Redigerer Ray Wilkins (avsnitt)

== Tidlig karriere ==
Hans far spilte fotball i hæren, mens Ray Wilkins selv ble kjent gjennom sin barndomsklubb [[Chelsea FC]], der han også var lærling. Han spilte defensiv midtbane, og fikk tidlig kallenavnet «Butch». Han gjorde sin førstelagsdebut mot [[Norwich City]] i oktober 1973. Brødrene Graham og Stephen sluttet seg også til Chelsea i denne perioden, men nådde ikke like langt innen fotball som Ray. Han gjorde sporadiske opptredener resten av denne sesongen, før han etablerte seg på laget i påfølgende sesong.

I 1975, etter at klubben hadde rykket ned og flere viktige spillere var forsvunnet, fikk den 18-årige Wilkins kapteinsvervet av Chelseas nye manager [[Eddie McCreadie]]. Tidligere hadde [[Ron Harris]] hatt dette vervet i årevis. Wilkins beholdt kapteinsbindet i fire år. Han fremsto som Chelseas nøkkelspiller i denne perioden, og ledet et lag bestående av mange unge spillere til opprykk i 1976-77. Første sesong i øverste divisjon endte med 16.-plass. Da manager McCeadie forsvant, gikk det dårligere med klubben, som til slutt rykket ned i [[Engelsk 1. divisjon 1978-79|1978-79]]. Kort tid etter måtte gjeldstyngede Chelsea selge Wilkins for 800 000 pund til [[Manchester United]], og dermed måtte Wilkins flytte nordover.

Wilkins ble første gang innkalt til landslagssamling i 1976 av [[Don Revie]], og fikk snart sin debut mot {{F|Italia}} i en miniturnering i [[USA]]. Han ble fast innslag på landslaget i ti år fremover.