Redigerer Rørledning (avsnitt)

== Kjente rørledninger ==

Kjente rørledninger går fra Alaska gjennom Canada og til USA. 

Olje fra oljefelt i [[Iran]] og [[Irak]] føres via rørledning til Persiabukten. 

Den første oljerørledningen mellom Russland og Kina ble åpnet [[1. januar]] [[2011]]. Oljerørledningen har en lengde på 2.694 kilometer på den russiske side av grensen og 930 kilometer på kinesisk side. Den går fra Øst-Sibir til nordøstlige Kina. Oljerørledningen kan frakte 30 millioner tonn olje i året. Kinas president Hu Jintao og hans russiske kollega Dmitrij Medvedev sto for åpningen.<ref>[http://www.hegnar.no/bors/energi/article539724.ece Oljerørledning til Kina] Hegnar online</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-12103865 Russia-China oil pipeline opens] BBC News</ref>

Olje og gass fra [[Russland]] føres via rørledning til Europa gjennom [[Druzjbarørledningen]]. Alle oljerørledninger i Russland er eid av det statlige selskapet [[Transneft]]. Verdens største produsent av olje og gass, Russland, er sterkt vestvendt i sin energieksport. I 2003 gikk all gasseksport og 88% av oljeeksporten til europeiske kjøpere. Det finnes ulike planer for bygging av oljerørledning til [[Barentshavet]], men per 2006 er disse planene kun på tegnebrettet. Det russiske transportministeriet forventer å eksportere om lag 600 millioner tonn olje i 2010. Det er usikkert hvor mye av dette vil gå sjøveien og hvor mye av oljen som vil bli skipet ut fra Barentshavet.

[[Sovjetunionen]] bygget et omfattende rørledningsnett for å føre olje og gass fra landene rundt [[Det kaspiske hav]], fra Orenburg og fra [[Vest-Sibir]] til et stort vestlig hjemmemarked og eksportmarked. Dette var vital infrastruktur for utvikling og samhold i Sovjetunionen, og etter unionens oppløsning har rørledningstransporten stort sett blitt opprettholdt. 

[[Russland]], [[Hellas]] og [[Bulgaria]] er blitt enige om å sette i gang byggingen av en oljerørledning mellom [[Svartehavet]] og [[Egeerhavet]] i løpet av året 2007. Ledningen skal gå fra den bulgarske havnen Burgas til den greske havnen Alexandroupolis ved Egeerhavet.

[[Kasakhstan]] har rørledning vestover til Europa. I 1999 kom [[Statoil]] og [[BP]] i gang med ordinær oljeproduksjon og la samtidig frem planer om å bygge en oljerørledning til [[Middelhavet]] via [[Tyrkia]].

Første oljerørledning [[Kasakhstan]]-[[Kina]] åpnet 2007. Det er den første ledningen som går østover fra Kasakhstan, som til nå har solgt all sin olje til Vesten. Og det er den første oljen som leveres til Kina pr. rørledning. For [[Russland]]s vedkommende er rørledningen en del av landets østlige økonomiske politikk, som blir stadig viktigere for Moskva. Også Moskva kan i prinsippet bruke rørledningen til å levere olje til Kina, da et helt nettverk av rørledninger knytter sammen Russland og Kasakhstan. Kina og Kasakhstan offentliggjorde nylig planer om å legge en gassrørledning parallelt med oljerørledningen. Den nesten 1 000 kilometer lange ledningen skal levere 20 millioner tonn olje årlig til [[Xinjiang]] [[Uygur]]-provinsen i Kina. Oljeleveranser til Kina kan vise seg svært lønnsomme. Landet trenger inntil 150 millioner tonn årlig, og brukte 50 milliarder dollar på oljeimport i 2005. Russland har passert [[Saudi-Arabia]] som verdens største hydrokarbonleverandør. Russlands nabo Kina må importere 80 prosent av oljen på kjøl gjennom [[Malakkastredet]], og for det meste fra [[Midtøsten]]. 

Den planlagte [[Oljerørledningen fra Øst-Sibir til Stillehavet|Stillehavsrørledningen]], eller rettere en grein av den som skal levere olje fra Øst-[[Sibir]] til den nordøstlige delen av Kina, er viktig for russisk oljesektor. Det er et gigantisk prosjekt som krever felles investeringer både i rørledningen og i oljeleting i Øst-Sibir. Traseen ble nylig fastlagt, og den går på betryggende avstand fra den ømfintlige Baikal-sjøen.