordi hvert hårstrå er hult og derfor isolerer ekstra godt. Fargen varierer fra mørk brun til nærmest hvit. Fargen varierer dessuten mellom underartene, kjønnene, områdene de lever i og årstidene.

Klauvene er store og konkave i formen, noe som gir dyra god bæreevne i dyp snø og [[våtmark]]sområder/[[myr]]grunn. De store klauvene fungerer dessuten som utmerkede svømmeføtter og gjør reinen til en ypperlig svømmer. Klauvene er også redskapet reinen bruker for å nå ned til føden (lav og mose) vinterstid, som da kan være dekket av snø og is.

Når reinen løper kan man høre en kneppelyd. Mange har trodd at lyden kommer fra de brede klauvene, men det er ikke tilfelle. Derimot er det et senefeste i bakbena som skaper lyden, når festet sklir over et ben. Man kan tenke seg at dette fenomenet har utviklet seg slik for at reinen lettere skal kunne følge flokken når denne forflytter seg i mørket, men man er på ingen måte sikker på dette.