Redigerer Røvær (avsnitt)

== Historie ==
Ingen er helt sikre på hvor navnet Røvær stammer fra. Man vet at "vær" stammer fra at øya var et fiskevær/fiskerihavn. Mens noen mener at første stavelsen Rø har med fargen rød å gjøre, og at det ofte er rød himmel ved solnedgang over øya. Noen tror det har med røyk å gjøre og sier at noen på fastlandet så røyk fra øya etter svartedauen og forsto det var folk i live. Og noen sier det kommer av gammelnorsk "rodharf" som betyr fiskehov.

Rundt om på øyene er det funnet flere mindre boplasser fra stein- og jernalderen. Det er også funnet flint og ei steinøks arkeologene sier skal være ca. 5000 år gammel. I 1988 var arkeolog Per Haavaldsen fra arkeologisk museum i Stavanger i Grønavikjo. Det ble funnet 14 hustufter, de eldste fra yngre jernalder. De synes å ha vært i bruk fra folkevandringstida og frem til tidlig middelalder. Folk har antakeligvis ikke bodd der hele året. Men brukte hyttene i fiskerisesongene, noe som viser at det også i forhistorisk tid har eksistert et organisert sesongfiske langs kysten. <ref>{{Kilde www|url=https://rovar.no/rovaers-historie/|tittel=Røværs historie|besøksdato=2021-03-23|språk=nb-NO|verk=Røvær}}</ref>

Folketellingen i 1701 står Røvær oppført med fem menn mellom 20-70 år og tre gutter mellom 2 og 11 år. Jenter og kvinner ble ikke telt. Det lave folketallet holdt seg fram til midten på 1800-tallet da folketallet i Norge steg kraftig. Svært godt sildefiske på sørvestlandet i denne perioden gjorde at flere valgte å bosette seg her. På det meste kunne det være så mange som 20&nbsp;000 fiskere stasjonert på øya under fiske. Uten toalett og utilstrekkelig med vann kunne dette føre til en del problemer. Mellom 1850 og 1900 skjedde det en rekke forandringer. Flere store sjøhus ble satt opp for salting av sild. Det var også flere butikker på øya og bakeri. I 1848 fikk Røvær posttjeneste i sildetiden 1. januar-15. mars. Men denne ble lagt ned 4. feb 1850. Først 1. juli 1887 åpent postkontor på Røvær. Kanalen mellom Røvær og Urd som forbinder ankerplassene Bekkarvik og Suggevågen ble utbedret og gravd dypere og breiere for å passe de større fiskeskøytene. I 1892 ble bedehuset på Røvær bygget. Det var finansiert av fiskerfondet. Telegraflinjen Haugesund-Røvær sto ferdig i slutten av juli 1866. Telegrafen hadde varierende åpningstid. Den åpnet mellom 7. og 19. januar og stengte mellom 16. mars og 10. april, alt ettersom når silden kom. I 1902 blir det telefonstasjon på øyen og telegrafen blir nedlagt i 1909. I 1906 ble det bestemt at det skulle bygges skole og lærerbolig sammen. Før dette hadde lesesalen i bedhuset blitt brukt til skole.

=== [[Røværulykken]] ===
Den 13. oktober 1899 var det en stor ulykke<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/f154ac1a51d8c614df350794dd957160?lang=no|tittel="Adle e' gåne" : nedtegnelser om tragedien som rammet øysamfunnet Røvær, fredag, den 13. oktober 1899 - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-03-23|verk=www.nb.no}}</ref> som rammet øysamfunnet og gjorde øyas navn kjent utover hele landet. Av øyas om lag 130 innbyggere, omkom 30 på vei hjem fra en begravelse på Udland kirkegård i Skåre kommune (nå Haugesund). Da båten ble tatt av en plutselig uvær. Også på Titran kom uværet brått på og mange fiskere der mistet livet i [[Titranulykken|titran-ulykken]]. På Røvær satt 12 enker med 36 farløse, ukonfirmerte barn igjen. Nesten alle på øya mistet noen av sine. Hele landet ble mobilisert da de hørte om ulykken, og pengeinnsamlinger ble satt i gang for å støtte de gjenværende enker og barn. 

=== [[Andre verdenskrig|2. verdenskrig]] ===
Tor Otto Gautesen var født og oppvokst på Røvær. Han falt 9. april ombord på PS [[Eidsvold-klassen|Eidsvold]] i [[Slaget om Narvik|slaget ved Narvik]]. Han ble bara 20 år gammel. Etter krigen ble det reist et minnesmerke som står ved bedhuset i dag. På øyas høyeste topp, Bråvarden på 43 moh, ble det bygget en utkikks-bunker og bolig til tyske soldater under krigen. Her var det satsjonert 8 mann fra august 1940. De fulgte med på skips- og flytrafikken på sletta og vest i havet og hadde radiokontakt med Hagland-festning som ligger nord i Haugesund med flere kanonstillinger. 13. mars 1945 ble det tyske dampskipet DS Paris senket sør for Røvær mellom Bjørkevær og Kvaløy. 3 norske MTBer var sendt på oppdrag fra [[Shetland]]. MTB 715 fikk motorproblemer. Dermed var det bare MTB 717 med kapteinløytnant Herlofsen og MTB 711 med løytnant Sveen igjen. De oppdaget en tysk konvoi med Paris som eskorte skip. Den var på vei ut fra Haugesund og på vei vest av Karmøy ettersom Karmsundet var minelagt. Begge MTBene fyrte av torpedoer da avstanden var nede i 1000 meter. Men kun MTB 771 med Sveen traff og D/S Paris eksploderte. Av de 180 om bord omkom 104 (en kilde sier 86).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1cdf7b19dd8e717ff89d4c2637fda562?lang=no|tittel=Angrep i skjærgården : norske motortorpedobåters operasjoner fra Shetland 1941-1945 - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-03-23|verk=www.nb.no}}</ref>

=== Efterkrigstiden ===
Befolkningen nådde en topp rundt 1950, da var det ca. 170 fastboende på Røvær. Så minket sildefisket. Båter ble solgt, flere familier flyttet og siden den gang har folketallet uunngåelig variert med jevne mellomrom. I 1955 stod broen mellom Røvær og Urd ferdig. Da slapp alle som bodde på Urd å måtte gå i båt for å komme seg til skolen og butikken.