Redigerer Regnbue (avsnitt)

==Fysisk beskrivelse==
[[Fil:Rainbow1.svg|thumb|Hvitt lys går inn i en regndråpe og brytes. Lyset brytes i kanten av regndråpene for så å bli reflektert fra baksiden av dem. De ulike fargene kommer ut av regndråpen på samme side som lyset trengte inn, men avbøyd i litt ulike vinkler. Rødt lys brytes med en mindre vinkel enn blått. Siden den samme fargen kommer i samme vinkel fra alle utallige dråper i en [[sky]], ser betrakteren tydelige bånd av farger.]]

[[File:Rainbow formation.png|thumb|skjematisk framstilling av hvordan kulerunde vanndråper bryter og reflekterer lysstrålene slik at det for betrakteren oppstår to regnbuer.]]
[[File:Rengbåge - Rainbow - Ystad-2022.jpg|thumb|En regnbue går ned i [[Østersjøen]].]]

Regnbuen har opptatt fysikere og matematikere helt siden [[antikken]]. Den første som ga en tilfredsstillende forklaring av regnbuen, var [[Teoderik av Freiberg]], i begynnelsen av 1300-tallet. [[René Descartes]] var den første som forklarte fenomenet dobbelt regnbue.{{tr}}

Av og til kan man se en sterk regnbue (primærbuen) innerst og samtidig en svakere sekundærbue utenfor. I den sekundære buen er fargene i motsatt rekkefølge sammenlignet med den primære og har rødfargen innerst. Den ytterste buen dannes ved at solstrålene blir refelektert to ganger i regndråpene.<ref name="Trægde">{{ Kilde bok | forfatter = Trægde, Kristian (1915-2006) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Skyer og værtegn | isbn = 8250801059 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013052807033 | side = 112}}</ref>  

Regnbuen blir sterkere hvis regndråpene er store. Derfor oppstår de tydeligste regnbuene i forbindelse med kraftige regnskyll.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Roth, Günter Dietmar | utgivelsesår = 1982 | tittel = Værvarsler som gjelder til imorgen kveld - | isbn = 8200056597 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907180 | side = 44 }}</ref>
I teorien er det omtrent {{math|10<sup>45</sup>}} forskjellige synlige bølgelengder på lyset fra solen (og dermed regnbuen). Et typisk tetrakromat menneskes øye kan maksimalt skjelne om lag {{math|100<sup>3</sup>}} = 1000000 bølgelengder fra hverandre, rent fysisk. Men det antallet farger vi bevisst kan skjelne er langt lavere, trenbart og individuelt. Noen vil kunne skjelne mer enn de tradisjonelle 7 farger i en sterk regnbue, andre kan skjelne færre.<ref>[https://scienceblogs.com/startswithabang/2012/08/14/how-many-colors-are-really-in-a-rainbow «How many colors are really in a rainbow?»], ScienceBlogs</ref>

Fordi mennesker har tre typer [[tapper]] i netthinnen, så vil det være 3+3+1=7 fargebånd som klarest skiller seg ut: rød, oransje, gul, grønn, lyseblå (turkis/ cyan), mørkeblå (indigo) og fiolett (ultra blå, med en illusjon av litt lilla, som mange har vanskelig for å skjelne).<ref>[https://www.bbvaopenmind.com/en/science/physics/why-does-the-rainbow-have-7-colors/ «Why Does the Rainbow have 7 Colors?»], Open Mind</ref>

På bakken ser vi en regnbue med avslutning på hver side i terrenget. Ifølge en myte skal det ligge en skatt ved enden av buen. Problemet er at en regnbue ikke har noen bestemt plassering, den er et optisk fenomen som er betinget av den enkelte iakttaker. Hvis man selv flytter på seg vil regnbuen oppstå i stadig nye regndråper. Det er derfor umulig å gå til enden av regnbuen. Sett fra fly vil regnbuen ofte sees som en komplett sirkel. Hvis skyggen av flyet kan sees, er den i sentrum av sirkelen.

En svak regnbue kan også vise seg i bygevær med [[månelys|måneskinn]].<ref name="Trægde"/>
[[Altocumulus]] viser ofte regnbuefarger i sol- eller månelys.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Watts, Alan (1925-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Vær i vente: hva sier himmelen? | isbn = 8250818466 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504019 | side = 60}}</ref>