Redigerer Redaktør (Norge) (avsnitt)

==Redaktøransvar==
Det rettslige ansvaret for et mediums innhold ligger hos ''ansvarlig redaktør'' som en følge av «det særlige redaktøransvar» i straffeloven paragraf 431, der redaktøren gjøres ansvarlig for alt publisert innhold uavhengig om redaktøren selv har sett eller godkjent innholdet før publisering.

Begrepet redaktøransvar brukes også om andre forhold og har sitt utgangspunkt i det mandat redaktøren gis av utgiveren eller eieren av publikasjonen. Dette bygger på en avtale, rammet inn av den såkalte [[Redaktørplakaten]], om redaktørens ansvar og plikter. Fra 1. januar 2009 er kjernen i Redaktørplakaten også lovfestet i [[lov om redaksjonell fridom]], som fastlegger at utgiver/eier ikke kan blande seg inn i redaktørens daglige ledelse av redaksjonen.

Redaktørstillingens innhold har endret seg siden straffeloven ble vedtatt i 22. oktober 1902. Mens det tidligere var vanlig med bare en redaktør i en publikasjon eller ett verk, er det i dag vanlig med flere redaktører i samme publikasjon.

[[Sedvanerett|Sedvanen]] i Norge er at den ''redaktør'' det i loven refereres til er det som i de fleste verk og medier benevnes som ''ansvarlig redaktør''.

Loven er heller ikke oppdatert med hensyn til nye medier som radio, fjernsyn, Internett mv., og det er sedvane at disse inkluderes i lovens redaktørbegrep. Kringkasting omfattes dessuten av [http://www.lovdata.no/all/hl-19921204-127.html Kringkastingsloven].

Straffeloven sier videre at redaktørens navn skal være offentliggjort, sammen med foretakets navn og trykkested i alle trykte skrifter (unntatt stemmesedler, prislister, formular og lignende). 

''Ansvarlig redaktør'' har som oftest også arbeidsgiveransvaret for de ansatte i redaksjonen, eller i hele bedriften dersom stillingen kombineres med rollen som [[administrerende direktør]].

===Redaktørplakaten===
{{utdypende artikkel|Redaktørplakaten}}
[[Redaktørplakaten]] som [[Norsk Redaktørforening]] og [[Mediebedriftenes Landsforening]] (tidl. Norske Avisers Landsforbund) ble enige om i 1953 slår fast at redaktøren har mandat og myndighet fra publikasjonens eier til å lede den redaksjonelle virksomheten «fullt og helt». Avtalen er senere fornyet og siste versjon i moderne språkdrakt og medienøytral form er fra 2004.