Redigerer Røykeforbud (avsnitt)

==Norge==
=== Etter 2000: Røykeforbud grunnet helsefare ===
[[Fil:Inga bergen2.jpg|thumb|Det var totalforbud mot røyking på [[Bryggen i Bergen]] alt i 1800-tallet. Her i [[2005]].{{foto|Meteorologisk Institutt}}]]
[[1. juni]] [[2004]] ble røykeforbudet innført i det offentlige rom i [[Norge]], medregnet spise- og utesteder. Røyking er tillatt på uteserveringer, men røyk må ikke sive inn i innendørs lokaler. [[e-sigarett|Elektroniske sigaretter]] omfattes av røykeforbudet.<ref>https://www.helsedirektoratet.no/tema/tobakk-royk-og-snus/roykeloven-regler-om-roykeforbud</ref>

Røykeforbudet skal også forhindre [[passiv røyking]], som er minst like skadelig som å røyke selv.<ref>«Passiv røyking er en kombinasjon av den røyken som kommer ut av den glødende delen av sigaretten, pipa eller sigaren, og den røyken som røykeren puster ut. Den røyken som kommer direkte ut i rommet, er mer giftig og skadelig enn den røyken som blir filtrert i lungene til røykeren og pustet ut.» Hentet fra [https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/passiv-royking-helseskader/]</ref>

=== 1800-tallet: Røykeforbud grunnet brannfare ===
Røykeforbud har også vært knyttet til [[brannfare]], ikke minst til sjøs. [[21. april]] [[1858]] nedla [[Drammen]] politikammer forbud mot røyking på gater, [[brygge]]r, [[trelast]]tomter og andre brannfarlige steder, samt i gårdsrom. Da [[Ole Bull]] besøkte byen, skrev politimester Christian Schive ut en bot på 32 [[skilling]] til ham for røyking i Drammens gater. Bull forklarte med et smil at han vanskelig kunne unnvære sin [[sigar]]: «For å spare så vel Dem som meg selv for mer bryderi, vil jeg gjerne betale ti [[daler]] for de sigarer jeg kommer til å røyke på gaten under mitt opphold i Drammen.»<ref>https://www.dt.no/nyheter/ole-bull-botelagt-for-a-ha-tent-en-sigar/s/2-2.1748-1.6061691</ref>

Også på [[Bryggen i Bergen]] og ved [[Muren i Bergen|Muren]] var røyking strengt forbudt. Ettersom Ole Bull ikke var rundhåndet nok med gratisbilletter til bergenspolitiet under åpningen av [[Den Nationale Scene|Norges første nasjonale teater]] i [[1850]], skrev de ut bøter når de tok ham med sigaren på disse stedene. Hans svigerinne Marie Bull fortalte at han hver gang betalte sin tidalers bot med [[ironi]]sk høflighet, mens han dampet på sigaren. Svigerinnen skrev at Bull til og med hadde moro av å gå rundt på Bryggen med en utent sigar i munnen for å drive ap med vakthavende betjent.<ref>[[Mentz Schulerud]]: «Takk for ilden!» i ''Blader av tobakkens historie'' (s. 59), [[Gyldendal norsk forlag]], ISBN 82-05-11016-6</ref>

[[Bergen politikammer]] rykket inn sin kunngjøring av [[11. januar]] [[1849]] i ''[[Bergen Adressecontoirs Efterretninger]]'': «Forbudet mod Cigarrygning i Gaderne indskjærpes herved; hvorhos bemærkes, at [[Bøter|Bøderne]] for Overtrædelse af dette Forbud tilfalde Anmelderen.» Boten gikk altså ikke i kommunekassen, men til den som rapporterte røykingen.<ref>[https://www.vigmostadbjorke.no/Erfaren-jomfru-ønskes-strax/I9788241916939 Håvard Mossige: «Erfaren jomfru ønskes strax», forlaget VigmostadBjørke] {{Wayback|url=https://www.vigmostadbjorke.no/Erfaren-jomfru-%C3%B8nskes-strax/I9788241916939 |date=20210612212052 }} ISBN 9788241916939</ref>

=== Christian 4.s røykeforbud ===
[[Christian 4.]] syntes ikke at han kunne forby røyking generelt i [[Danmark]], selv om han med tanke på brannfaren forbød røyking om bord i [[orlogsskip]]ene. I stedet trøstet [[gast]]er og [[offiser]]er seg med [[snus]] på hundevaktene. Derimot forbød Christian 4. røyking i [[Norge]]. I [[1632]] skrev han i ''Aabent Brev om Tubaksdrikken i Norge'' at «''eftersom os underdanigst andrages den store Skade, som Tubaksdrikken Undersaatterne udi vort Riige Norge tilføier, da haver Vi naadigst for godt anseet dets Indførsel at forbyde...''» Forbudet varte i 11 år, men [[smugling|smuglervirksomhet]] fikk majesteten til å ombestemme seg, og erstatte forbudet med høye [[avgift]]er.<ref>Mentz Schulerud: «Takk for ilden!» i ''Blader av tobakkens historie'' (s. 33)</ref>