Redigerer Radesyke (avsnitt)

==Historikk==
Ordet «radesyke» betyr «stygg (eller ond) sykdom». Det er lite som tyder på at navnet var vanlig før på 1760-tallet.<ref name="LieOrigin2007" />{{rp|65}} En tidlig omtale var i ''[[Bragernes|Bragernæs]] Contributions [[regnskap|Regnskab]]'' fra [[1714]], der en person klaget over at nesen hans var ødelagt av radesyken. Her har det nok vært snakk om syfilis.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Bäst man andas, skall man dö» – sykdomsbeskrivelser i Carl Michael Bellmans diktning|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2002/12/medisinsk-historie/bast-man-andas-skall-man-do-sykdomsbeskrivelser-i-carl-michael-bellmans|dato=2002-12-10|fornavn=Are|etternavn=Brean|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2021-10-20}}</ref> Radesyken ble ansett som ett av Norges alvorligste helseproblemer fra den oppstod på 1700-tallet til den gradvis forsvant i første halvdel av 1800-tallet.<ref name="LieOrigin2007" />

Det er ikke kjent hvilken sykdom det dreide seg om, sammenlignet med medisinske [[diagnose]]r i [[2007]]. Det kan også ha vært ulike sykdommer som ble oppfattet som én og den samme. Første[[amanuensis]] i [[samfunnsmedisin]] [[Anne Kveim Lie]] har på grunnlag av de [[symptom]]ene som ble beskrevet, funnet mulig kandidater som hun nevner i sin [[doktorgrad]] om radesyken fra 2008.<ref name=LieDoktorgrad2008>{{cite book |last=Lie |first=Anne Kveim |year=2008 |title=Radesykens tilblivelse : Historien om en sykdom |trans-title=The Emergence of Radesyke. History of an illness |url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/30007 |language=no |location=Oslo |publisher=[[Universitetet i Oslo]] |postscript=. [Doktorgradsavhandling]}}</ref>{{rp|218}} Hennes sammenligning med senere sykdomsbeskrivelser viser at syfilis, [[non-venerisk treporiematose]] ([[yaws]] og [[bejel]]), [[lepra]] (spedalskhet), [[tuberkulose]], [[mykotoksikose]], [[Noma (sykdom)|noma]] og [[skjørbuk]] alle hadde mer eller mindre samme symptomer som nedtegnet for radesyke.<ref name=LieDoktorgrad2008/>{{rp|220}}

I [[1778]] ble det nedsatt en offentlig radesykekommisjon, og flere [[radesykehus]] ble opprettet.<ref name=LieOrigin2007/> I [[1822]] var det i alt 16 sykehus for pasienter med alvorlige hudlidelser, for det meste radesykehus med omkring tusen pasienter.<ref name=LieOrigin2007/> Sykehuset for venerisk sykdom som ble opprettet i [[Oslo|Christiania]] i [[1755]], fikk også ansvar for de radesyke. Mange radesykehus – blant annet i [[Flekkefjord]] fra [[1776]] – ble etter hvert omgjort til allmenne fylkessykehus. [[Kirurg]]en Hendrich Deegen (ca. [[1740]]–92) var den som planla og fikk bygd radesykehuset i Flekkefjord, og ble dets første lege. Han kom fra Rastede ved [[Bremen]] som den gang var dansk område, men hadde praktisert både som skipskirurg i [[Guinea]] og vært i russisk tjeneste. [[Danske kancelli]] ba ham sende 13 radesyke i ulike sykdomsstadier til Det Kongelige [[Frederiks Hospital]] i [[København]], der sykdommen ikke var kjent. Pasientene måtte tvinges om bord, og i København ble diagnosen endret: To fikk diagnosen lepra, en hadde [[eksem]], og en [[ødem]]. Resten fikk diagnosen syfilis. Fire av de 13 pasientene døde i København. Deegen mente pasientene ofte hadde en kombinasjon av skjørbuk og radesyke, og han konsentrerte seg da om skjørbuken først, med nærende kost som botemiddel. Ellers mente han at radesyken var et senstadium av syfilis, og at [[kvikksølv|mercurium]] var den beste medisin. Han skrev også mange ut som kurert, men i tillegg til sin årslønn på 200 [[riksdaler]] fikk han 8 riksdaler pr pasient som ble frisk - og bare 4 riksdaler for dem som ikke ble helbredet eller døde.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chirurgus Hendrich Deegen og radesykehuset i Flekkefjord|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2003/12/radesyken/chirurgus-hendrich-deegen-og-radesykehuset-i-flekkefjord|dato=2003-12-18|fornavn=Arthur|etternavn=Danielsen|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2021-10-20}}</ref>