Redigerer Ragnhild Jølsen (avsnitt)

== Liv ==
Ragnhild Jølsen kom fra en slekt med sterke kunstneriske og tekniske interesser. Felespill, [[treskjæring]], oppfinnsomhet og sans for tekniske nyvinninger lå til slekta. <!-- I 1910 skaffet nabogården [[Børter]], som tilhørte, og tilhører, nære slektninger av Ragnhild Jølsen, seg sitt eget elektrisitetsverk.<ref>http://www.enebakkhistorielag.no/rusletur_050607.html</ref> -->

Hennes far, [[Holm Jølsen]], var en av de tidlige industripionerer i Norge og drev fra [[storgård]]en [[Ekeberg gård (Enebakk)|Ekeberg gård]] i Enebakk Skandinavias største [[fyrstikk]]fabrikk i Ekebergdalen i perioden 1866–86.<ref>Kirkeby, Birger: «Holm Jølsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 29. april 2024 fra [https://nbl.snl.no/Holm_J%C3%B8lsen]</ref> Han anla også [[cellulose]]frabrikk. Fra før av hørte [[sagbruk|sag]] og [[teglstein]]sbruk til gården. Anleggene ble utsatt for [[brann]]er, og Jølsen bygde seg opp igjen gang på gang, men måtte til sist gi opp og ble satt under administrasjon. I 1889, da Ragnhild Jølsen var 14 år gammel, brøt familien opp fra den tradisjonsrike gården som hadde tilhørt slekta siden 1634, og flyttet til [[Kristiania]]. Her gikk Ragnhild Jølsen på [[Hartvig Nissens skole]]. I tillegg tok hun timer i [[skulptur]], og det finnes noen arbeider etter henne fra den tida og senere. Hennes innsikt i [[billedhugger]]kunsten har tydelig bidratt til å bevisstgjøre henne som språkkunstner.

I 1895 var hun [[forlovelse|forlovet]] med [[Thomas P. Krag]] som også prøvde seg som forfatter. Hans brev til henne ble funnet etter hennes død, med hennes påskrift: «''Dette menneske har for meg aldri hatt annen betydning enn den at han skaffet meg litt glemsel for en sterk og ulykkelig kjærlighet jeg den gang bar på.''»<ref>[https://enebakk-historielag.no/wp-content/uploads/2014/05/1-2008.pdf Henning Bergersen: «Ragnhild Bjølsen» (s. 9)]</ref>

Familien flyttet tilbake til Enebakk i 1896, og det var en påkjenning for den da 21 år gamle Ragnhild Jølsen å oppleve slektsgården i forfall. Det var nå hun tok til å samle tradisjoner og begynte å skrive for alvor. Begge foreldrene satt inne med tradisjonsstoff, og især var moren, Pauline Jølsen, en kilde som datteren forsto å gjøre seg nytte av. Hun samlet også fra andre kilder. I 1903 pleiet hun sin mor til hun døde, samme år kom hennes første roman ut. I 1904 ble gården solgt. Hun tok seg også av sin far på dødsleiet. Han døde i 1906. Ragnhild Jølsen drev rovdrift på egne krefter og skapte de verker hun er kjent for i ettertid i løpet av bare fem år.

Etter å ha mottatt et [[legat]], reiste hun til [[Roma]] i november 1906 og vendte tilbake til Enebakk i juli 1907. Hun døde i januar [[1908]], knapt 33 år gammel. Kanskje fikk hun i seg for mye av sovepulveret [[Kloral]] som var i bruk på den tid. Det kan også tenkes at hun led av en alvorlig svekkelse. Hun bodde sammen med to eldre søstre da hun døde, og de har gitt detaljert informasjon om omstendighetene rundt [[dødsfall]]et.<ref>jf. Antonie Tiberg (1909)</ref> 

Ragnhild Jølsen var ung, vakker, begavet og med et visst ry som [[bohem]]. Lillejulaften 1904 hadde [[Knut Hamsun]] - som nylig hadde fullført romanen ''[[Sværmere]]'' - avtalt [[stevnemøte]] med henne på en restaurant i [[København]]. Han skrev at han forestilte seg henne «''lang og ranglet''» med «''magre hender. Og så er De visst en [[Satan]] på munnen og i øynene og når De går.''» Han skrev at han burde rekke siste toget fra København tilbake til [[Hornbæk]], «''men blir det Dem og meget lys og musikk og alt slikt så taper jeg nok besinnelsen nå igjen''». Han minnet henne om at han kunne være faren hennes. Jølsen hadde samme år utgitt sin andre roman ''Rikka Gan'', og familien hennes var nylig tvunget til å selge hjemmet sitt i Enebakk som hadde vært i slektens eie i nesten 300 år. I et brev fra 1909 tilstod Hamsun for [[Marie Hamsun|Marie]] at han hadde vært sin første kone [[Bergljot Bech]] utro mot slutten av 1904, og trolig var det nettopp med Jølsen. Om dette hadde han ingenting godt å si: «''Ingen kjærlighet, ingen sødme, bare fall. Og inni seg selv klysespytter man på seg baketter. (...) bare en uttømmelse.''»<ref>[[Ingar Sletten Kolloen]]: ''Hamsun, svermeren'' (s. 247-48), Gyldendal 2003, ISBN 82-05-30069-0</ref>

Det var ikke til å unngå at hennes brå død utløste spekulasjoner.<ref>Arnhild Skre konstaterer at det ikke ble foretatt [[obduksjon]], og diskuterer grundig mulige dødsårsaker og teorier i kapittelet «En plutselig, uheroisk død». Hun avviser klart at det kan ha vært tale om selvmord, som bl.a. Jens Bjørneboe trodde. Med hensyn til hendelsesforløpet, sier Skre at hun ''velger'' å stole på Jølsens første biograf, den nøkterne Antonie Tiberg. Jf. Skre 2009, s. 295 ff.)</ref> Ragnhild Jølsen er begravet mellom sine foreldre ved [[Enebakk kirke]], nær østveggen.

Ragnhild Jølsen hadde mange planer for sitt videre forfatterskap da hun døde, blant annet var hun i gang med en roman som skulle hete ''Den røde høst''. Til denne forelå det ved hennes død en disposisjon og to kapitler, «Haven» og «Vibe Vang». Med disse fragmentene som utgangspunkt har Kari Christensen bygd opp sin framstilling av Ragnhild Jølsens liv og diktning.<ref>Christensen (1989).</ref>