Redigerer Radar (avsnitt)

==Radarens historie==
[[Hans Christian Ørsted]] oppdaget elektromagnetismen, som danner grunnlag for bruk av radiobølger, allerede i 1820. Ørsted viste i et eksperiment at når man sender strøm gjennom en ledning oppstår det magnetisme rundt om ledningen. 20 år senere viste [[Michael Faraday]] at det motsatte også er mulig, magnetisme kan generere strøm.

Først etter ytterligere 30 år hevdet [[James Clerk Maxwell]] i 1873 en teori at elektromagnetiske kraftfelt kan transporteres trådløst, men ingen aksepterte teorien før [[Heinrich Hertz]] beviste det noen år senere. [[Brandly]] videreutviklet Hertz' eksperimenter, men først i 1910 fikk [[Marconi]] sendt en radiobølge fra England til [[Newfoundland]]. Norge var imidlertid tidligere ute. Allerede i 1901 drev en med trådløs telegrafi i den norske marine i Ytre Oslofjord. Nord-Europas første faste trådløse telegrafiforbindelse ble etabler mellom [[Sørvågen]] og Røst i Lofoten i 1906. Etter det tok utviklingen av.

Radaren ble utviklet mellom de to verdenskrigene. I 1920 klarte man å sende en retningsbestemt radiobølge og få en målbar refleksjon tilbake fra et skip en [[nautisk mil]]  unna. Etter dette fikk man øynene opp for radarens bruksområder og i starten av 1930-årene hadde [[USA]], [[England]], [[Tyskland]] og [[Italia]] operative radarstasjoner på land. På slutten av 1930-årene tok utviklingen av på grunn av krigsfaren og ønsket om radar til luftvarsling.

Problemet med radar på skip var mye større, de første radarene var meget store og tunge og derfor uegnet til skipsbruk. Men i 1939 ble de første radarene installert på to store [[krigsskip]]. 
Under andre verdenskrig var det stort sett ubegrensede midler til  utvikling og radaren ble derfor raskt forbedret. Ved avslutningen av andre verdenskrig hadde stort sett alle skip (krigsskip) og mange fly installert radarutstyr. Skipene brukte radar til navigasjon og enkel styring av kanoner.

I dag brukes radar på svært mange områder, stort sett alle skip (til og med mange småbåter) er utstyrt med radar til navigasjon, og daglig kan man se regnvær på meteorologenes radarbilder. Militært brukes radaren stort sett over alt til varsling, målutvelgelse og målfølging, og selv missiler er ofte utstyrt med radar for å finne målet.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*